Avansert søk

758 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

kvar

adjektiv

Opphav

beslektet med norrønt kyrr; jamfør svensk kvar ‘på samme sted’

Betydning og bruk

kvare

verb

Betydning og bruk

bringe til ro

Faste uttrykk

  • kvare seg
    slå seg til ro;
    legge seg

kurr 2

adjektiv

Opphav

norrønt kyrr; jamfør kvar

Betydning og bruk

som ikke sier noe
  • brukt som adverb
    • ligge kurr stille

quarto

substantiv hankjønn

Uttale

kvarˊto

Opphav

fra italiensk; samme opprinnelse som kvart (1

Betydning og bruk

Nynorskordboka 754 oppslagsord

kvar 1

adjektiv

Opphav

jamfør svensk kvar adverb ‘på same staden’; samanheng med kurr (2 og kyrr

Tyding og bruk

Døme
  • det var kvart og stilt

kvar 2

determinativ kvantor

Opphav

norrønt hvárr, hvarr, hverr

Tyding og bruk

  1. brukt for å framheve den einskilde blant fleire (ofte for å streke under at noko er jamt fordelt)
    Døme
    • kvar deltakar fekk diplom;
    • to eple på kvar;
    • dei fekk kvart sitt eple;
    • la kvar få sitt
  2. brukt for å omfatte alle
    Døme
    • kvar dag;
    • kvart år reiser ho til utlandet;
    • kvar sjette månad vaskar eg vindu;
    • kvar einaste deltakar har betalt
    • brukt som substantiv:
      • dei har tolv av kvart til middagsselskap
  3. brukt føre forsterkande bunden artikkel eller form
    Døme
    • kvar den stein;
    • kvart øret

Faste uttrykk

  • gå kvar sin veg
    skilje lag
  • gå kvar til sitt
    gå heim;
    gå attende til det ein dreiv med
  • kvar augeblink
    kva tid som helst
    • toget kjem kvar augeblink
  • kvar for seg
    åtskild, separat
    • dei vil arbeide saman, ikkje kvar for seg
  • kvar og ein
    alle
    • kvar og ein må ta ansvar
  • kvar si lyst
    brukt for å uttrykkje at ein synest det andre føretrekkjer, er merkeleg
  • kvar sin smak
    brukt for å kommentere kva andre føretrekkjer
  • litt av kvart
    mangt slag;
    litt av alt
    • dei har litt av kvart å setje seg inn i
  • litt etter kvart
    litt om gongen
    • forholda endra seg litt etter kvart
  • nokon kvar
    alle, dei fleste
    • slikt kunne hende nokon kvar

kvar 3

adverb

Opphav

norrønt hvar

Tyding og bruk

  1. brukt spørjande om stad: på eller til kva stad;
    Døme
    • kvar kjem du frå?
    • kvar skal du?
  2. ein eller annan stad;
    alle stader
    Døme
    • reis kvar du vil
  3. innleier ei indirekte spørjande leddsetning
    Døme
    • ho spurde kvar han kom frå;
    • dei visste kvar dei skulle gå

Faste uttrykk

  • kvar som helst
    alle stader, utan omsyn til staden
    • slike blomstrar finn du kvar som helst

kvare

kvara

verb
kløyvd infinitiv: kvara

Opphav

av kvar (1

Tyding og bruk

gjere roleg

Faste uttrykk

  • kvare seg
    slå seg til ro;
    leggje seg
    • kvare seg for natta

blålinje, blåline

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

kvar av to blåfarga linjer som deler ei ishockeybane på tvers i tre like store delar;
Døme
  • eit skot frå blålinja

blueline

substantiv hankjønn

Uttale

bluˊlain

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

kvar av to blåfarga linjer som deler ei ishockeybane på tvers i tre like store delar;
Døme
  • eit knallhardt skot frå blueline

vekse frå kvarandre

Tyding og bruk

utvikle seg i kvar si retning;
Sjå: vekse

vekse opp

Tyding og bruk

Sjå: vekse
  1. nå vaksen alder
    Døme
    • dei fikk fem barn, men berre tre av dei voks opp;
    • han voks opp langs kysten
  2. vere van med frå barndomen
    Døme
    • da eg voks opp, var det taco kvar fredag;
    • ho er vaksen opp med klassisk musikk

rettleiingsplikt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

plikt (1, 1) forvaltingsorgana har til å rettleie, slik at kvar einskild kan gjere dei beste vala for seg sjølv

stange/renne hovudet mot veggen

Tyding og bruk

møte uovervinnelege hindringar;
Sjå: hovud, stange, vegg
Døme
  • vi prøver å få svar, men stangar hovudet i veggen;
  • dei renner hovudet i veggen, uansett kvar dei spør etter hjelp