Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
39 treff

Bokmålsordboka 15 oppslagsord

knippe 3

verb

Betydning og bruk

binde sammen i knippe (2, 1)
Artikkelside

knippe 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

trolig beslektet med knipe (2

Betydning og bruk

sykdom hos hest: spatt
Artikkelside

knippe 2

substantiv intetkjønn

Opphav

beslektet med knipe (2 , opprinnelig ‘noe som er knepet sammen’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • et knippe med fisk
  2. i overført betydning: utvalg
    Eksempel
    • plukke ut et knippe av årets debutanter
Artikkelside

natur

substantiv hankjønn

Opphav

av latin natura ‘fødsel’; jamfør norrønt náttúra

Betydning og bruk

  1. landskap som ikke er skapt av mennesker, som har et plante- og dyreliv, og som kan beskrives med hensyn til topografi, klima og lignende;
    i motsetning til byer, parker, gårder og lignende
    Eksempel
    • ren og uberørt natur;
    • Norges natur;
    • komme seg ut i naturen;
    • ta vare på naturen
  2. den sanselige eller materielle verden som helhet, den ytre virkelighet;
    i motsetning til den åndelige eller indre verden
    Eksempel
    • naturens lover
  3. noe opprinnelig, ubearbeidet, lite utviklet av mennesker;
    motsatt kultur
    Eksempel
    • tilbake til naturen;
    • kamp mellom natur og kultur
  4. medfødt eller opprinnelig knippe egenskaper ved en gruppe, en person, en ting eller et fenomen;
    vesen, egenart, drift (3);
    Eksempel
    • menneskets natur
  5. karakteristisk måte å være på hos et levende vesen, ofte med individuelle forskjeller i en gruppe;
    legning, sinnelag, temperament, gemytt, lynne
    Eksempel
    • være engstelig av natur

Faste uttrykk

  • ligge i sakens natur
    være gitt av naturlige forhold
    • det ligger i sakens natur at frivillig arbeid ikke er noe vi kan pålegge folk
  • tre av på naturens vegne
    trekke seg tilbake for å gå på do
Artikkelside

bunt

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk, samme opprinnelse som tysk Bund ‘knippe, forbund, forening’; beslektet med binde

Betydning og bruk

  1. noe ensartet som er samlet tett og holdt sammen med bånd eller lignende;
    Eksempel
    • en bunt persille;
    • en bunt asparges
  2. samling av ensartede smale, lange ting som forekommer parallelt
    Eksempel
    • sende en bunt stråler gjennom en linse;
    • en bunt av nerveceller ligger inni ryggraden

Faste uttrykk

  • hele bunten
    alle sammen;
    hele gjengen
Artikkelside

spatt

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk eller tysk

Betydning og bruk

kronisk tørr betennelse i haseledd på hest;
Artikkelside

bukett

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk bouquet, av bois ‘skog’; opprinnelig germansk

Betydning og bruk

  1. knippe med blomster
    Eksempel
    • en bukett blåveis
  2. del av grønnsak som minner om en bukett (1);
  3. i overført betydning: samling
    Eksempel
    • en bukett kjærlighetsdikt
Artikkelside

kjerv, kjerve 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt kerv

Betydning og bruk

Eksempel
  • samle kvister i et kjerv
Artikkelside

nøkkelknippe, nøkleknippe

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

bunt med nøkler;
Artikkelside

kippe 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt kippi

Betydning og bruk

Eksempel
  • et kippe fisk
Artikkelside

Nynorskordboka 24 oppslagsord

knippe 3

knippa

verb

Tyding og bruk

binde saman i knippe (2, 1)
Artikkelside

knippe 4

knippa

verb

Opphav

truleg frå lågtysk med innverknad frå knipe og knippe; jamfør kneppe (1

Tyding og bruk

  1. nappe, trive, rykkje til seg

Faste uttrykk

  • knippe av
    skjere eller klippe av med ein snøgg rykk
Artikkelside

knippe 1

substantiv hokjønn

Opphav

truleg samanheng med knipe (2 og kneppe (3

Tyding og bruk

sjukdom hos hest: spatt
Artikkelside

knippe 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

samanheng med knipe (2 , opphavleg ‘noko som er knipe saman’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • eit knippe med kvist
  2. i overført tyding: utval
    Døme
    • eit knippe av debutantar
Artikkelside

bunt

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk, same opphav som tysk Bund ‘knippe, samskipnad, lag’; samanheng med binde

Tyding og bruk

  1. noko einsarta som er samla tett og halde saman med band eller liknande;
    Døme
    • ein bunt med gulrot;
    • ta med seg ein boge og ein bunt pilar
  2. samling av einsarta smale, lange ting som opptrer parallelt
    Døme
    • ein bunt strålar;
    • ein bunt med nerveceller

Faste uttrykk

  • heile bunten
    alle saman;
    heile gjengen
Artikkelside

pakke 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt pakki; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. noko som er pakka i papir, eske eller liknande;
    (innpakka) gåve
    Døme
    • få ei pakke i posten;
    • ei pakke kjøtdeig;
    • få mange pakker til jul
  2. knippe av framlegg, tilbod eller tiltak samordna til ei heilskapsløysing

Faste uttrykk

  • full pakke
    alt som høyrer med
    • på sjukehuset fekk eg full pakke med sprøyter og medisinar
  • heile pakka
    alt som høyrer med
    • 17. mai med bunader, sløyfer, barnetog og heile pakka
Artikkelside

natur

substantiv hankjønn

Opphav

av latin natura ‘fødsel’; jamfør norrønt náttúra

Tyding og bruk

  1. landskap som ikkje er skapt av menneske, som har eit plante- og dyreliv, og som kan skildrast ut frå topografi, klima og liknande;
    til skilnad frå byar, parkar, gardar og liknande
    Døme
    • rein og urørt natur;
    • kome seg ut i naturen;
    • vern om naturen;
    • oppleve den storslåtte naturen
  2. den sanselege eller materielle verda som heilskap, den ytre røynda;
    til skilnad frå den åndelege eller indre verda
    Døme
    • lovene i naturen
  3. noko opphavleg, uutvikla, lite påverka av menneska; motsett kultur
    Døme
    • attende til naturen;
    • kamp mellom natur og kultur
  4. medfødd eller opphavleg knippe eigenskapar ved ei gruppe, ein person, ein ting eller eit fenomen;
    vesen, eigenart, grunnhått, drift (3);
    Døme
    • høna er frå naturen si side aktiv
  5. karakteristisk måte å te seg på hos eit levande vesen, typisk med individuelle skilnader i ei gruppe;
    legning, sinnelag, temperament, gemytt, lynne
    Døme
    • av natur er eg rastlaus

Faste uttrykk

  • liggje i sakas natur
    vere gjeve av naturlege tilhøve
    • det ligg i sakas natur at frivillig arbeid ikkje er noko vi kan påleggje folk
  • tre av på naturens vegner
    trekkje seg vekk for å gå på do
Artikkelside

spatt

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk eller tysk

Tyding og bruk

kronisk tørr betennelse i haseleden på hest;
Artikkelside

knippe av

Tyding og bruk

skjere eller klippe av med ein snøgg rykk;
Sjå: knippe
Artikkelside

kjerv

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

kjerve 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt kerv

Tyding og bruk

Døme
  • lauvkvistane vart bunta saman i kjerv
Artikkelside
Side 1 av 3