Bokmålsordboka
kjerne 2, kinne 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en kinne | kinnen | kinner | kinnene |
| en kjerne | kjernen | kjerner | kjernene | |
| hunkjønn | ei/en kinne | kinna | kinner | kinnene |
| ei/en kjerne | kjerna | kjerner | kjernene | |
Opphav
norrønt kirnaBetydning og bruk
redskap til å kjerne smør med