Avansert søk

861 treff

Bokmålsordboka 410 oppslagsord

kvinne

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt kvinna

Betydning og bruk

  1. voksen person av hunkjønn;
    Eksempel
    • utvikle seg fra jente til kvinne;
    • den gamle kvinnen;
    • flere kvinner enn menn;
    • de unge kvinnene
  2. brukt som etterledd i sammensetninger som betegner en kvinne med hensyn til verv, tilhørighet eller lignende

Faste uttrykk

  • kreve sin kvinne
    gjøre det nødvendig å trå til med full kraft;
    jamfør kreve sin mann
    • dette er en jobb som krever sin kvinne
  • nød lærer naken kvinne å spinne
    en finner en løsning når en er i en vanskelig situasjon

ærbar

adjektiv

Opphav

fra tysk; av ære (1

Betydning og bruk

som er moralsk lytefri;
Eksempel
  • leve et ærbart liv;
  • en ærbar kvinne

xantippe

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Uttale

santipˋpe

Opphav

etter navnet på filosofen Sokrates’ kone

Betydning og bruk

kranglevoren, gift kvinne

villkatt

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. vill katt som lever i skogene i Sør-Europa;
    Felis sylvestris
  2. forvillet huskatt
    Eksempel
    • en villkatt har unger på låven
  3. i overført betydning: temperamentsfull person, særlig kvinne
    Eksempel
    • hun er litt av en villkatt

vellystig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som vekker eller er preget av vellyst
    Eksempel
    • en vellystig spenning;
    • bli pirret av vellystige tanker
  2. om person: sterkt opptatt av kroppslige eller kjønnslige nytelser
    Eksempel
    • møte en vellystig kvinne;
    • lokalet var fullt av vellystige menn

snuppe 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

liten jente eller kvinne (ofte brukt som kjæleord);
jamfør snupp (2)
Eksempel
  • ei søt, lita snuppe;
  • hei, snuppa mi!

tapper 2

adjektiv

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

som har eller viser mot og utholdenhet i møte med vansker;
Eksempel
  • en tapper kvinne;
  • et tappert smil
  • brukt som adverb:
    • holde tappert ut

yppig

adjektiv

Opphav

fra tysk og lavtysk; beslektet med opp

Betydning og bruk

frodig, svulmende;
Eksempel
  • en kvinne med yppige former

klok

adjektiv

Opphav

norrønt klókr; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. som har god forstand;
    forstandig, klartenkt
    Eksempel
    • en klok person;
    • hesten er et klokt dyr;
    • en klok avgjørelse;
    • hun har et klokt hode
    • brukt som adverb:
      • handle klokt
  2. som har mye kunnskap;
    Eksempel
    • søke råd hos et klokt menneske;
    • svaret gjorde meg ikke stort klokere
  3. som har alminnelig fornuft;
    Eksempel
    • han kan ikke være riktig klok

Faste uttrykk

  • bli klok på
    få innsikt i;
    forstå (1)
    • prøve å bli klok på et spill;
    • dem er det ikke lett å bli klok på
  • gjøre klokt i
    være tjent med
    • du gjør klokt i å vente litt;
    • vi gjør klokt i å forvente det verste
  • klok av skade
    erfaren som følge av tidligere feilgrep eller ulykke
    • klok av skade så jeg meg ekstra nøye for
  • klok kone
    kvinne som praktiserer folkemedisin
    • en av byens kloke koner
  • være like klok
    forstå like lite som før (etter et svar, en forklaring eller lignende)
    • læreren prøvde å forklare, men elevene var like kloke etterpå

vakker

adjektiv

Opphav

fra lavtysk, samme opprinnelse som norrønt vakr, se vak (2; i betydning 4 fra fransk eller tysk

Betydning og bruk

  1. tiltalende;
    svært pen, skjønn
    Eksempel
    • bråvakker;
    • være ung og vakker;
    • en vakker kvinne;
    • et vakkert landskap;
    • vakre dikt
    • om værlag: fin, med klarvær og sol
      • været var vakkert
  2. elskverdig, tiltalende;
    Eksempel
    • en vakker handling;
    • det var vakkert gjort;
    • si noen vakre ord
    • som adverb:
      • be så vakkert
    • velvillig
      • uttale seg vakkert om noe;
      • det låter vakkert;
      • fare vakkertvarsomt

Faste uttrykk

  • en vakker dag
    en eller annen gang i framtiden;
    før eller siden
    • en vakker dag skal vi få ryddet i garasjen
  • vel og vakkert
    i god behold;
    velberget
    • fiskeren kom seg vel og vakkert ut av vannet og opp i båten

Nynorskordboka 451 oppslagsord

kvinne

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt kvinna

Tyding og bruk

  1. vaksen person av hokjønn;
    Døme
    • utvikle seg frå jente til kvinne;
    • den 20 år gamle kvinna;
    • fleire kvinner enn menn;
    • dei unge kvinnene
  2. brukt som etterledd i samansetningar som nemner ei kvinne med omsyn til verv, tilhøyrsle eller liknande

Faste uttrykk

  • krevje si kvinne
    gjere det naudsynt å trå til med full kraft;
    jamfør krevje sin mann
    • 100 reisedøgn i året krev si kvinne
  • naud lærer naken kvinne å spinne
    ein finn ei løysing når ein er i ein vanskeleg situasjon

kvine

kvina

verb

Opphav

norrønt hvína

Tyding og bruk

  1. gje ein høg, skjerande, pipande lyd
    Døme
    • kvine av fryd;
    • kulene kvein om øyra
  2. tale med høg, pipande røyst
    Døme
    • kvine når ein snakkar

Faste uttrykk

  • gå så det kvin
    gå svært godt
    • salet går så det kvin

ærbar

adjektiv

Opphav

frå tysk; av ære (1

Tyding og bruk

som er moralsk lytefri;
Døme
  • leve eit ærbart liv;
  • ei ærbar kvinne

xantippe

substantiv hokjønn

Uttale

santipˋpe

Opphav

etter namnet på kona til filosofen Sokrates

Tyding og bruk

kranglevoren, gift kvinne

villkatt

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. vill katt som lever i skogane i Sør-Europa;
    Felis sylvestris
  2. forvilla huskatt
    Døme
    • ein villkatt har ungar i løa
  3. i overført tyding: temperamentsfull person, særleg kvinne
    Døme
    • ho er litt av ein villkatt

vellystig

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som vekkjer eller er prega av vellyst
    Døme
    • sende nokon eit vellystig smil;
    • vellystige tankar
  2. om person: sterkt oppteken av kroppsleg eller kjønnsleg nyting
    Døme
    • treffe ei vellystig kvinne;
    • bli oppsøkt av ein vellystig mann

søta

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

brukt i tiltale til jente eller ung kvinne ein synest er søt;
jamfør søten
Døme
  • kom hit da, søta

snuppe 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

lita jente eller kvinne (ofte som kjæleord);
jamfør snupp (2)
Døme
  • ei søt lita snuppe;
  • hei på deg, snuppa mi!

fruktbar

adjektiv

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. Døme
    • fruktbar jord;
    • fruktbare planteslag
  2. som har evne til å få avkom;
    som lett blir med foster;
    som økslar seg fort;
    Døme
    • ei fruktbar kvinne;
    • i fruktbar alder;
    • fruktbare dyreslag
  3. i overført tyding: produktiv (2), utbyterik, nyttig, gjevande (2), (føremåls)tenleg
    Døme
    • eit fruktbart samarbeid;
    • lite fruktbare framlegg

feste 2

festa

verb

Opphav

norrønt festa

Tyding og bruk

  1. gjere fast ved å binde, stifte, lime, knyte eller liknande
    Døme
    • feste båten;
    • feste biletet på veggen;
    • ankeret festa seg ikkje i botnen
  2. i overført tyding: holde fast;
    Døme
    • feste blikket på kvarandre;
    • feste lit til systemet;
    • feste noko i minnet
  3. bygsle (1) tomt eller jord
    Døme
    • feste gard
  4. om eldre forhold: ta i teneste;
  5. om eldre forhold: trulove (seg med);
    jamfør trulove seg
    Døme
    • feste seg;
    • feste ei kvinne

Faste uttrykk

  • feste til/på papiret
    skrive ned
    • han festa tankane sine til papiret;
    • avtalen er festa på papiret
  • feste seg
    ta teneste
  • feste seg ved
    leggje merke til;
    leggje vekt på