Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
169 treff
Bokmålsordboka
107
oppslagsord
karakteristisk
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
gjennom
fransk
,
fra
gresk
kharakteristikos
‘særpreget’
;
jamfør
karakter
Betydning og bruk
særpreget, typisk
Eksempel
en
karakteristisk
håndskrift
;
det er
karakteristisk
for henne å gjøre noe sånt
Artikkelside
utmerke seg
Betydning og bruk
Se:
utmerke
være særlig god
Eksempel
eleven
utmerker
seg i matematikk
være karakteristisk for
Eksempel
utmerke
seg ved stor muskelkraft
Artikkelside
utprege
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
kjennetegne, være karakteristisk for
Eksempel
en holdning som
utpreger
moderne mennesker
Faste uttrykk
utprege seg
være ulik andre
han
utpreger
seg ikke akkurat ved åndsnærværelse
Artikkelside
utmerke
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
kjennetegne (på en positiv måte)
Eksempel
den utholdenhet som
utmerker
henne
Faste uttrykk
utmerke seg
være særlig god
eleven
utmerker
seg i matematikk
være karakteristisk for
utmerke
seg ved stor muskelkraft
Artikkelside
sørnorsk
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som gjelder, kommer fra eller er karakteristisk for Sør-Norge
Eksempel
sørnorske fjellkjeder
Artikkelside
smak
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
Betydning og bruk
egenskap ved et stoff som gir et karakteristisk sanseinntrykk når noe, særlig mat eller drikke, kommer i berøring med sanseorganene i munnen
Eksempel
vinen hadde en fyldig
smak
;
krydder med bitter
smak
;
det var vond
smak
på vannet
evne til å fornemme søtt, salt, surt, bittert og
umami
;
smakssans
Eksempel
våre fem sanser er syn, hørsel, lukt,
smak
og følelse
liten bit
;
smakebit
Eksempel
få en
smak
av noe
tilbøyelighet til å foretrekke noe framfor noe annet
;
stil
Eksempel
et varemagasin med noe for enhver
smak
;
musikk i tidens
smak
;
det var
smaken
den gang
evne til å vurdere hva som er vakkert og smakfullt
;
estetisk sans
Eksempel
ha god
smak
Faste uttrykk
falle i smak
vekke velvilje eller velvære
måltidet falt i smak
;
jeg håper at gaven faller i smak
få smaken på
få lyst på mer av noe en har prøvd eller oppdaget
få smaken på eksotiske frukter
;
de hadde fått smaken på suksess
smak og behag
personlig foretrukken kvalitet eller egenskap
smak
og behag kan ikke diskuteres
vond/flau/dårlig smak i munnen
dårlig følelse
;
skamfølelse
handelen gav ham en vond smak i munnen
;
sitte igjen etter debatten med en flau smak i munnen
;
jeg fikk en dårlig smak i munnen av seieren
Artikkelside
temperament
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Uttale
temperamanˊg
Opphav
fra
latin
‘blanding’
Betydning og bruk
grunnpreg i følelseslivet til et individ
;
karakteristisk måte å være og reagere på
;
lynne
Eksempel
de har vidt forskjellig temperament
;
ha et kunstnerisk temperament
det å være livlig
eller
oppfarende
Eksempel
ha
temperament
;
det er et voldsomt temperament på gutten
Artikkelside
eterisk olje
Betydning og bruk
flyktig olje i krydder eller plante som gir karakteristisk smak og lukt, særlig brukt i parfyme
;
Se:
eterisk
Artikkelside
ostinato
substantiv
intetkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
i
musikk
: motiv
eller
karakteristisk melodi som stadig gjentas
Artikkelside
vis
1
I
substantiv
hankjønn, hunkjønn eller intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
vís
i
sammensetninger
,
beslektet
med
vise
(
1
I)
og
vite
Betydning og bruk
(vanlig eller tradisjonell) måte å være på eller å gjøre noe på
;
karakteristisk trekk ved noe som skjer
;
måte
(
1
I
, 1)
, framgangsmåte
;
vane, væremåte,
skikk
(2)
Eksempel
på nordlendingers
vis
;
det kan ikke fortsette på dette
viset
;
nå, på det
viset
;
han er snill på sitt
vis
Faste uttrykk
på sett og vis
på en
eller
annen måte
Artikkelside
Nynorskordboka
62
oppslagsord
karakteristisk
adjektiv
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
,
frå
gresk
kharakteristikos
‘særprega’
;
jamfør
karakter
Tyding og bruk
særprega, typisk
Døme
ei karakteristisk handskrift
;
vere karakteristisk for demokratiet
Artikkelside
utmerkje seg
Tyding og bruk
Sjå:
utmerkje
skilje seg positivt ut, vere særleg god
Døme
han utmerkte seg på idrettsplassen
vere karakteristisk for
Døme
ho utmerkjer seg med stor muskelstyrke
Artikkelside
utmerkje
,
utmerke
utmerkja, utmerka
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
merkje ut
,
skilje ut
;
særmerkje
Døme
det som
utmerkjer
boka, er …
Faste uttrykk
utmerkje seg
skilje seg positivt ut, vere særleg god
han utmerkte seg på idrettsplassen
vere karakteristisk for
ho utmerkjer seg med stor muskelstyrke
Artikkelside
trekk
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
trekkje
Tyding og bruk
det å trekkje eller føre noko i ei eller anna retning
Døme
trekket i motoren
som etterledd i ord som
firhjulstrekk
framhjulstrekk
det at dyr, fuglar
eller
insekt flyttar seg til nye eller andre stader i flokk
;
jamfør
trekkfugl
Døme
eit trekk av gås
som etterledd i ord som
fugletrekk
grågåstrekk
gåsetrekk
noko som dreg eller haler noko framover
Døme
trekket var ute av drift
som etterledd i ord som
skitrekk
val eller handling til eiga føremon
;
manøver
(4)
Døme
vente på neste trekk frå motparten
;
finne eit lurt trekk
;
gjere eit vinnande trekk på sjakkbrettet
som etterledd i ord som
mottrekk
sjakktrekk
noko som kjenneteiknar noko
;
drag
(8)
,
eigenskap
(1)
Døme
eit karakteristisk trekk ved nokon
;
eit ansikt med reine trekk
;
eit viktig trekk ved utviklinga
;
spreidde trekk frå kulturlivet
som etterledd i ord som
ansiktstrekk
hovudtrekk
namnetrekk
språktrekk
særtrekk
måte å leggje fram noko på
Døme
skildre noko i grove trekk
;
eg kan berre historia i korte trekk
det å trekkje frå
eller
setje ned
;
frådrag
Døme
få trekk i løna
;
skihopparen fekk trekk for stygt nedslag
som etterledd i ord som
forskotstrekk
lønstrekk
skattetrekk
tabelltrekk
stoff som dekkjer og vernar
;
overdrag
,
var
(
1
I)
Døme
setje nytt trekk på sofaen
;
miste trekket på paraplyen
som etterledd i ord som
dynetrekk
putetrekk
varetrekk
Artikkelside
smak
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
eigenskap ved eit stoff som gjev eit karakteristisk sanseinntrykk når noko, særleg mat eller drikke, kjem i kontakt med sanseorgana i munnen
Døme
ein saus med fyldig smak
;
krydder har sterk smak
;
det er god smak på jordbæra
evne til å skilje søtt, salt, surt, beiskt og
umami
;
smakssans
Døme
dei fem sansane våre er syn, høyrsel, lukt, smak og kjensle
liten bit
;
smakebit
Døme
få ein smak av den nysteikte kaka
hug til å føretrekkje noko framfor noko anna
;
stil
Døme
kvar sin smak!
smaken som rår mellom folk
evne til å døme om kva som er vakkert, smakfullt og verdifullt
;
estetisk sans
Døme
ha god smak
Faste uttrykk
falle i smak
vekkje velvilje eller velvære
maten fall i smak
;
humor som fell i smak
få smaken på
få lyst på meir av noko ein har prøvd eller oppdaga
få smaken på økologisk mat
;
han fekk smaken på surfing
smak og behag
personleg føretrekt kvalitet eller eigenskap
smak og behag kan ikkje diskuterast
vond/flau/dårleg smak i munnen
dårleg kjensle
;
skamkjensle
ho sat att med ein vond smak i munnen etter avgjerda
;
dei tok imot tilbodet med ein flau smak i munnen
;
sigeren gav meg ein dårleg smak i munnen
Artikkelside
temperament
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Uttale
temperamanˊg
Opphav
frå
latin
‘blanding’
Tyding og bruk
grunnpreg i kjenslelivet til eit individ
;
karakteristisk måte å vere og reagere på
;
lynne
(
1
I)
Døme
ha eit lyrisk temperament
;
deira medfødde temperament
det å vere livleg
eller
oppfarande
Døme
ho har jammen temperament!
det er eit skikkeleg temperament på guten
Artikkelside
ostinato
substantiv
inkjekjønn eller hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
i musikk: motiv eller karakteristisk melodi som stadig blir gjenteken
Artikkelside
vis
1
I
substantiv
hankjønn, hokjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
vís
i
samansetningar
;
samanheng
med
vise
(
1
I)
og
vite
Tyding og bruk
(vanleg eller tradisjonell) måte å vere på eller å gjere noko på
;
karakteristisk drag ved noko som hender
;
måte
(
1
I
, 1)
,
gjerd
(4)
;
vane, veremåte,
skikk
(2)
Døme
på fjellfolks vis
;
på gammal vis
;
det kan ikkje halde fram på dette viset
;
ho er snill på sitt vis
Faste uttrykk
på sett og vis
på ein eller anna måte
Artikkelside
parlamentarisk
adjektiv
Vis bøying
Opphav
jamfør
parlament
Tyding og bruk
som gjeld nasjonalforsamlinga
;
som byggjer på eller er karakteristisk for
parlamentarismen
Døme
parlamentarisk styreform
høvisk
,
høfleg
,
diplomatisk
(2)
Døme
i parlamentariske ordelag
Faste uttrykk
parlamentarisk immunitet
delvis vern mot straffeforfølging som ein
parlamentsmedlem
har
parlamentarisk leiar
person som leier ei
partigruppe
i nasjonalforsamlinga
Artikkelside
natur
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
latin
natura
‘fødsel’
;
jamfør
norrønt
náttúra
Tyding og bruk
landskap som ikkje er skapt av menneske, som har eit plante- og dyreliv, og som kan skildrast ut frå topografi, klima
og liknande
;
til skilnad frå byar, parkar, gardar
og liknande
Døme
rein og urørt natur
;
kome seg ut i naturen
;
vern om naturen
;
oppleve den storslåtte naturen
den sanselege
eller
materielle verda som heilskap, den ytre røynda
;
til skilnad frå den åndelege
eller
indre verda
Døme
lovene i naturen
noko opphavleg, uutvikla, lite påverka av menneska;
motsett
kultur
Døme
attende til naturen
;
kamp mellom natur og kultur
medfødd eller opphavleg knippe eigenskapar ved ei gruppe, ein person, ein ting
eller
eit fenomen
;
vesen, eigenart,
grunnhått
,
drift
(3)
;
jamfør
menneskenatur
Døme
høna er frå naturen si side aktiv
karakteristisk måte å te seg på hos eit levande vesen, typisk med individuelle skilnader i ei gruppe
;
legning, sinnelag, temperament, gemytt, lynne
Døme
av natur er eg rastlaus
Faste uttrykk
liggje i sakas natur
vere gjeve av naturlege tilhøve
det ligg i sakas natur at frivillig arbeid ikkje er noko vi kan påleggje folk
tre av på naturens vegner
trekkje seg vekk for å gå på do
Artikkelside
1
2
3
…
11
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
11
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100