Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
49 treff
Bokmålsordboka
30
oppslagsord
investor
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
inveˊstor
Betydning og bruk
person eller selskap som
investerer
Artikkelside
fortrinnsvis
adverb
Betydning og bruk
først og fremst
;
helst
(2)
;
særlig
Eksempel
vi støtter fortrinnsvis lokale investorer
Artikkelside
hente inn
Betydning og bruk
Se:
hente
samle inn, skaffe
;
innhente
(1)
Eksempel
hente inn penger fra investorer
;
hente inn informasjon
ta igjen
;
innhente
(2)
Eksempel
hente
inn forspranget
Artikkelside
ragge
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
svensk
Betydning og bruk
kjøre rundt i bil (som fritidssyssel)
;
jamfør
raggar
;
råne
(
3
III)
Eksempel
de ragget rundt i en gedigen Oldsmobile
(prøve å) finne en midlertidig seksuell partner
;
sjekke opp
Eksempel
han fikk ikke ragget en eneste dame den kvelden
Faste uttrykk
ragge opp
(prøve å) finne noen (til noe)
vi prøvde å ragge opp noen investorer til ideen vår
Artikkelside
hente
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
heimta
, opprinnelig ‘føre hjem’
Betydning og bruk
gå etter og bringe med seg tilbake
Eksempel
hente
posten
;
hente
ved
;
vil du
hente
en kniv til meg?
jeg
henter
deg på stasjonen
;
hente
hjelp
skaffe seg, få, vinne
Eksempel
plantene
henter
næring fra jorda
;
hente
seg ære og berømmelse
;
vi har lite å
hente
i dette mesterskapet
;
her er det mye å
hente
lete fram
;
ta, plukke, samle
Eksempel
stoffet er
hentet
fra muntlige kilder
Faste uttrykk
hente inn
samle inn, skaffe
;
innhente
(1)
hente inn penger fra investorer
;
hente inn informasjon
ta igjen
;
innhente
(2)
hente
inn forspranget
hente seg inn
samle seg etter en påkjenning
;
komme i normal gjenge igjen
hente ut
ta ut fra et sted eller en kilde
de hentet ut omkomne og skadde
;
hente ut informasjon fra databasen
Artikkelside
ekstern
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
‘som er utenfor’
Betydning og bruk
som kommer utenfra eller gjelder noe utenforstående
;
til forskjell fra
intern
Eksempel
ekstern vurdering av elever og lærlinger
;
eksterne investorer
;
hente inn ekstern ekspertise
Artikkelside
lekkerbisken
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra tysk
Leckerbischen
, sammensatt av
lecker
‘lekker’ og
Bisschen
‘liten bit’
Betydning og bruk
god mat
;
godbit
(1)
Eksempel
villsvin er en lekkerbisken
i overført betydning
: noe av særlig interesse eller kvalitet
;
godbit
(2)
Eksempel
Media-Norge er en lekkerbisken for utenlandske investorer
;
en lekkerbisken av en kokebok
Artikkelside
forvaltningskapital
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
kapital
(
1
I
, 1)
en bank, et forsikringsselskap
eller lignende
har å
forvalte
(1)
Eksempel
banken har økt sin forvaltningskapital
;
halvparten av forvaltningskapitalen kommer fra utenlandske investorer
Artikkelside
investere
verb
Vis bøyning
Opphav
gjennom
engelsk
invest
;
fra
latin
investire
‘kle, dekkje’
Betydning og bruk
plassere kapital (i forretningsforetak, verdipapirer og lignende)
Eksempel
selskapet
investerer
store beløp i produktutvikling
;
investere
i ny driftsbygning
kjøpe, skaffe seg
Eksempel
jeg investerte i ny dress til 17. mai
Artikkelside
sprøyte inn
Betydning og bruk
bidra med
;
investere
;
Se:
sprøyte
Eksempel
staten har sprøytet inn millioner i foretaket
Artikkelside
Nynorskordboka
19
oppslagsord
investere
investera
verb
Vis bøying
Opphav
gjennom
engelsk
invest
;
frå
latin
investire
‘kle, dekkje’
Tyding og bruk
plassere kapital (i forretningsføretak, verdipapir
og liknande
)
Døme
investere i ny driftsbygning
;
selskapet investerte mykje i forsking og produktutvikling
kjøpe, skaffe seg
Døme
ho måtte investere i ei ny kåpe til vinteren
Artikkelside
sprøyte inn
Tyding og bruk
bidra med
;
investere
;
Sjå:
sprøyte
Døme
staten har sprøytt inn millionar i tiltaket
Artikkelside
sprøyte
2
II
sprøyta
verb
Vis bøying
Opphav
av
nederlandsk
spuiten
;
omlaga etter
sprute
Tyding og bruk
sende ut væske i strålar
Døme
bonden sprøyter frukttrea mot skadedyr
;
han sprøytte måling på huset
;
vatnet vart sprøytt utover åkeren
sprute
Døme
vatnet sprøytte innover dekk
Faste uttrykk
sprøyte inn
bidra med
;
investere
staten har sprøytt inn millionar i tiltaket
Artikkelside
spekulere i
Tyding og bruk
Sjå:
spekulere
investere
(1)
i noko med forventing om rask forteneste
Døme
spekulere i skipsaksjar
utnytte til økonomisk
eller
anna
vinning
(1)
Døme
spekulere i folks lettsinn
Artikkelside
spekulere
spekulera
verb
Vis bøying
Opphav
gjennom
tysk
;
frå
latin
, av
specere
‘sjå’
Tyding og bruk
gruble
,
grunde
,
fundere
(2)
Døme
kva er det du spekulerer på?
eg vil ikkje spekulere over kvifor det ikkje vart meg
plassere pengar eller drive forretningar for å utnytte konjunktursvingingane til eiga vinning
Døme
spekulere på bustadmarknaden
Faste uttrykk
spekulere i
investere
(1)
i noko med forventing om rask forteneste
spekulere i skipsaksjar
utnytte til økonomisk
eller
anna
vinning
(1)
spekulere i folks lettsinn
Artikkelside
satse
satsa
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
setje inn pengar eller ressursar
;
investere
Døme
satse ein hundrelapp
;
satse alle pengane sine på bedrifta
;
satse all si arbeidskraft på noko
;
satse på korndrift
ta
sats
(3)
Døme
satse med begge beina
Faste uttrykk
satse for fullt
gå fullt og heilt inn for
satse på feil hest
gå inn for noko som viser seg å bli mislykka
Artikkelside
salte
salta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
salta
Tyding og bruk
ha salt i
;
strø salt på
Døme
salte grauten
;
dei saltar gatene om vinteren
Faste uttrykk
salte ned
leggje i saltlake
salte ned fisk
sette til side verdiar
;
investere, spare
ho saltar ned pengar i eigedom
Artikkelside
klok
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
klókr
;
frå
lågtysk
Tyding og bruk
som kan skjøne noko
;
forstandig
,
fornuftig
,
tenksam
,
omtenkt
,
vitig
Døme
ein klok person
;
kloke auge
;
ho har eit klokt hovud
;
seie nokre kloke ord
brukt som adverb:
investere klokt
som har mykje kunnskap
;
lærd
,
vis
(
2
II)
;
røynd
(
2
II)
Døme
søkje råd hos eit klokt menneske
;
svaret gjorde meg ikkje klok
som har vanleg fornuft
;
vitig
,
normal
(
2
II
, 2)
Døme
ikkje vere retteleg klok
Faste uttrykk
bli klok på
få innsikt i
;
forstå
(1)
eg klarer ikkje bli heilt klok på deg
;
ein blir aldri heilt klok på hovudpersonen i boka
gjere klokt i
vere tent med
ein gjer klokt i å lytte
;
du gjer nok klokt i å vere litt varsam
klok av skade
røynd som følgje av tidlegare mistak eller ulukke
klok av skade bad eg om hjelp opp trappa
klok kone
kvinne som praktiserer folkemedisin
ei klok kone oppi dalen
vere like klok
skjøne like lite som før (etter eit svar, ei forklaring eller liknande)
etter å ha kika på kartet var dei like kloke
Artikkelside
reinvestere
reinvestera
verb
Vis bøying
Uttale
reˊ-investere
Opphav
av
re-
Tyding og bruk
investere
på nytt
Døme
overskotet blir reinvestert i nytt utstyr
Artikkelside
salte ned
Tyding og bruk
Sjå:
salte
leggje i saltlake
Døme
salte ned fisk
sette til side verdiar
;
investere, spare
Døme
ho saltar ned pengar i eigedom
Artikkelside
1
2
3
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100