Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
10 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

innful

adjektiv

Opphav

av inn (2 med forsterkende betydning

Betydning og bruk

svært lur;
listig
Eksempel
  • en innful fyr
  • brukt som adverb
    • smile innfult
Artikkelside

revepels

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. reveskinn
  2. ytterplagg av revepels (1)
  3. lur, innful person
Artikkelside

innfulhet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å være innful
Artikkelside

innmari, innmarisk

adjektiv

Opphav

trolig av inn (2 i forsterkende betydning og marig; jamfør innful

Betydning og bruk

  1. utspekulert, lur
    Eksempel
    • et innmari spørsmål;
    • han kan være så innmari
  2. i høy grad;
    Eksempel
    • ha innmari uflaks;
    • din innmarie tosk
  3. brukt som forsterkende adverb: veldig, svært
    Eksempel
    • innmari god;
    • innmari mye;
    • være innmari heldig;
    • gjøre innmari vondt
Artikkelside

Nynorskordboka 6 oppslagsord

innful

adjektiv

Opphav

av inn (2 med forsterkande tyding

Tyding og bruk

særs ful (1);
Døme
  • ein innful person
  • brukt som adverb
    • han såg innfult på henne
Artikkelside

revepels

substantiv hankjønn

Opphav

av rev (1

Tyding og bruk

  1. reveskinn
  2. ytterplagg av revepels (1)
  3. lur, innful person
Artikkelside

utkropen

adjektiv

Opphav

eigenleg perfektum partisipp av krype

Tyding og bruk

snarrådig og oppfinnsam (særleg til å kome seg fram);
Artikkelside

innmari, innmarisk

adjektiv

Opphav

truleg av inn (2 i forsterkande tyding og marig; jamfør innful

Tyding og bruk

  1. utspekulert, utkropen
    Døme
    • ein innmari kar;
    • eit innmari spørsmål;
    • det var innmari gjort
  2. i høg grad;
    Døme
    • innmari glede;
    • ein innmari slamp
  3. brukt som forsterkande adverb: særs, veldig, overlag
    Døme
    • innmari god;
    • innmari vanskeleg;
    • vere innmari heldig;
    • det gjorde innmari vondt
Artikkelside

innfulskap

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å vere innful
Artikkelside

underfundig

adjektiv

Opphav

andreleddet gjennom dansk, frå lågtysk vunt ‘funn, list, oppfinning’; av under (2

Tyding og bruk

som løyner noko;
vanskeleg å røyne ut;
Døme
  • underfundig humor, smil
Artikkelside