Bokmålsordboka
særmerke 1
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et særmerke | særmerket | særmerker | særmerkasærmerkene |
Betydning og bruk
karakteristisk tegn;
Eksempel
- nøyaktighet har vært et særmerke ved arbeidet hennes