Bokmålsordboka
særpreg
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et særpreg | særpreget | særpreg | særpregasærpregene |
Betydning og bruk
karakteristisk preg (1);
egenart
Eksempel
- sette sitt eget særpreg på noe