Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
298 treff

Bokmålsordboka 146 oppslagsord

kropp

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kroppr

Betydning og bruk

  1. organisk helhet som utgjør et menneske eller dyr;
    Eksempel
    • få litt mat i kroppen;
    • ta skade både på kropp og sjel;
    • han svettet over hele kroppen;
    • bestemme over sin egen kropp;
    • hunden logret med halve kroppen
  2. Eksempel
    • hva heter så den kroppen?
  3. hoveddel av maskin eller teknisk konstruksjon;

Faste uttrykk

  • føle på kroppen
    oppleve direkte, i praksis
Artikkelside

stilling

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av stille (5

Betydning og bruk

  1. måte som kropp eller lemmer er anbrakt på
    Eksempel
    • sittende stilling;
    • skifte stilling;
    • ligge i en forvridd stilling
  2. Eksempel
    • himmellegemers stilling
  3. område der militære styrker har posisjonert seg
    Eksempel
    • trekke seg tilbake til nye stillinger;
    • gå i stilling
  4. Eksempel
    • være i en økonomisk vanskelig stilling;
    • ved pause var stillingen 2–1;
    • de diskuterte kvinnens stilling i samfunnet;
    • henlegge en sak etter bevisets stilling
  5. Eksempel
    • jeg vil søke på den ledige stillingen;
    • hun har en ansvarsfull stilling

Faste uttrykk

  • holde stillingen
    greie seg;
    holde stand
  • ta stilling til
    ta begrunnet standpunkt til noe
    • jeg har ikke tatt stilling til hva jeg skal bruke pengene på
Artikkelside

somatisk

adjektiv

Opphav

av gresk somatikos, av soma ‘kropp’

Betydning og bruk

som gjelder kroppen;
Eksempel
  • somatisk sykdom;
  • somatiske lidelser;
  • somatiske sykehus
Artikkelside

sunn

adjektiv

Opphav

fra lavtysk og tysk

Betydning og bruk

  1. som har god helse;
    frisk
    Eksempel
    • være sunn og frisk;
    • se sterk og sunn ut
  2. bra for helsa
    Eksempel
    • sunn og næringsrik kost;
    • mosjon og rikelig med søvn er sunt
  3. sindig, praktisk
    Eksempel
    • sunn skepsis
  4. bra, positiv
    Eksempel
    • sunn ungdom;
    • slikt er ikke sunn lesning for barn
  5. god, solid
    Eksempel
    • bedriften har en sunn økonomi

Faste uttrykk

  • en sunn sjel i et sunt legeme
    god psykisk helse i en frisk og sterk kropp
  • sunn fornuft
    allmenn evne til å oppfatte hva som er hensiktsmessig, rett, klokt eller lignende;
    folkevett
    • bruke sunn fornuft for å avgjøre saken;
    • være utstyrt med sunn fornuft
Artikkelside

torskefamilie

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i bestemt form entall: familie av fisker med langstrakt kropp og relativt stort hode, der mange av artene er viktige matfisker;
Gadidae
Artikkelside

stork

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt storkr

Betydning og bruk

stor vadefugl med hvit kropp og svarte vinger;
Ciconia ciconia
Artikkelside

laks

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt lax

Betydning og bruk

  1. stor laksefisk med sølvblank kropp;
    Salmo salar
    Eksempel
    • laksens vandringer;
    • få tre lakser på kroken;
    • eksport av oppdrettet laks
    • brukt i ikke-tellelig betydning:
      • det er mindre laks i havet enn tidligere
  2. laks (1) brukt som mat
    Eksempel
    • bakt laks med agurksalat

Faste uttrykk

  • en glad laks
    en lystig og lettlivet person
Artikkelside

undergjørende

adjektiv

Opphav

av under (1 og gjøre

Betydning og bruk

  1. som forårsaker undere
    Eksempel
    • vannet hadde undergjørende kraft
  2. svært gunstig;
    Eksempel
    • fjellturer har en undergjørende virkning på kropp og sjel
Artikkelside

lik 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt lík ‘form, legeme, lik’

Betydning og bruk

død kropp, dødt menneske
Eksempel
  • være blek som et lik

Faste uttrykk

  • gå over lik
    ikke sky noe middel
  • ligge lik
    ligge på seng fram til begravelsen; være død
  • over mitt lik
    ikke tale om, aldri
  • pynte/sminke liket
    framstille noe bedre enn det er;
    pynte/sminke bruden, pynte/sminke grisen
    • fylkeskommunen velger å pynte liket for å spare penger;
    • megleren sørget for å sminke liket før salget
  • seile med lik i lasten
    plages eller hemmes av gamle feil, tradisjoner, fordommer eller lignende
Artikkelside

gris 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt gríss

Betydning og bruk

  1. husdyr i svinefamilien med tykk kropp, korte bein, små øyne og tryne;
    tamsvin
    Eksempel
    • stell av kyr og gris;
    • slakte grisen;
    • grisen ligger i bingen
  2. urenslig eller slurvete person
    Eksempel
    • æsj, din gris!
  3. uanstendig eller umoralsk person
    Eksempel
    • han er en gammel gris
  4. kortspill for barn

Faste uttrykk

  • alt går i grisen
    uttrykk for ikke å være kresen
  • fy til grisen
    brukt til å uttrykke beundring, avsky eller annen reaksjon
    • fy til grisen for en gjeng!
  • hyle/skrike som en stukket gris
    skrike høyt og skjærende, særlig av smerte
  • ikke ligne grisen
    være uhørt eller uakseptabel;
    være dårlig eller meningsløs
    • budsjettet ligner ikke grisen
  • pynte/sminke grisen
    framstille noe bedre enn det er;
    pynte/sminke bruden, pynte/sminke liket
    • politikerne forsøker å pynte grisen for å overbevise velgerne;
    • asfalteringen ble gjort for å sminke grisen
Artikkelside

Nynorskordboka 152 oppslagsord

kropp

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kroppr

Tyding og bruk

  1. organisk heilskap som utgjer eit menneske eller dyr;
    Døme
    • ta skade både på kropp og sjel;
    • ho pustar ut og strekkjer på kroppen;
    • ungdomane treng mat i kroppen;
    • ha ein veltrent kropp;
    • måren har ein slank og smidig kropp
  2. Døme
    • han var ein hissig kropp som ikkje kunne styre seg
  3. hovuddel av maskin eller teknisk konstruksjon;

Faste uttrykk

  • føle på kroppen
    oppleve direkte, i praksis
Artikkelside

stode

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt staða; av stå (3

Tyding og bruk

  1. måte som kropp eller lemer står eller ligg på;
  2. stad der noko er plassert;
  3. tilstand som noko eller nokon er i;
    Døme
    • korleis er stoda?
  4. det å stå eller vere på ein stad
  5. kant som vinden blæs frå
Artikkelside

stilling

substantiv hokjønn

Opphav

av stille (5

Tyding og bruk

  1. måte som kropp eller lemer står eller ligg på;
    Døme
    • liggjande stilling;
    • skifte stilling;
    • eg sat i ei vond stilling
  2. Døme
    • følgje med på kva stilling sola har på himmelen
  3. område der militære styrkar har posisjonert seg
    Døme
    • rykkje fram til nye stillingar
  4. Døme
    • vere i ei økonomisk vanskeleg stilling;
    • ved pause var stillinga 2–1;
    • dei drøfta kva stilling religion skulle ha i skulen
  5. Døme
    • vi har fått mange søkjarar til den ledige stillinga;
    • han har ei god stilling

Faste uttrykk

  • halde stillinga
    greie seg;
    halde stand
  • ta stilling til
    oppnå eit grunngjeve standpunkt til noko
    • dei har ikkje teke stilling til om reglane bør endrast
Artikkelside

tungfør

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som har vanskar med å gå eller lede seg snøgt;
    sein og tung i kropp og lemer
  3. Døme
    • tungfør reiskap
  4. Døme
    • tungført arbeid
Artikkelside

sunn

adjektiv

Opphav

frå lågtysk og tysk

Tyding og bruk

  1. som har god helse;
    Døme
    • vere sunn og frisk;
    • sjå sterk og sunn ut
  2. god for helsa;
    Døme
    • sunn og næringsrik kost;
    • mosjon er sunt
  3. som syner omtanke;
    fornuftig, praktisk
    Døme
    • sunn skepsis
  4. bra, positiv
    Døme
    • sunn ungdom;
    • slikt er ikkje sunn lesnad for barn
  5. god, solid
    Døme
    • verksemda har ein sunn økonomi

Faste uttrykk

  • ei sunn sjel i ein sunn lekam
    god psykisk helse i ein frisk og sterk kropp
  • sunn fornuft
    allmenn evne til å oppfatte kva som er hensiktsmessig, rett, klokt eller liknande;
    folkevit
    • bruke sunn fornuft for å avgjere saka;
    • vere utstyrt med sunn fornuft
Artikkelside

torskefamilie

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i bunden form eintal: familie av fiskar med langstrakt kropp og eit relativt stort hovud, der mange av artane er viktige matfiskar;
Gadidae
Artikkelside

stork

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt storkr

Tyding og bruk

stor vadefugl med kvit kropp og svarte venger;
Ciconia ciconia
Artikkelside

utlevd

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som har levd frå seg;
    gammal og mett av dagar;
    utsliten av livet;
    Døme
    • ein utlevd kropp
  2. degenerert;
    passé
    Døme
    • ein utlevd kultur
Artikkelside

gris 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt gríss

Tyding og bruk

  1. husdyr av svinefamilien med tjukk kropp, korte bein, små auge og tryne;
    tamsvin
    Døme
    • halde gris og sau;
    • slakte grisen til jul;
    • feit som ein gris
  2. ureinsleg eller slurven person
    Døme
    • ikkje søl slik, din gris!
  3. uanstendig eller umoralsk person
    Døme
    • ein gammal gris
  4. kortspel for barn
    Døme
    • skal vi spele gris?

Faste uttrykk

  • alt går i grisen
    uttrykk for ikkje å vere kresen
  • fy til grisen
    brukt for å uttrykkje beundring, avsky eller annan reaksjon
    • fy til grisen, så kjedeleg det er!
  • hyle/skrike som ein stukken gris
    skrike høgt og skjerande, særleg av smerte
  • ikkje likne grisen
    vere uakseptabel eller forkasteleg;
    vere dårleg eller meiningslaus
    • dette liknar ikkje grisen!
  • pynte/sminke grisen
    framstille noko betre enn det er;
    pynte/sminke brura, pynte/sminke liket
    • politikarane forsøkjer å pynte grisen for å overtyde veljarane;
    • asfalteringa vart gjord for å sminke grisen
Artikkelside

lik 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt lík ‘skapnad, lekam, lik’

Tyding og bruk

død kropp, dødt menneske
Døme
  • stelle liket;
  • vere bleik som eit lik

Faste uttrykk

  • gå over lik
    ikkje sky noko
  • liggje lik
    liggje på ei seng fram til gravferda; vere død
  • over mitt lik
    ikkje tale om, aldri
  • pynte/sminke liket
    framstille noko betre enn det er;
    pynte/sminke brura, pynte/sminke grisen
    • fylkeskommunen vel å pynte liket for å spare pengar;
    • meklaren sytte for å sminke liket før salet
  • segle med lik i lasta
    vere plaga med eller hindra av gamle feil, tradisjonar, fordomar eller liknande
Artikkelside