Avansert søk

5 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

menge

verb

Opphav

fra lavtysk

Faste uttrykk

  • menge seg
    ha hopehav med;
    være sammen med
    • menge seg med massene;
    • han ville ikke menge seg med dem

menge seg

Betydning og bruk

ha hopehav med;
være sammen med;
Sjå: menge
Eksempel
  • menge seg med massene;
  • han ville ikke menge seg med dem

gemeng

substantiv intetkjønn

Opphav

fra tysk; beslektet med menge

Betydning og bruk

håndgemeng, handgemeng

substantiv intetkjønn

Opphav

fra tysk , opprinnelig ‘blanding av hender’; jamfør menge

Betydning og bruk

Eksempel
  • demonstrasjonen endte i håndgemeng

Nynorskordboka 1 oppslagsord

mengje, menge

mengja, menga

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. blande, røre (i hop)
    Døme
    • mengje mjølet med vatn;
    • mengje i hop;
    • mengje saman

Faste uttrykk

  • mengje seg
    ha hopehav med, vere saman med
    • han ville ikkje mengje seg med dei andre gjestene