Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 37 oppslagsord

leir

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk; samme opprinnelse som læger

Betydning og bruk

område med telt, brakker eller lignende som midlertidig oppholdssted
Eksempel
- ro i leiren;
- ligge i leir;
- slå leir
- - fangeleir
  - flyktningleir
  - konsentrasjonsleir
  - militærleir
opphold, samling der en bor i leir (1) og driver med forskjellige aktiviteter
Eksempel
- reise på leir;
- arrangere leir
- - konfirmantleir
  - speiderleir
  - treningsleir
krets (2), parti (4), fraksjon (1)
Eksempel
- stå med ett bein i hver leir;
- de konservatives leir;
- bygdefolket var delt i to leirer

Faste uttrykk

liv i leiren
liv og oppstyr i flokken

Artikkelside

leire 2

verb

Betydning og bruk

danne leir (1);
telte (1)
Eksempel
- soldatene leiret seg utenfor byen
slå seg ned
Eksempel
- leire seg midt i parken

Artikkelside

leire 3

verb

Opphav

av leire (

Faste uttrykk

leire seg
om jord, grus og lignende: avsette seg i lag
grusen leiret seg langs sjøkanten

Artikkelside

slå 2

verb

Opphav

norrønt slá

Betydning og bruk

brått føre en hånd eller noe en holder (med stor kraft) mot noe eller noen og treffe;
dunke eller støte til noe (så det smeller);
hamre, banke
Eksempel
- hun slo meg i ansiktet;
- de har slått ham helseløs;
- han slår neven i bordet;
- slå hesten med svepe;
- slå noe i stykker;
- slå i en spiker;
- slå asken av sigaretten
ufrivillig støte kraftig mot noe (og få vondt eller bli skadet)
Eksempel
- hun har falt og slått hodet;
- slå seg fordervet
vinne over;
beseire
Eksempel
- fienden er slått;
- han slo alle konkurrentene i hekkeløpet
påvirke med maktmiddel;
tvinge, presse
Eksempel
- slå angrepet tilbake;
- de slo fienden på flukt
ramme med sykdom, ulykke eller lignende;
ha kraftig virkning på kropp eller sanser
Eksempel
- bli slått av en ulykke;
- et teaterstykke som virkelig slår
brått få til å innse;
jamfør slående
Eksempel
- det slo meg at dette var noe å satse på;
- en plutselig tanke slår ham
skjære eller kutte gress, korn eller lignende med redskap som ljå, slåmaskin eller gressklipper
Eksempel
- slå gresset med ljå;
- de har slått enga
gjøre slaglignende bevegelser som lager smell eller annen lyd;
dunke, slamre, brake;
klinge, spille;
blaffe;
pulsere
Eksempel
- vinduet står og slår;
- tordenen slo;
- klokka slår;
- slå takten;
- slå alarm;
- slå på tromme;
- seilene slo friskt i vinden;
- hjertet slo hardt og fort
gjøre ett eller flere rykk, sleng eller kast med en kroppsdel
Eksempel
- fuglen slår med vingene;
- hesten slo bakut
trykke eller hamre på et apparat eller instrument
Eksempel
- slå inn 200 kr på kassaapparatet;
- slå hardt på tangentene
lage eller få i stand ved å hamre og banke
Eksempel
- slå en tunnel;
- slå leir
sprenge, trenge
Eksempel
- granatene slo gjennom jordvollen
lage en bestemt form på noe ved å knytte, bende, streke opp eller lignende
Eksempel
- slå krøll på halen;
- slå knute på seg;
- slå en knute;
- jeg slo en sirkel rundt Bergen på kartet
binde, legge, slenge eller kaste noe rundt noe
Eksempel
- slå papir rundt noe;
- slå et tau rundt seg;
- han slo armene rundt halsen på hesten
helle væske eller masse med en brå bevegelse;
tømme
Eksempel
- slå en bøtte vann på varmen;
- slå i seg en dram
bevege noe brått så det kommer i en ny stilling
Eksempel
- slå øynene ned;
- slå døra igjen
styrte, strømme, komme farende (brått og med kraft)
Eksempel
- bølgene slo over båten;
- regnet slår mot vinduet;
- flammene slo i været;
- en rar lukt slår mot oss

Faste uttrykk

slå an
bli populær;
fenge
teknologi som slår an
slå an på
flørte med
slå av
- stanse apparat, innretning eller motor ved å trykke eller vri på bryter, tast eller lignende;
  skru av
  slå av lyset;
  de slo av tv-en;
  jeg har slått av motoren
- brukt i uttrykk for å prate, vitse, skrøne og lignende
  slå av en prat;
  han smilte og slo av en spøk
slå av på
gjøre mindre i størrelse, tall eller intensitet;
redusere, minke
slå av på farten;
slå av på prisen;
de har slått av på kravene
slå bort
ikke ville snakke om eller tenke på
hun slo det bare bort med en spøk
slå et slag for
gå energisk inn for;
kjempe for
slå et slag for kortreist mat
slå fast
konstatere
slå feil
mislykkes
slå fra seg
- forsvare seg
- slutte å tenke på
slå frampå om
ymte om;
begynne å snakke om;
nevne
slå følge
gå eller reise sammen
de slo følge hjem;
hun slår følge med kjæresten
slå gjennom
bli anerkjent (som kunstner, forfatter eller lignende)
bandet slo gjennom internasjonalt i fjor
slå i hjel
- drepe
- bli kvitt;
  få unna
  slå i hjel tiden med dataspill
slå inn
- knuse eller ødelegge med et kraftig slag innover
  slå inn døra
- om dør, vindu og lignende: svinge innover
  dører som slår inn
- velte eller strømme inn i eller over noe
  bølgene slo inn i båten;
  røyken slår inn i rommet
- begynne plutselig og voldsomt;
  bryte løs
  finanskrisen slo inn i 2008
- taste inn
  slå inn prisen
slå inn på
begynne med
slå inn på noe annet
slå lag med
gå sammen med
slå ned
- slå en person så hardt at hen går over ende og blir skadd
  han ble slått ned på et utested
- nedkjempe;
  knuse (2)
  opprøret ble slått ned
- om lyn: treffe
- om tanke, følelse eller hendelse: treffe brått og uventet med stor kraft
  tanken slo ned i meg
slå ned på
gå til angrep på
slå om
- skifte
  slå om til engelsk
- om vær: endre seg (brått)
  det har slått om til mildvær
slå om seg med
stadig bruke mye av noe;
strø om seg med
slå om seg med penger;
han slo om seg med vittigheter
slå opp
- brått bli åpen
  slå opp øynene;
  han slo opp vinduet
- åpne bok eller annen trykksak (for å finne en opplysning)
- publisere med store underskrifter
  saken ble slått stort opp
- gjøre slutt på kjærlighetsforhold
  hun slo opp med ham;
  de har slått opp
- om sår eller brudd: åpne seg igjen som resultat av fall, slag eller lignende
  slå opp en gammel skade
slå på
sette i gang apparat, innretning eller motor ved å trykke eller vri på bryter eller tast;
skru på
slå på lyset;
han slo på radioen
slå sammen
- lukke eller folde sammen
  slå sammen en bok;
  hun har slått sammen paraplyen
- binde sammen til én enhet
  slå sammen kommuner
slå seg
- støte en del av kroppen så hardt mot noe at det gjør vondt
  han falt og slo seg
- bli skeiv;
  vri seg
  døra har slått seg
slå seg av
om apparat eller innretning: bli satt ut av funksjon;
koble seg ut
ovnen slår seg av automatisk
slå seg fram
arbeide eller streve seg fram til en bedre posisjon;
lykkes
slå seg løs
riktig more seg
slå seg ned
- sette seg
  slå seg ned ved bordet
- bosette seg
  slå seg ned i bygda
slå seg opp
komme ovenpå;
lykkes
slå seg på
- om apparat eller innretning: bli satt i funksjon;
  koble seg inn
  ovnen slo seg på
- begynne med
  slå seg på fiskeoppdrett
slå seg til
bli værende;
slå seg til ro
de slo seg til i dalen
slå stort på
leve flott;
sløse
slå til
- gi noe eller noen et slag
  han slo til meg
- gripe (hardt) inn;
  gå til aksjon
  politiet slo til mot demonstrantene
- hende plutselig;
  inntreffe
  det slo til med kulde
- gjøre noe på en (uventet) flott måte
  han slo til med tre mål på ni minutter
- akseptere et tilbud;
  godta, si ja
  vi slo til og kjøpte huset
- gå i oppfyllelse;
  bli som ventet
  prognosene har slått til
- gi godt resultat (i jordbruk, jakt eller fiske)
  fisket slo til
slå under seg
få herredømme over;
ta makt over;
legge under seg
de slo under seg store landområder
slå ut
- knuse eller ødelegge med et kraftig slag
  slå ut en vindusrute;
  han slo ut en tann
- vinne over;
  konkurrere ut
  bli slått ut i en turnering;
  japansk fotoindustri slår ut den amerikanske
- sette ut av spill
  være helt slått ut av varmen
- gjøre en brå bevegelse utover
  slå ut med armene;
  fuglen har slått ut vingene;
  viseren slo ut
- gi positivt resultat på test eller prøve
  promilletesten slo ut
- få en bestemt virkning;
  føre til
  dette vil slå ut i høyere priser
- brått komme fram og vise seg
  eksemet slo ut;
  frustrasjon som slår ut i sinne
- tømme ut væske eller masse
  slå ut vaskevannet

Artikkelside

samling

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av samle

Betydning og bruk

det å samle eller samle seg
Eksempel
- Norges samling;
- borgerlig samling
sammenkomst i form av et møte, en leir eller lignende
Eksempel
- en samling for juniorløperne i kretsen
mengde med ting av samme type eller med lignende bruk
Eksempel
- en samling av gamle bøker;
- historiske samlinger
- - boksamling
  - frimerkesamling
  - kunstsamling

Faste uttrykk

samling i bånn
det at en gruppe samles og tar fatt igjen etter et nederlag eller en vanskelig situasjon
nå er det samling i bånn, folkens!
sans og samling
evne til å forstå og tenke;
forstand (1), bevissthet (2), fatning
være ved sans og samling;
komme til sans og samling;
gå fra sans og samling;
drikke seg fra sans og samling

Artikkelside

rydning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

sted en rydder eller har ryddet jord for å dyrke jord, bygge eller lignende
Eksempel
- det lå noen rydninger oppe i lia
det å rydde eller ryddes
åpen (og ryddet) flate i skog eller lignende
Eksempel
- de slo leir i en rydning;
- en grønn rydning i skogen

Faste uttrykk

brøyte seg rydning
sette seg selv i en bedre posisjon
kvinnene brøytet seg rydning i en mannsdominert sport

Artikkelside

rose 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt rós(a); fra latin

Betydning og bruk

(blomst av) plante av slekta Rosa i rosefamilien
Eksempel
- nyperose, klatrerose;
- en bukett røde roser
noe som ligner en rose (1, 1)
Eksempel
- feberrose;
- ha roser i kinnene
- ornament
  brodere, male roser
- kompasskive med streker

Faste uttrykk

brann i rosenes leir
stort oppstyr der det ellers er idyllisk og fredelig
saken skapte brann i rosenes leir
dans på roser
enkel eller sorgløs sak
livet er ingen dans på roser;
denne yrkesveien er ingen dans på roser;
rent økonomisk er det ingen dans på roser
strø roser på noens vei
gjøre livet behagelig for noen
styre rosen rundt
i alle retninger, hit og dit

Artikkelside

plante 2

verb

Opphav

norrønt planta, gjennom lavtysk; fra latin plantare

Betydning og bruk

sette en plante med røttene i jord
Eksempel
- plante et epletre;
- de planter roser i bedet
bygge opp et område ved å sette en stor mengde planter i jorda
Eksempel
- plante skog;
- de plantet en vingård
plassere noe fast og stødig
Eksempel
- plante neven i bordet;
- hun planter begge beina i gulvet
i hemmelighet plassere noe eller noen et sted for å skade eller avsløre
Eksempel
- plante en spion i fiendens leir;
- noen hadde plantet narkotika i leiligheten hennes

Faste uttrykk

plante ut
flytte planter fra veksthus eller vekstbenk til varig voksested
plante ut blomkål

Artikkelside

lager

substantiv intetkjønn

Opphav

fra tysk, beslektet med ligge; samme opprinnelse som leir

Betydning og bruk

opplagssted for varer, avling eller lignende
Eksempel
- gå og hente noe på lageret;
- produsere noe for lager
varebeholdning, forråd
Eksempel
- ha et lager med hermetikk;
- selge ut lageret
maskindel som holder en roterende aksling på plass;
jamfør kulelager

Faste uttrykk

ha på lager
- ha tilgjengelig på et lager
  ha kjøtt på lager
- sitte inne med og være klar til å hente fram
  hun hadde alltid en god historie på lager

Artikkelside

bein 1, ben 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt bein; jamfør dansk ben

Betydning og bruk

del av et skjelett (1) hos menneske eller dyr;
knokkel
Eksempel
- beina i kroppen;
- lammekjøtt med bein
- - bekkenbein
  - halebein
  - hoftebein
  - kragebein
  - ribbein
knokkel med kjøttrester på;
knoke (2)
Eksempel
- kaste et bein til hunden
emne (1, 1) av bein (1, 1)
Eksempel
- redskaper av bein
kroppsdel som brukes til å gå med;
kroppsdel fra hofte til fotblad hos menneske
Eksempel
- alle insekter har tre par bein;
- ha lange bein;
- brekke beinet;
- stå på ett bein
noe som (i form og funksjon) ligner et bein (1, 4)
- - bordbein
  - buksebein
  - stolbein

Faste uttrykk

armer og bein
- voldsom bevegelse med armer og bein
  det var mye armer og bein i 1500-meterfeltet
- travel, oppjaget aktivitet
  det ble mye armer og bein og høylytt diskusjon;
  det har vært litt armer og bein for den nye regjeringen
bare skinn og bein
radmager
bein i nesa
sterk vilje og evne til å tåle motstand
flere bein å stå på
mer enn én måte å skaffe seg inntekter på
sauebonden kjøpte seg sjark for å ha flere bein å stå på
få bein å gå på
om penger eller andre goder: forsvinne fort
feriepengene fikk bein å gå på
få et bein innenfor
få innpass
gjennom marg og bein
inn til det innerste (så det gjør vondt)
skriket gikk gjennom marg og bein
ha beina på jorda
være realistisk, jordnær
ikke sette sine bein …
med stedsadverbial: ikke dra til eller være (på et bestemt sted)
der vil jeg ikke sette mine bein mer
komme ned på beina
komme seg ut av en vanskelig situasjon på en god måte
partiet kom ned på beina i denne saken også
mange om beinet
mange som konkurrerer om noe
med begge beina
uten forbehold;
fullt og helt
et regime som står med begge beina i en blodig borgerkrig
med ett bein i hver leir
med sympatier for begge parter
med halen mellom beina
som viker unna;
skamfull, engstelig
stikke av med halen mellom beina
på beina
- oppe og i aktivitet;
  ute av senga
  hele huset var på beina klokka seks
- frisk etter sykdom
  være på beina etter en kraftig forkjølelse
- i gang etter stillstand;
  i virksomhet
  stable en kriserammet økonomi på beina igjen
skjære til beinet
redusere så mye det går an
antallet turnusplasser er skåret helt inn til beinet
slå beina vekk under
fjerne grunnlaget for
oppdagelsen slo beina vekk under alle tidligere teorier
stå med det ene beinet i graven
være døden nær
stå opp med det gale beinet først
være morgengretten;
være i dårlig humør
stå på egne bein
klare seg selv;
være (økonomisk) uavhengig
ta beina fatt
- begynne å gå
  turforslag som skal inspirere oss til å ta beina fatt
- legge på sprang
  tyvene tok beina fatt
ta beina på nakken
skynde seg, flykte av sted
ta til beins
løpe sin vei
til beins
med adjektiv: som går på den måten som adjektivet forteller
være dårlig til beins;
lett til beins;
skrøpelig til beins;
en fotballspiller som er kjapp til beins;
ungdom som er raske til beins

Artikkelside

Nynorskordboka 44 oppslagsord

leir 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk; same opphav som læger

Tyding og bruk

område med telt, brakker eller liknande som mellombels opphaldsstad;
læger (3)
Døme
- slå leir;
- bryte leir;
- liggje i leir
- - fangeleir
  - flyktningleir
  - konsentrasjonsleir
  - militærleir
samling der ein ligg i leir (1, 1);
samling (2), møte (1, 2)
Døme
- reise på leir
- - konfirmantleir
  - speidarleir
  - treningsleir
krins (2), parti (4), fraksjon (1)
Døme
- bygdefolket var delt i to leirar

Faste uttrykk

liv i leiren
liv og oppstyr i flokken

Artikkelside

leir 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt leir, leirr; samanheng med lim

Tyding og bruk

jordart som er samansett av ørsmå mineralkorn av forvitra bergarter, og som kan formast når ho er våt;

jamfør leire (

Artikkelside

leire 2

leira

verb

Opphav

av leir (; same opphav som lægre

Tyding og bruk

slå leir;
telte (1);
lægre
Døme
- soldatane leira utanfor byen
slå seg ned
Døme
- dei leira seg på elvebredda

Artikkelside

leire 3

leira

verb

Faste uttrykk

leire seg
om jord, grus og liknande: setje av i lag

Artikkelside

slå 2

verb

Opphav

norrønt slá

Tyding og bruk

brått føre ei hand eller noko ein held (med stor kraft) mot noko eller nokon og råke;
dunke eller støyte til noko (så det smell);
hamre, banke
Døme
- han slo meg i magen;
- ho slo guten på kinnet;
- dei har slått henne helselaus;
- slå til nokon;
- han slår neven i bordet;
- slå noko i filler;
- slå i ein spikar;
- slå ball
uviljande støyte kraftig mot noko (og få vondt eller bli skadd)
Døme
- ho datt og slo hovudet;
- han har slått av ei framtann
vinne over;
sigre (1)
Døme
- slå fienden;
- heimelaget slo Brann
påverke med maktmiddel;
tvinge, presse
Døme
- slå åtaket attende;
- dei slo fienden på flukt
råke med sjukdom, ulykke eller liknande;
ha kraftig verknad på kropp eller sansar
Døme
- bli slått av ei ulykke;
- ein film som verkeleg slår
brått få til å innsjå;
jamfør slåande
Døme
- ein frykteleg tanke slår henne;
- det slo meg at dette var rett
skjere eller kutte gras, korn eller liknande med reiskap som ljå, slåmaskin eller grasklippar
Døme
- slå gras;
- dei slo enga
gjere slagliknande rørsler som lagar smell eller annan lyd;
dunke, slamre, brake;
klinge, spille;
blaffe;
pulsere
Døme
- vindauget står og slår;
- tora slår;
- klokka slo;
- slå takta;
- slå alarm;
- slå på harpe;
- flagget slo i vinden;
- kjenne kor hjartet slår
gjere eitt eller fleire rykk, sleng eller kast med ein kroppsdel
Døme
- fuglen slår med vengene;
- ho slo med nakken
trykkje eller hamre på eit apparat eller instrument
Døme
- slå inn 100 kroner på kassaapparatet
lage eller få i stand ved å hamre og banke
Døme
- slå ein tunnel;
- slå leir
sprengje, trengje
Døme
- granatane slo gjennom jordvollen
lage ei viss form på noko ved å knyte, bende, streke opp eller liknande
Døme
- slå krull på halen;
- slå ein knute;
- slå knute på seg;
- slå ein sirkel
binde, leggje, slengje eller kaste noko rundt noko
Døme
- slå eit tau rundt noko;
- slå papir rundt noko;
- ho slo armane rundt halsen på mora
helle væske eller masse med ei brå rørsle;
tømme
Døme
- slå ei bytte vatn på varmen;
- slå i seg ein dram
gjere ei brå rørsle så noko kjem i ei ny stilling
Døme
- slå auga ned;
- slå døra att
ruse, strøyme, kome farande (brått og med kraft)
Døme
- bårene slo over båten;
- regnet slår mot ruta;
- flammene slo i vêret;
- ei rar lukt slo mot oss

Faste uttrykk

slå an
bli omtykt;
fengje
filmen slo an
slå an på
flørte med
slå av
- stanse apparat, innretning eller motor ved å trykkje eller vri på brytar eller tast;
  skru av
  slå av lyset;
  ho har slått av radioen;
  han slo av omnen
- brukt i uttrykk for å prate, vitse, skrøne og liknande
  slå av ein prat;
  ho slo ofte av ein spøk
slå av på
gjere mindre i storleik, tal eller intensitet;
redusere, minke
slå av på farten;
dei slo av på krava
slå bort
ikkje vilje snakke om eller tenkje på
han slo bort tanken
slå eit slag for
ta eit ekstra tak for;
kjempe for
slå eit slag for miljøet
slå fast
konstatere
slå feil
mislykkast
slå frampå om
ymte om;
byrje å snakke om;
nemne
slå frå seg
- forsvare seg
- gje opp tanken på
slå følgje
gå eller reise i lag
dei slår følgje til skulen;
han slo følgje med mora
slå gjennom
bli anerkjend (som kunstnar, forfattar eller liknande)
bandet slo gjennom internasjonalt
slå i hel
- drepe
- bli kvitt;
  få unna
  slå i hel tida med kortspel
slå i hop
- lukke eller falde i hop;
  slå saman (1)
  slå i hop boka;
  ho slo i hop paraplyen
- binde i hop til éi eining;
  sameine;
  slå saman (2)
  slå i hop kommunar
slå inn
- knuse eller øydeleggje med eit kraftig slag innover
  slå inn døra
- om dør, vindauge og liknande: svinge innover
  dører som slår inn
- velte eller strøyme inn i eller over noko
  vinden slår inn i rommet;
  båra slo inn i båten
- byrje brått og veldig;
  bryte laus
  den økonomiske krisa slo inn over landet
- taste inn
  slå inn prisen
slå inn på
begynne med
slå inn på ein politisk karriere
slå lag med
gå saman med
slå ned
- slå ein person så hardt at hen går over ende og blir skadd
  ho vart slått ned i ei mørk gate
- nedkjempe;
  knuse (2)
  slå ned ein demonstrasjon
- om lyn: råke
- om tanke, kjensle eller hending: råke brått og uventa med stor kraft
  ein tanke slår ned i han
slå ned på
gå til åtak på
slå om
- skifte
  slå om til nordnorsk
- om vêr: endre seg (brått)
  det slo om til regn
slå om seg med
stadig bruke mykje av noko;
strø om seg med
ho slo om seg med framandord
slå opp
- brått bli open
  slå opp auga;
  ho slo opp døra
- opne bok eller anna trykksak (for å finne ei opplysning)
- publisere med store overskrifter
  saka vart slått stort opp
- gjera slutt på kjærleiksforhold
  ho slo opp med han;
  dei har slått opp
- om sår eller brot: opne seg igjen som resultat av fall, slag eller liknande
  slå opp ein gammal skade
slå på
setje i gang apparat, innretning eller motor ved å trykkje eller vri på brytar eller tast;
skru på
slå på lyset;
ho slo på pc-en
slå saman
- lukke eller falde saman;
  slå i hop (1)
  slå saman boka;
  ho slo saman paraplyen
- binde saman til éi eining;
  sameine;
  slå i hop (2)
  slå saman kommunar
slå seg
- støyte ein del av kroppen så hardt mot noko at det gjer vondt
  ho fall og slo seg
- bli skeiv;
  vri seg
  døra har slått seg
- bli fuktig eller rimete
  muren har slått seg på innsida
slå seg av
om apparat eller innretning: bli sett ut av funksjon;
kople seg ut
gatelyset slo seg av
slå seg fram
arbeide eller streve seg fram til ein betre posisjon;
lukkast
slå seg laus
retteleg more seg
slå seg med
bli med (til ein stad);
slå følge
slå seg ned
- setje seg
  slå seg ned i sofaen
- busetje seg
  slå seg ned i byen
slå seg opp
arbeide seg fram;
lukkast
slå seg på
- om apparat eller innretning: bli sett i funksjon;
  kople seg inn
  lyset har slått seg på
- byrje med
  slå seg på handel
slå seg til
bli verande;
slå seg til ro
dei har slått seg til i landet
slå stort på
leve flott;
sløse
slå til
- gje noko eller nokon eit slag
  ho slo til han
- gripe (hardt) inn;
  gå til aksjon
  ranarar slo til mot kiosken i natt
- hende plutseleg;
  inntreffe
  det slo til med rekordvarme i helga
- gjere noko på ein (uventa) flott måte
  bassisten slo til med glitrande spel
- akseptere eit tilbod;
  godta, seie ja
  vi slo til og kjøpte båten
- gå i oppfylling;
  bli som venta
  spådomane har slått til
- gje godt resultat (i jordbruk, jakt eller fiske)
  avlinga slo til i år
slå under seg
eigne til seg;
ta makt over;
leggje under seg
slå under seg store landområde
slå ut
- knuse eller øydeleggje med eit kraftig slag
  slå ut ei rute;
  ho fekk slått ut ei tann
- vinne over;
  konkurrere ut
  slå ut konkurrenten frå tevlinga
- setje ut av spel
  vere heilt slått ut av varmen
- gjere ei brå rørsle utover
  slå ut med armane;
  visaren slo ut
- gje positivt resultat på test eller prøve
  promilletesten slo ut
- få ei viss verknad;
  føre til
  auka kostnader slår ut i høgare prisar
- brått kome fram og vise seg
  sjukdomen har slått ut igjen;
  striden slo ut
- tøme ut væske eller masse
  slå ut mjølka

Artikkelside

samling

substantiv hokjønn

Opphav

av samle

Tyding og bruk

det å samle eller samle seg
Døme
- Noregs samling;
- borgarleg samling
samankomst i form av eit møte, ein leir eller liknande
Døme
- kalle saman eliteløparane til samling;
- ha samling med andakt og song
mengd med ting av same type eller med liknande bruk
Døme
- historiske samlingar;
- Garborgs skrifter i samling
- - diktsamling
  - frimerkesamling
  - oldsaksamling

Faste uttrykk

samling i botn
det at ei gruppe kjem saman og tek fatt att etter ei pårøyning eller når stoda er vanskeleg
sans og samling
evne til å forstå og tenkje;
forstand (1), medvit (1), fatning
vere ved sans og samling;
kome til sans og samling;
gå frå sans og samling;
drikke seg frå sans og samling

Artikkelside

lager

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå tysk, samanheng med liggje; same opphav som leir ( og læger

Tyding og bruk

opplagsstad for varer, avling eller liknande
Døme
- gå og hente noko på lageret;
- produsere noko for lager
forråd, varemengd
Døme
- ha eit lager med ost;
- selje ut lageret
maskindel som held på plass ein roterande aksling;
jamfør kulelager

Faste uttrykk

ha på lager
- ha tilgjengeleg på eit lager
  ha kjøt på lager
- sitje inne med og vere klar til å hente fram
  ho hadde alltid ei god historie på lager

Artikkelside

bein 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt bein

Tyding og bruk

del av eit skjelett (1) hos menneske eller dyr;
knokkel
Døme
- brusk og bein;
- det er mykje bein i sild
- - bekkenbein
  - halebein
  - hoftebein
  - kragebein
  - ribbein
kjøtbein;
knoke (2)
Døme
- kaste eit bein til hunden
emne av bein (1, 1)
Døme
- eit knivskaft av bein
lem til å gå med;
ganglem frå hofte til fotblad hos menneske
Døme
- insekt med tre par bein;
- ha lange bein;
- brekke beinet;
- stå på eitt bein
noko som (i form og funksjon) liknar eit bein (1, 4)
- - bordbein
  - buksebein
  - stolbein

Faste uttrykk

armar og bein
- svært mykje bruk av armar og bein
  det er mykje armar og bein på bana når 6-åringane spelar handball
- travel, oppjaga verksemd
  det er litt armar og bein for tida med tilsette som skal lære mykje nytt
bein i nasen
sterk vilje og evne til å tole motstand
berre skinn og bein
radmager
han var berre skinn og bein og kunne knapt stå på føtene
fleire bein å stå på
meir enn éin måte å skaffe seg utkome på
verksemda treng fleire bein å stå på
få bein å gå på
om pengar eller andre gode: bli fort borte
dei varme skillingsbollane fekk bein å gå på
få eit bein innanfor
få innpass
gjennom merg og bein
inn til det inste (så det gjer vondt)
skriket gjekk gjennom merg og bein
ha beina på jorda
vere realistisk, jordnær
ikkje beinet
ikkje nokon ting
ikkje setje sine bein …
med stadadverbial: ikkje dra til eller vere (på ein viss stad)
han hadde ikkje sett sine bein på garden på fleire år
kome ned på beina
kome seg ut av ei knipe på ein god måte
mange om beinet
mange som kappast om eit gode
med begge beina
utan atterhald;
fullt og heilt
hoppe i det med begge beina
med eitt bein i kvar leir
med forståing for eller tilhøyrsel til begge partar
med halen mellom beina
som vik unna;
skamfull, engsteleg
stikke av med halen mellom beina
på beina
- oppe og i aktivitet;
  ute av senga
  ho var på beina og påkledd klokka sju
- frisk etter sjukdom
  ho er på beina igjen etter eit lengre sjukdomstilfelle
- i gang etter stillstand;
  i verksemd
  korpset er på beina att
skjere til beinet
ta bort eller redusere så mykje som råd
budsjettet er skore til beinet
slå beina vekk under
fjerne grunnlaget for
tollen på matimport vil slå beina vekk under mange bønder
stå med eitt bein i grava
vere døden nær
stå opp med det galne beinet først
vere morgongretten;
vere i dårleg humør
stå på eigne bein
klare seg sjølv;
vere (økonomisk) uavhengig
ta beina fatt
- byrje å gå
  bilvegen er stengd, så folk må ta beina fatt
- leggje på sprang
  tjuvane tok beina fatt og sprang til skogs
ta beina på nakken
skunde seg;
flykte av stad
ta til beins
springe sin veg
til beins
med adjektiv: som går på den måten som adjektivet fortel
vere dårleg til beins;
kjapp til beins;
svak til beins;
han er ikkje så god til beins lenger

Artikkelside

speidarleir

substantiv hankjønn

speidarlæger

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

leir (, 2) for speidarar

Døme

reise på speidarleir

Artikkelside

treningsleir

substantiv hankjønn

treningslæger

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

leir (, 2) der ein er for å trene

Artikkelside

Side 1 av 5

Resultat per side:

Avansert søk

Bokmålsordboka 37 oppslagsord

leir

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

leire 2II

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

leire 3III

Opphav

Faste uttrykk

slå 2II

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

samling

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

rydning

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

rose 1I

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

plante 2II

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

lager

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

bein 1I, ben 1I

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

Nynorskordboka 44 oppslagsord

leir 1I

Opphav

leire 2

leire 3

slå 2

rose 1

plante 2

bein 1, ben 1

leir 1

leir 2

leire 2

leire 3

slå 2

bein 1