Avansert søk

9 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

inhabil

adjektiv

Uttale

inˊhabil

Opphav

jamfør in- og habil

Betydning og bruk

  1. i jus: ugild (1)
    Eksempel
    • dommeren ble erklært inhabil

ugild

adjektiv

Opphav

jamfør gild

Betydning og bruk

  1. som ikke kan være med og avgjøre en sak fordi en har personlig interesse av utfallet eller annen tilknytning til saken;
  2. om norrøne forhold: som det ikke skal betales drapsbot for

inhabilitet

substantiv hankjønn

Uttale

inˊhabilitet eller  inhabiliteˊt

Betydning og bruk

det å være inhabil (1)

settestatsråd

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

stedfortreder for en statsråd (for eksempel når en statsråd er inhabil i en sak)

habil

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; fra latin habilis ‘passende, dyktig’

Betydning og bruk

  1. dyktig, akseptabel
    Eksempel
    • være en habil idrettsmann;
    • en habil prestasjon
  2. Eksempel
    • en habil søker
  3. i jus: som fyller de kravene loven setter for å kunne utføre en viss handling med rettslig virkning;
    motsatt inhabil

Nynorskordboka 4 oppslagsord

inhabil

adjektiv

Uttale

inˊhabil

Opphav

jamfør in- og habil

Tyding og bruk

  1. i jus: ugild (3)
    Døme
    • dommaren var inhabil

ugild

adjektiv

Opphav

jamfør gild

Tyding og bruk

  1. lite triveleg;
    lei, vond
    Døme
    • det var så ugildt der;
    • gjere berre ugildt
  2. som ikkje gjeld;
    ikkje rettskraftig;
    Døme
    • ei ugild avtale;
    • ei ugild avgjerd
  3. som ikkje kan vere med og avgjere ei sak fordi ein har personleg interesse eller tilknyting;
    Døme
    • dommaren er ugild i denne saka
  4. om norrøne forhold: som det ikkje skal betalast drapsbot for

inhabilitet

substantiv hankjønn

Uttale

inˊhabilitet eller  inhabiliteˊt

Tyding og bruk

det å vere inhabil (1)

habil

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; frå latin habilis ‘passande, dugande’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein habil symjar
  2. Døme
    • ein habil søkjar
  3. i jus: som stettar dei krava lova set for å kunne utføre ei viss handling med rettsleg verknad;
    motsett inhabil (1)