Nynorskordboka
kjerv
substantiv hankjønn eller inkjekjønn
kjerve 1
substantiv inkjekjønn
| kjønn | eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | |
| hankjønn | ein kjerv | kjerven | kjervar | kjervane |
| inkjekjønn | eit kjerv | kjervet | kjerv | kjerva |
| eit kjerve | kjerve | |||
Opphav
norrønt kervTyding og bruk
Døme
- lauvkvistane vart bunta saman i kjerv