Bokmålsordboka
ufør
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| ufør | uført | uføre | uføre |
Betydning og bruk
- som på grunn av sykdom eller skade har varig nedsatt funksjonsevne
- ikke i stand (til noe), uskikket
Eksempel
- arbeidsufør