Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
69 treff

Bokmålsordboka 69 oppslagsord

nedsette

verb

Betydning og bruk

  1. særlig brukt i perfektum partisipp: sette ned, redusere
    Eksempel
    • boten ble nedsatt til det halve
    • brukt som adjektiv:
      • sterkt nedsatte priser;
      • ha nedsatt syn
  2. Eksempel
    • nedsette en komité
Artikkelside

sterk

adjektiv

Opphav

norrønt sterkr

Betydning og bruk

  1. som har stor kraft;
    Eksempel
    • være sterk i armene;
    • en sterk mann;
    • bilen har sterk motor;
    • du er sterkere enn meg;
    • hun er sterkest i beina
  2. som tåler mye, varer lenge;
    solid, holdbar
    Eksempel
    • en sterk kjetting;
    • sterke sko
  3. Eksempel
    • en sterk stat;
    • opposisjonen er sterk
  4. Eksempel
    • ha en sterk vilje;
    • være sterk i troen;
    • ha en sterk vilje
  5. med stor innvirkning;
    handlekraftig
    Eksempel
    • hun er regjeringens sterke kvinne
  6. Eksempel
    • bruke sterke midler;
    • sterke ord
  7. Eksempel
    • være i sterk sinnsbevegelse;
    • komme i sterk fart;
    • stå i sterk kontrast til hverandre;
    • filmen har en del sterke scener
  8. kraftig, intens
    Eksempel
    • en sterk lyd;
    • sterk varme
    • brukt som adverb:
      • det regnet sterkt;
      • ha sterkt blå øyne;
      • prisene er sterkt nedsatt;
      • føle sterkt for noe
  9. flink, god
    Eksempel
    • være sterk i regning;
    • en sterk løper;
    • gå et sterkt løp
  10. med kraftig smak, lukt eller virkning
    Eksempel
    • sterk kaffe;
    • sterkt brennevin
  11. i grammatikk: uten ending i grunnform eller bøyning;
    til forskjell fra svak (9)

Faste uttrykk

  • sterk bøyning
    om verb i germanske språk: bøyning uten tillagt endelse i preteritum, ofte med vokalendring i rotstavelsen;
    jamfør svak bøyning
    • verb som ‘grine’ og ‘bite’ har sterk bøyning
  • sterk side
    god egenskap
    • scenografien er en sterk side ved forestillingen;
    • kommunikasjon er ikke vår sterkeste side
  • sterke saker
    1. alkohol eller andre rusmidler
    2. noe som vekker oppsikt eller er sjokkerende
      • seks mål på bortebane er sterke saker
  • sterke verb
    i germanske språk: verb som danner preteritum uten bøyningsendelse, ofte med vokalendring i rotstavingen;
    til forskjell fra svake verb
    • 'grine' og 'bite' er eksempler på sterke verb
Artikkelside

gå-sakte-aksjon

substantiv hankjønn

Opphav

etter engelsk go slow

Betydning og bruk

arbeid i nedsatt tempo som middel i en arbeidskonflikt
Artikkelside

transetilstand

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

tilstand der bevisstheten er mer eller mindre nedsatt, framkalt av suggesjon, ekstatiske ritualer, rusmidler eller lignende;
Eksempel
  • hun var i transetilstand under hele seansen
Artikkelside

transe 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk, fra gammelfransk transir ‘dø’; opphavlig latin transire ‘gå over’, av trans ‘over, hinsides’ og ire ‘gå’

Betydning og bruk

tilstand der bevisstheten er mer eller mindre nedsatt, framkalt av suggesjon, ekstatiske ritualer, rusmidler eller lignende
Eksempel
  • gå inn i en dyp transe;
  • blikket hennes var tomt, som om hun var i transe
Artikkelside

funksjonsnedsettelse

substantiv hankjønn

funksjonsnedsetting

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

redusert evne til å fungere i hverdagen eller arbeidslivet, enten fysisk, psykisk eller sosialt;
Artikkelside

synshemmet, synshemma

adjektiv

Betydning og bruk

som har nedsatt syn
  • brukt som substantiv:
    • tilrettelegging for synshemmede
Artikkelside

funksjonsfrisk

adjektiv

Betydning og bruk

Eksempel
  • han satt tre år i rullestol før han ble funksjonsfrisk
  • brukt som substantiv:
    • i konkurransen deltar både funksjonshemmede og funksjonsfriske
Artikkelside

vanfør

adjektiv

Opphav

av van- og før (1

Betydning og bruk

utdatert betegnelse for nedsatt fysisk funksjonsevne;
Artikkelside

ufør

adjektiv

Opphav

jamfør før (1

Betydning og bruk

  1. ikke i stand til (å utføre noe bestemt);
    ikke kapabel;
    uskikket;
    jamfør arbeidsufør
    Eksempel
    • han er ufør til sitt nåværende arbeid
  2. som på grunn av sykdom eller skade har varig nedsatt funksjonsevne
    Eksempel
    • han har blitt ufør
    • brukt som substantiv:
      • folketrygdens ytelser til uføre
Artikkelside

Nynorskordboka 0 oppslagsord