Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
367 treff

Bokmålsordboka 189 oppslagsord

kultur

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin cultura, av colere ‘dyrke’

Betydning og bruk

  1. levevis og forestillingsverden for en bestemt befolkningsgruppe på et bestemt tidspunkt;
    Eksempel
    • bli kjent med fremmede kulturer;
    • åndelig og materiell kultur;
    • fransk kultur
  2. menneskelig framferd som uttrykk for miljø, oppdragelse og utdanning;
    Eksempel
    • kunst og kultur er viktig for menneskene;
    • en mann blottet for kultur;
    • motsetningen mellom natur og kultur
  3. holdninger, verdier og normer som er rådende hos en viss gruppe mennesker eller i visse sammenhenger;
    Eksempel
    • jeg møtte en helt annen kultur i den nye bedriften;
    • de er kjent for den utagerende kulturen sin
  4. dyrking av jord, skog, planter eller vann
    Eksempel
    • legge land under kultur
  5. rendyrking av organismer eller en bestand av rendyrkede organismer;
    væske bakterier er dyrket i

Faste uttrykk

  • ha/være kultur for
    ha eller være aksept for
    • de hadde kultur for samarbeid;
    • det var ikke en kultur for åpenhet der
Artikkelside

romsk

adjektiv

Betydning og bruk

som gjelder eller er typisk for romer (2
Eksempel
  • romsk språk og kultur;
  • vakre, romske fortellinger
Artikkelside

romanist

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som studerer romanske språk eller romansk kultur
Artikkelside

verdslig

adjektiv

Opphav

norrønt veraldligr; av verd (1

Betydning og bruk

  1. som gjelder det jordiske og materielle
    Eksempel
    • verdslig makt;
    • føre et verdslig liv
  2. ikke-kristelig;
    Eksempel
    • verdslig kunst og kultur
Artikkelside

subversiv

adjektiv

Betydning og bruk

som har som mål å forandre eller bryte ned samfunnet
Eksempel
  • gatekunsten ble sett som en subversiv kultur
Artikkelside

slavofil

adjektiv

Uttale

slavofiˊl

Opphav

jamfør -fil (2

Betydning og bruk

som beundrer (deler av) slavisk (2 kultur
Artikkelside

slavofili

substantiv hankjønn

Opphav

se -fili

Betydning og bruk

  1. sympati for slavisk (2 kultur
  2. nasjonalistisk retning i Russland på 1800-tallet som gikk ut på at russerne burde løsrive seg fra europeisk innflytelse
Artikkelside

sivilisere

verb

Opphav

gjennom fransk, fra latin civilis; jamfør sivil (2

Betydning og bruk

oppdra til høyere kultur- og utvilingsnivå;
jamfør sivilisert
Eksempel
  • keiseren så det som sin plikt å sivilisere barbarene
Artikkelside

sinologi

substantiv hankjønn

Opphav

av latin sinae ‘kineser’ og -logi

Betydning og bruk

vitenskapen om kinesisk språk og kultur
Artikkelside

utlevd

adjektiv

Opphav

av foreldet utleve

Betydning og bruk

  1. som har levd fra seg;
    slapp og kraftløs etter et utsvevende liv
    Eksempel
    • bli tidlig utlevd
  2. som er utsatt for degenerasjon (2)
    Eksempel
    • en utlevd kultur
Artikkelside

Nynorskordboka 178 oppslagsord

kultur

substantiv hankjønn

Opphav

av latin cultura, av colere ‘dyrke’

Tyding og bruk

  1. levevis og førestillingsverd for ei bestemt folkegruppe på eit bestemt tidspunkt;
    Døme
    • bli kjend med framande kulturar;
    • materiell kultur;
    • amerikansk kultur
  2. menneskeleg framferd som uttrykk for miljø, oppseding og utdanning;
    Døme
    • ein mann med kultur;
    • kunst og kultur er viktig for menneska;
    • motsetninga mellom kultur og natur
  3. haldningar, verdiar og normer som rår hos ei viss gruppe menneske eller i visse samanhengar
    Døme
    • eg møtte ein heit ny kultur i den nye bedriften;
    • dei er kjend for den utagerande kulturen sin
  4. dyrking av jord, skog, planter eller vatn
    Døme
    • leggje land under kultur
  5. reindyrking av organismar eller populasjon av reindyrka organismar;
    væske bakteriar er dyrka i

Faste uttrykk

  • ha/vere kultur for
    ha eller vere aksept for
    • hos oss er det kultur for samarbeid;
    • vi har ein kultur for openheit
Artikkelside

skal

substantiv inkjekjønn

Opphav

samanheng med skjel

Tyding og bruk

  1. hornaktig hylster kring kroppen hos virvellause dyr eller egg
    Døme
    • store, svarte skjel med tjukt skal;
    • dei fann skal frå små sjødyr
  2. ytste laget på frukt, frø eller grønsak
    Døme
    • agner og skal;
    • ha rive skal av ein appelsin i røra
  3. Døme
    • eit skal av betong
  4. flak av noko hardt
    Døme
    • slå eit skal av tanna
  5. i overført tyding: stengsel som vernar mot omverda
    Døme
    • han gjekk inn i skalet sitt
  6. i overført tyding: noko tomt og innhaldslaust
    Døme
    • utan kultur er byen eit tomt skal
  7. i fysikk: elektronskal
Artikkelside

sivilisere

sivilisera

verb

Opphav

gjennom fransk, frå latin civilis; jamfør sivil (2

Tyding og bruk

oppsede til høgare kultur og utviklingsnivå;
jamfør sivilisert
Artikkelside

romsk

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld eller er typisk for romar (2
Døme
  • romsk språk og kultur;
  • vakre, romske forteljingar
Artikkelside

rotfast

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som har fast rot (1, 1), eller som sit godt fast
    Døme
    • ei rotfast plante;
    • rotfaste steinar
  2. i overført tyding: som har eit fast haldepunkt;
    som ikkje endrar seg mykje
    Døme
    • dei var rotfaste i bygda;
    • ein rotfast identitet som ingen kan rokke ved
    • brukt som adverb:
      • vere rotfast forankra;
      • vere rotfast knytt til ein viss kultur
Artikkelside

rot 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt rót

Tyding og bruk

  1. del av ei plante som går ned i jorda
    Døme
    • bjørka har lange røter;
    • frå rot til topp
  2. plante med særleg godt utvikla underjordisk del
  3. nedste del av noko som utgjer eit feste til noko anna;
  4. i overført tyding: noko som har festa seg som noko stabilt og akseptert;
    grunnlag, tilknyting, rotfeste (1, 2)
    Døme
    • planen har ikkje rot i røyndomen;
    • ein kultur med djupe røter
  5. utgangspunkt for noko;
    Døme
    • rota til alt vondt;
    • rota til problema ligg i fortida deira
  6. i matematikk: tal i høve til eit anna tal som det blir likt når ein multipliserer det med seg sjølv (éin eller fleire gonger)
    Døme
    • rota av 16 er 4
  7. i språkvitskap: del av ord som kan stå aleine eller vere del av ei stamme (1, 5), og som er utan avleiingar eller bøyingsending;
    jamfør rotord

Faste uttrykk

  • ha si rot i
    stamme frå
  • rykkje opp med rota
    fjerne for godt;
    utrydde
  • ròtne på rot
    gå i oppløysing;
    forfalle
    • skogen ròtna på rot
  • slå rot
    • utvikle røter og byrje å vekse
      • planta har slått rot og vil kanskje begynne å blomstre til sommaren
    • utvikle tilhøyrsle til ein stad;
      kjenne seg heime;
      til skilnad frå å vere rotlaus
      • dei slo raskt rot i den nye byen
    • feste seg, få grobotn
      • tankane slo rot
Artikkelside

slavofil

adjektiv

Uttale

slavofiˊl

Opphav

jamfør -fil (2

Tyding og bruk

som beundrar (delar av) slavisk (2 kultur
Artikkelside

slavofili

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. sympati for slavisk (2 kultur
  2. nasjonalistisk retning i Russland på 1800-talet som gjekk ut på at russarane skulle frigjere seg frå europeisk innverknad
Artikkelside

sinologi

substantiv hankjønn

Opphav

av latin sinae ‘kinesarar’ og -logi

Tyding og bruk

vitskap om kinesisk språk og kultur
Artikkelside

kunst

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

av lågtysk , opphavleg ‘det å kunne’

Tyding og bruk

  1. oppøvd evne;
    Døme
    • kunsten å gå på ski;
    • gjere kunstar på hesteryggen;
    • magiske kunstar
  2. uttrykk for eller medviten bruk av menneskeleg fantasi og skaparevne til å skape verk som påverkar mottakaren kjenslemessig, estetisk eller intellektuelt
    Døme
    • kunst og kultur;
    • norsk kunst;
    • ofre seg for kunsten
  3. produkt av kunstnarleg verksemd;
    Døme
    • ho har mykje kunst på veggene
  4. Døme
    • bruke alle slags kunstar for å kome unna
  5. brukt som føreledd i samansetningar: kunstig eller syntetisk framtilt produkt;
    til skilnad frå naturprodukt

Faste uttrykk

  • dei frie kunstane
    kunnskap som ein borgar i mellomalderen burde ha (grammatikk, dialektikk, logikk, retorikk, aritmetikk, astronomi og musikk);
    allmenndanning
  • det er ingen kunst
    det er ikkje eit problem;
    det er ikkje vanskeleg
    • det er ingen kunst å lage gode vaflar;
    • å stå på ski er ingen kunst;
    • å gå på hender? Det er jo ingen kunst!
  • etter alle kunstens reglar
    etter god skikk for det som skal gjerast;
    svært grundig
Artikkelside