Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
272 treff

Bokmålsordboka 115 oppslagsord

minne 2

verb

Opphav

norrønt minna; av minne (1

Betydning og bruk

få til å huske eller tenke på
Eksempel
  • minn meg på at jeg skal ringe til henne;
  • smaken minner om jordbær;
  • den musikken minner meg om høst
Artikkelside

minne 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt minni

Betydning og bruk

  1. evne til å minnes;
    Eksempel
    • ha dårlig minne;
    • episoden bet seg fast i minnet
  2. noe en husker
    Eksempel
    • ha gode minner;
    • friske opp igjen gamle minner;
    • den kvelden ble et minne for livet;
    • lyse fred over noens minne
  3. ting som minner en om en person, en begivenhet eller lignende
    Eksempel
    • dette bildet skal du få til minne om meg;
    • ruinene er et minne om krigen;
    • en tale til minne om den avdøde

Faste uttrykk

  • ha i friskt minne
    huske noe godt
  • i manns minne
    så langt tilbake som folk kan huske
  • legge seg på minne
    sette seg fore å huske noe
Artikkelside

steinstøtte

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • stå som en steinstøtte
  2. minnestøtte av stein
    Eksempel
    • det ble reist en steinstøtte til minne om hendelsen
Artikkelside

holde i ære

Betydning og bruk

vise stor respekt;
Se: ære
Eksempel
  • vi holder hans minne høyt i ære
Artikkelside

ære 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt æra; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. hederlig omdømme;
    Eksempel
    • vinne ære;
    • redde sin ære som idrettsnasjon;
    • det står mye heder og ære på spill;
    • bragden gir henne mye ære og berømmelse
  2. tegn på anerkjennelse eller påskjønnelse;
    Eksempel
    • det var en stor ære å få prisen;
    • hun hadde den ære å få tale med kongen;
    • få den tvilsomme æren av å bli utnevnt til syndebukk
  3. følelse av egen aktelse og verdighet;
    Eksempel
    • slummen er til liten ære for byen;
    • gå noens ære for nær;
    • legge sin ære i noe;
    • dø med æren i behold;
    • krenke noens ære;
    • bli tilkjent erstatning for tapt ære
  4. Eksempel
    • ikke ha ære i livet;
    • jeg ser på meg selv som en mann av ære
    • i høytidelige forsikringer eller løfter:
      • jeg lover på min tro og ære
  5. handling eller oppgave (på vegne av eller til ære for noen)
    Eksempel
    • gjøre noen en ære;
    • verten fikk æren av å takke for maten

Faste uttrykk

  • gjøre ære på
    rose eller hylle (noen)
    • gjøre ære på morens ettermæle;
    • da han sluttet i jobben, ble han gjort ære på av sine kollegaer
  • gå på æren løs
    ramme eller krenke noens ærefølelse
    • fattigdommen går på æren løs
  • ha/få æren for
    være den som bør roses for (noe)
    • hun har mye av æren for suksessen;
    • treneren skal få æren for seieren
  • holde i ære
    vise stor respekt
    • vi holder hans minne høyt i ære
  • på ære og samvittighet
    brukt som høytidelig forsikring
    • jeg lover på ære og samvittighet at jeg skal komme
  • til ære for noen
    for å hedre eller hylle noen
    • reise et monument til ære for krigens ofre;
    • opprette en pris til ære for en folkekjær forfatter
  • vise noen den siste ære
    være til stede i noens begravelse
  • ære være
    brukt for å uttrykke stor takk eller heder til noen
    • ære være politikere som klarer å tenke langsiktig;
    • ære være de frivillige som alltid stiller opp
Artikkelside

ære 2

verb

Opphav

norrønt æra; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. vise stor respekt eller anerkjennelse;
    Eksempel
    • han æret gjesten ved å holde en stor middag for henne;
    • æres den som æres bør;
    • ære noens minne
    • brukt som adjektiv:
      • ærede forsamling!
      • vi må varte opp våre ærede gjester
  2. holde hellig;
    Eksempel
    • elske og ære Herren;
    • en skal elske og ære sin ektemake
Artikkelside

vemodsfylt

adjektiv

Betydning og bruk

preget av vemod;
Eksempel
  • et vemodsfylt minne
Artikkelside

rosentre, rosetre

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. stor rosebusk eller ved fra denne
  2. treslag med duft eller farge som kan minne om roser
Artikkelside

-aktig

adjektiv

Opphav

av lavtysk -achtig

Betydning og bruk

suffiks som danner adjektiv for det å minne om, men ikke være helt lik det som førsteleddet betegner;
i ord som blåaktig, gutteaktig og tyvaktig;
Artikkelside

dyrebar

adjektiv

Opphav

fra lavtysk; av dyr (2

Betydning og bruk

Eksempel
  • redningsmannskapene tapte dyrebare minutter da de kjørte feil;
  • det er et dyrebart minne for meg
Artikkelside

Nynorskordboka 157 oppslagsord

minne 2

minna

verb

Opphav

norrønt minna; av minne (1

Tyding og bruk

få ein til å hugse eller tenkje på;
vekkje minnet om
Døme
  • minn meg på at eg skal betale rekninga;
  • den fargen minner meg om haust

Faste uttrykk

  • minne seg
    dukke fram;
    melde seg att
    • sjukdomen minte seg seinare
Artikkelside

minne 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt minni

Tyding og bruk

  1. evne til å minnast;
    Døme
    • ha godt minne;
    • sitere noko frå minnet;
    • hendinga beit seg fast i minnet
  2. noko ein minnest
    Døme
    • ha gode minne;
    • friske opp att gamle minne;
    • den kvelden vart eit minne for livet;
    • lyse fred over minnet til nokon
  3. noko som minner ein om ein person, ei hending eller liknande
    Døme
    • dette biletet skal du få til minne om meg;
    • ruinane er eit minne om krigen;
    • ei tale til minne om den avlidne

Faste uttrykk

  • dra seg til minnes
    hugse på, minnast
  • gå av minne
    bli gløymd
  • ha i friskt minne
    hugse noko godt
  • i manns minne
    så langt tilbake som folk kan hugse
  • leggje seg på minne
    setje seg føre å hugse noko
Artikkelside

zeugma

substantiv inkjekjønn

Uttale

seu´gma, søy´gma eller  sæu´gma

Opphav

frå gresk ‘samband’

Tyding og bruk

stilfigur som går ut på å sideordne to ledd som ikkje er vanlege å sideordne grunna semantiske eller syntaktiske skilnader
Døme
  • 'reise heim med bil og gode minne' er eit døme på zeugma
Artikkelside

bleik

adjektiv

Opphav

norrønt bleikr

Tyding og bruk

  1. med svak farge;
    Døme
    • det bleike lyset frå ei lyspære
    • brukt som adverb
      • bleikt rosa
  2. om andletsfarge: kvit, blodlaus
    Døme
    • bleik som eit lik
  3. uvillig til å vere med;
    Døme
    • kom igjen og ikkje ver bleik!
  4. svak, kraftlaus
    Døme
    • ein bleik innsats
  5. vag, utydeleg
    Døme
    • ha eit bleikt minne om noko

Faste uttrykk

  • bleik om nebbet
    om andletsutrykk: redd og rådvill
Artikkelside

utæva

adjektiv

Opphav

av ut og eit ord i samanheng med æve

Tyding og bruk

Døme
  • utæva jord;
  • utæva minne
Artikkelside

dunkel

adjektiv

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. halvmørk
    Døme
    • dunkelt lys
  2. Døme
    • ha eit dunkelt minne om noko;
    • dunkle kjelder
Artikkelside

-aktig

adjektiv

Opphav

av lågtysk -achtig

Tyding og bruk

suffiks som lagar adjektiv for det å minne om, men ikkje vere heilt lik det som førsteleddet nemner;
jamfør samansetningar med liknande og voren
Artikkelside

bukk 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt bukkr

Tyding og bruk

  1. hann av somme dyreslag, særleg av geit, sau, rein og rådyr
  2. brukt som etterledd i nedsetjande nemningar
  3. innretning som står på bein (og som kan minne om ein bukk (1, 1))
    Døme
    • bordplata låg på bukkar;
    • køyre bilen opp på bukken
  4. gymnastikkapparat på fire bein til å hoppe over
    Døme
    • kasse, hest og bukk;
    • ho gjorde fleire forsøk på å kome seg over bukken i gymmen
  5. fremste slede i geitdoning
  6. brukt som etterledd i namn på visse biller

Faste uttrykk

  • hoppe bukk
    hoppe skrevs over ein framoverbøygd person
    • gutane hoppar bukk
  • hoppe bukk over
    ikkje ta omsyn til;
    utelate
    • dei har hoppa bukk over avtala
Artikkelside

rosetre

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. stor rosebusk eller ved frå denne
  2. treslag med duft eller farge som kan minne om roser
Artikkelside

heilag

adjektiv

Opphav

norrønt heilagr; samanheng med heil (1

Tyding og bruk

  1. som er knytt eller vigd til eller står nær guddomen;
    som er føremål for religiøs vørdnad eller dyrking;
    opphøgd over alt verdsleg;
    Døme
    • heilage Gud;
    • Den heilage ande;
    • den heilage skrifta;
    • heilage bøker;
    • heilage kyr;
    • Olav den heilage;
    • den heilage Birgitta;
    • stå på heilag grunn;
    • få sjå det heilage landet
  2. verdifull, dyrebar, umisseleg
    Døme
    • eit heilagt minne
  3. Døme
    • det er mi heilage overtyding
    • brukt som adverb
      • love noko dyrt og heilagt
  4. Døme
    • i heilag vreide

Faste uttrykk

  • det aller heilagaste
    • det inste rommet i Salomos tempel i Jerusalem, der paktas ark stod
    • rom med det mest verdifulle;
      bestestova, kontoret til sjefen eller liknande
      • bli med inn i det aller heilagaste
  • halde heilag
    vie til gudsdyrking;
    syne audmykt framfor
    • halde kviledagen heilag
  • heilag krig
    krig som blir ført av religiøse grunnar
    • kalifen erklærte heilag krig mot dei vantru
Artikkelside