Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
114 treff
Bokmålsordboka
60
oppslagsord
kjerne
3
III
,
kinne
2
II
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
holde fløte eller melk i bevegelse slik at fettet skiller seg ut som smør
Artikkelside
kjerne
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
kjarni
;
beslektet
med
korn
Betydning og bruk
frø i steinfrukt, bær, nøtter og korn
innerste, sentrale del av noe
som etterledd i ord som
atomkjerne
cellekjerne
sentrale personer i lag, parti
eller lignende
Eksempel
den harde kjernen av demonstranter
;
han tilhører partiets indre
kjerne
viktigste innhold
;
essens
(2)
Eksempel
sakens
kjerne
Artikkelside
kjerne
2
II
,
kinne
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
kirna
Betydning og bruk
redskap til å kjerne smør med
Artikkelside
substans
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
, opprinnelig ‘det som står under, bærer noe’
Betydning og bruk
i filosofi
: det konstante, som en antar ligger bak fenomenenes ytre egenskaper og forandringer
;
indre vesen, kjerne
stoff, materie
Eksempel
en kjemisk
substans
;
en gjenstand av en ubestemmelig
substans
verdi
(2)
,
innhold
(3)
eller lignende
Eksempel
foredraget manglet substans
;
historien mangler substans
Artikkelside
stamp
3
III
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
lavtysk
;
beslektet
med
stampe
(
1
I)
Betydning og bruk
redskap til å støte med,
for eksempel
i morter, kjerne
eller lignende
kloss
(
1
I
, 1)
til å sette i glugge
Artikkelside
stamme
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
;
beslektet
med
stå
(
3
III)
Betydning og bruk
kraftig, loddrett del av tre eller stor plante som går fra roten og fordeler seg ut i grener
Eksempel
treet hadde kraftig stamme
;
stammen var rank og rett
som etterledd i ord som
furustamme
trestamme
fast del av et hele, en gruppe
eller lignende
;
hoveddel
,
kjerne
(
1
I
, 3)
Eksempel
bygge opp en
stamme
av dyktige fagfolk
;
disse spillerne utgjør
stammen
i laget
gruppe mennesker med felles opphav, kultur, språk og territorium
;
folkegruppe
Eksempel
keltiske
stammer
fast
bestand
(
1
I)
av dyre- eller planteart
som etterledd i ord som
torskestamme
viltstamme
i språkvitenskap
: den delen av et ord som er igjen når bøyningsendelser er fjernet
Eksempel
'vask-' er stammen av verbet 'å vaske'
Faste uttrykk
eplet faller ikke langt fra stammen
brukt om person som ligner opphavet sitt
siste skudd på stammen
siste nykommer eller tilvekst innenfor et bestemt felt eller en bestemt gruppe
Artikkelside
stafylokokk
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
gresk
stafyle
‘(drue)klase’ og
kokkos
‘kjerne’
Betydning og bruk
kuleformet
bakterie
som kan opptre i klaser, og som framkaller betennelse
Artikkelside
mate seg
Betydning og bruk
om korn: få
kjerne
(
1
I
, 1)
;
modnes
;
Se:
mate
Artikkelside
stavelse
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
del av ord som er bygd opp av en kjerne (vokal
eller
stavelsesbærende konsonant) med eventuelle andre lyder foran eller bak seg
;
staving
(2)
Eksempel
ordet ‘kaste’ består av stavelsene ‘kas’ og ‘te’
minste tegn til ytring
Eksempel
han nevnte det ikke med en
stavelse
Faste uttrykk
lukket stavelse
stavelse som ender på en konsonant eller en konsonantgruppe
åpen stavelse
stavelse som ender på en vokal
Artikkelside
poeng
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Uttale
poenˊg
Opphav
av
fransk
point
;
fra
latin
Betydning og bruk
tallverdi brukt til måling og gradering
Eksempel
få 100
poenger
i pilkast
;
mangle to
poenger
på å komme inn på skolen
;
reallønnen steg to
poenger
;
taleren skåret mange
poenger
vesentlig eller slående moment
;
hovedsak, kjerne
Eksempel
poenget
er at politikken er forandret
;
en vits uten
poeng
Faste uttrykk
dele poeng
i idrett: spille uavgjort
tape på poeng
tape ved å ha oppnådd færrest poenger (i idretter som boksing og bryting)
vinne/seire på poeng
vinne ved å ha oppnådd flest poenger (i idretter som boksing og bryting)
bokseren seirer på poeng
;
jeg vant til slutt på poeng
Artikkelside
Nynorskordboka
54
oppslagsord
kjerne
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
kjarni
;
samanheng med
korn
Tyding og bruk
frø i steinfrukt, bær, nøtter og korn
inste, sentrale del av noko
som etterledd i ord som
atomkjerne
cellekjerne
sentrale personar i lag, parti
eller liknande
Døme
den harde kjernen av jazzentusiastar
viktigaste innhald
;
essens
(2)
Døme
kjernen i det som er sagt
Artikkelside
sammalen
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
om mjøl: som er male slik at både kjerne og skal er med
Døme
sammalen rug
;
fint, sammale kveitemjøl
Artikkelside
substans
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
latin
, opphavleg ‘det som står under, ber noko’
Tyding og bruk
i
filosofi
: det verkelege, konstante
;
indre vesen, kjerne, grunnhått i ein ting
emne, materie, stoff
Døme
kjemisk substans
;
ein ting med diffus substans
verdi
(2)
,
innhald
(3)
eller liknande
Døme
føredraget var utan substans
;
historia manglar substans
Artikkelside
totenschläger
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
tåˊtensjlæger
Opphav
av tysk av
tot
‘død’ og
schlagen
‘slå’
Tyding og bruk
gummikølle
med kjerne av bly
Artikkelside
stamme
1
I
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
samanheng
med
stå
(
3
III)
Tyding og bruk
kraftig, loddrett del av eit tre eller ei stor plante som går frå rota og deler seg ut i greiner
;
stomn
Døme
ei slank stamme
;
borken på stamma var tjukk og knudrete
som etterledd i ord som
bjørkestamme
trestamme
fast del av eit heile, ei gruppe
eller liknande
;
hovuddel
, kjerne
Døme
byggje opp ei stamme av dugande fagfolk
;
desse spelarane er stamma i laget
gruppe menneske med felles opphav, kultur, språk og territorium
;
folkegruppe
Døme
germanske stammar
fast
bestand
(
1
I)
av ei dyre-
eller
planteart
som etterledd i ord som
torskestamme
viltstamme
i
språkvitskap
: del av eit ord som er att når bøyingsendingar er tekne bort
;
stomn
Døme
'sov-' er stamma av verbet å sove
Faste uttrykk
eplet fell ikkje langt frå stamma
brukt om person som liknar far sin eller mor si
siste skot på stamma
siste nykomar eller tilvekst innanfor eit visst felt eller ei viss gruppe
Artikkelside
stafylokokk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
gresk
stafyle
‘(drue)klase’ og
kokkos
‘kjerne’
Tyding og bruk
kuleforma
bakterie
som finst i klaseliknande grupper, og som er årsak til betennelse
Artikkelside
hartkorn
substantiv
ubøyeleg
Opphav
frå
lågtysk
‘korn med hard kjerne’
Faste uttrykk
slå i hartkorn med
rekne for eitt og det same
;
ikkje skilje mellom
Artikkelside
staving
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
stave
(
2
II)
del av eit ord som er bygd opp av ein kjerne (vokal
eller
stavingsberande konsonant) med moglege andre lydar framfor eller bak seg
Døme
ordet ‘kaste’ er samansett av stavingane ‘kas’ og ‘te’
minste teikn til ytring
Døme
han har ikkje med ei staving sagt kva han meinte om saka
Faste uttrykk
lukka staving
staving som endar på ein konsonant eller ei konsonantgruppe
open staving
staving som endar på ein vokal
Artikkelside
poeng
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Uttale
poenˊg
Opphav
av
fransk
point
;
frå
latin
Tyding og bruk
talverdi nytta til måling og gradering
Døme
få hundre poeng i pilkast
;
realløna steig to poeng
;
talaren skåra mange poeng
viktig eller slåande moment
;
hovudsak, kjerne
Døme
poenget er at politikken er endra
;
vitsen er utan poeng
Faste uttrykk
dele poeng
i idrett: spele uavgjort
tape på poeng
tape ved å ha fått færrast poeng (i idrettar som boksing og bryting)
vinne/sigre på poeng
sigre ved å ha fått flest poeng (i idrettar som boksing og bryting)
boksaren vann på poeng
;
ho sigrar på poeng etter tolv rundar
Artikkelside
nøtt
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hnot
;
samanheng
med
latin
nux
‘nøtt’
Tyding og bruk
rundvoren frukt med hardt skal kring ein etande kjerne
Døme
knekkje nøtter
;
ei kake med rosiner og nøtter
som etterledd i ord som
hasselnøtt
kokosnøtt
valnøtt
i
botanikk
: tørr, hard frukt som ikkje opnar seg før spiring, og som vanlegvis har berre eitt frø
i overført tyding: vanskeleg oppgåve
;
utfordring
Døme
ei vanskeleg nøtt
;
saka er ei juridisk nøtt
Faste uttrykk
ei hard nøtt å knekkje
ei vanskeleg oppgåve
tett i nøtta
dum
trong i nøtta
dum
Artikkelside
1
2
3
4
5
6
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
4
5
6
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100