Bokmålsordboka
ufør
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn  | intetkjønn | bestemt form | |
| ufør | uført | uføre | uføre | 
Opphav
jamfør før (1Betydning og bruk
Eksempel
- han er ufør til sitt nåværende arbeid
 
- som på grunn av sykdom eller skade har varig nedsatt funksjonsevne
Eksempel
- han har blitt ufør
 
- brukt som substantiv:
- folketrygdens ytelser til uføre