Avansert søk

169 treff

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

mening, meining

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av mene

Betydning og bruk

  1. tanke, innhold, betydning (i et ord, en ytring, en handling eller lignende);
    sammenheng, plan, hensikt
    Eksempel
    • skjønne meningen i det som blir sagt;
    • er det meningen at det skal være slik?
    • det som gir livet mening;
    • ta alt i beste mening;
    • det er vel en mening med det;
    • det var ikke meningen å skremme deg;
    • det er meningen å rive denne veggen
  2. oppfatning, overbevisning;
    Eksempel
    • skifte mening;
    • etter min mening;
    • det er min oppriktige mening;
    • gjøre seg opp en mening om noe;
    • det er bare én mening om den saken

Faste uttrykk

  • delte meninger
    ulike, ofte motsatte, meninger
    • det er delte meninger om saken
  • meningers mot
    egne, sterke meninger
    • hun har alltid hatt sine meningers mot

Nynorskordboka 168 oppslagsord

meining

substantiv hokjønn

Opphav

av meine

Tyding og bruk

  1. tanke, innhald, tyding (i eit ord, ei ytring, ei handling eller liknande);
    samanheng, plan, føremål
    Døme
    • skjøne meininga i det som blir sagt;
    • i vid meining;
    • finne ei meining i tilværet;
    • det er inga meining i slikt!
    • er det meininga at eg skal vere med?
    • gjere noko i beste meining
  2. oppfatning, overtyding;
    Døme
    • seie meininga si;
    • gjere seg opp ei meining om noko;
    • det er berre éi meining om det

Faste uttrykk

  • delte meiningar
    ulike, ofte motsette, meiningar
    • det er delte meiningar om den saka
  • meiningars mot
    eigne, sterke meiningar
    • ei sterk kvinne med meiningars mot

gisse 2

gissa

verb

Opphav

samanheng med gjete (2

Tyding og bruk

kome med ei meining ut frå sannsyn eller tru eller rein slump;
Døme
  • gisse gåter;
  • han gissa seg fram til svaret;
  • kan du gisse kven det er?

eigen

determinativ

Opphav

norrønt eiginn; opphavleg perfektum partisipp av eige (2

Tyding og bruk

  1. som (berre) høyrer til, vedkjem eller skriv seg frå ein sjølv;
    som ein sjølv høyrer til;
    personleg
    Døme
    • min eigen unge;
    • vårt eige land;
    • gå i sine eigne tankar;
    • ikkje vite sitt eige beste;
    • det var hans eigen feil;
    • gå mot sitt eige parti;
    • gjere noko på eige ansvar;
    • sjå noko med eigne auge
    • brukt som substantiv
      • tale til sine eigne;
      • krinse om sitt eige;
      • det er av sine eigne ein skal ha det
  2. som ein har for seg sjølv;
    Døme
    • ha sitt eige rom;
    • ha eigen inngang til hybelen;
    • ha si eiga meining om noko;
    • gå sin eigen veg;
    • det er eigne reglar for dette;
    • landet fekk sin eigen konge;
    • bygda vart eigen kommune
  3. Døme
    • ha eit eige lag med barn;
    • ein eigen sjarm;
    • ein eigen dåm

meiningars mot

Tyding og bruk

eigne, sterke meiningar;
Sjå: meining, mot
Døme
  • ei sterk kvinne med meiningars mot

synspunkt

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter tysk

Tyding og bruk

  1. standpunkt (1) som ein går ut ifrå når ein ser på eller dømer om ei sak;
    Døme
    • frå eit politisk synspunkt
  2. meining, oppfatning, skjøn
    Døme
    • kome med nye synspunkt på saka

synsmåte

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

måte å sjå på eller dømme om ei sak på;
meining, oppfatning (2), skjøn

stivsinna

adjektiv

Tyding og bruk

som ikkje er villig til å endre meining;

stivnakka

adjektiv

Tyding og bruk

som ikkje er villig til å endre meining;
Døme
  • ho er kjend for å vere sær og stivnakka

heterodoks

adjektiv

Opphav

av gresk doksa ‘meining’

Tyding og bruk

som vik av frå den offisielle kyrkjelæra;
motsett ortodoks (1)

slentre

slentra

verb

Opphav

truleg lågtysk; jamfør slendrian

Tyding og bruk

gå makeleg og avslappa;
Døme
  • vi berre slentra rundt utan mål og meining