Bokmålsordboka
kvinne
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en kvinne | kvinnen | kvinner | kvinnene |
| hunkjønn | ei/en kvinne | kvinna | ||
Opphav
norrønt kvinnaBetydning og bruk
- voksen person av hunkjønn;
Eksempel
- utvikle seg fra jente til kvinne;
- den gamle kvinnen;
- flere kvinner enn menn;
- de unge kvinnene
- brukt som etterledd i sammensetninger som betegner en kvinne med hensyn til verv, tilhørighet eller lignende
Faste uttrykk
- kreve sin kvinnegjøre det nødvendig å trå til med full kraft;
jamfør kreve sin mann- dette er en jobb som krever sin kvinne
- nød lærer naken kvinne å spinneen finner en løsning når en er i en vanskelig situasjon