Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
28 treff
Bokmålsordboka
22
oppslagsord
hjemover
,
heimover
adverb
Betydning og bruk
mot hjemmet eller hjemstedet
Eksempel
vi får se å komme oss
hjemover
;
være på vei
hjemover
Artikkelside
vende
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
venda
;
beslektet
med
vinde
(
2
II)
Betydning og bruk
transitivt
:
snu
(
2
II
, 1)
Eksempel
vende
høyet
;
vende
sokkene
;
vende
nesen hjemover, mot nord
;
vende
tommelen ned
–
se
tommel
;
vende
seg til myndighetene
–
henvende seg til
;
lykken vendte seg
;
alt vendte seg til det beste
;
hvor en snur og
vender
seg
–
overalt
ordtak:
gammel vane er vond å
vende
–
legge av
intransitivt
: ta en annen retning,
snu
(
2
II
, 2)
Eksempel
vende
hjem(over), tilbake
;
vende
i tide
i seiling: baute
klar til å
vende
!
snu og
vende
på alt
;
det blir ikke bra samme hvordan en snur og
vender
på det
peke i en viss retning
rommet
vender
(ut) mot sjøen
Faste uttrykk
vende en ryggen
holde seg borte fra en
Artikkelside
nese
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
nǫs
Betydning og bruk
lukteorgan i ansiktet hos mennesker og visse dyr
;
jamfør
snute
(
1
I
, 1)
Eksempel
en søt nese med fregner
;
være tett i nesa
;
det luktet så ille at jeg måtte holde meg for nesa
som etterledd i ord som
haukenese
kroknese
oppstoppernese
evne til å lukte (med nesa)
;
luktesans
Eksempel
hunden har en veldig skarp
nese
i overført betydning
: evne til å oppdage
eller
oppfatte noe
;
sans
(2)
,
teft
(3)
Eksempel
hun har en sikker
nese
for antikviteter
framspringende, spiss del av noe som angir retning
Eksempel
nesa
på et fly
;
skipet snudde nesa mot nord
;
det var på tide å vende nesa hjemover
Faste uttrykk
bein i nesa
sterk vilje og evne til å tåle motstand
bite seg i nesa på
være sikker på
få lang nese
bli narret
grine på nesa
vise misnøye
han griner på nesa når han leser regnskapene
;
hun grinte på nesa av den sterke dunsten
gå etter nesa
gå rett fram (uten å vite veien)
gå med nesa i en klut
ha sorg
eller
kjenne skam
være sterkt forkjølet med rennende nese
jeg har gått med nesa i en klut hele uka
gå på nesa
falle forover
ikke se lenger enn nesa rekker
være kortsynt
med nesa i
helt oppslukt av, intenst opptatt med
sitte med nesa i en bok
;
hun går konstant med nesa i mobilen
nesa i sky/været
brukt om å ha en overlegen mine
eller
være
høy på pæra
de satte nesa i sky og lot som de ikke enset de sinte stemmene
;
han stakk nesa i været og gikk
;
gå med nesa høyt i sky
peke nese av
sette hendene foran nesa med fingrene i været for å håne noen
pusse nesa
snyte seg
rett foran/for nesa på noen
like foran noen
hun snappet den siste kakebiten rett foran nesa på lillebror
;
boka lå rett for nesa på ham uten at han fant den
rive i nesa
lukte skarpt
lukten av sprit og formalin river i nesa
;
en sur, ekkel svette rev meg i nesa
rynke på nesa
vise misnøye
som snytt ut av nesa på
oppsiktsvekkende lik
hun er som snytt ut av nesa på faren sin, så like er de
stikke nesa fram
gjøre seg bemerket
;
stikke seg fram
hun er uredd og tør å stikke nesa fram
stikke nesa i noe
blande seg opp i noe som ikke angår en
jeg vil nødig stikke nesa i andres saker
;
slutt med å stikke nesa di opp i hva jeg gjør
ta ved nesa
narre, bedra
Artikkelside
heim att
,
hjem att
adverb
Betydning og bruk
hjem igjen, hjemover
Artikkelside
anastrofe
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
anastroˋfe
Opphav
av
gresk
anastrophe
‘vending’
Betydning og bruk
retorisk
figur
(8)
som innebærer ombytting av ord
;
for eksempel i
hjemover vi går
eller
nese stor og øyne små
Artikkelside
hjemetter
,
heimetter
adverb
Betydning og bruk
hjemover
Artikkelside
heve
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hefja
,
trolig
av
tysk
heben
;
jamfør
dansk
hæve
Betydning og bruk
gjøre
eller
sette høyere
;
løfte
Eksempel
heve
taktstokken
;
heve
en sunket båt
;
heve
taket i stua
brukt som adjektiv:
sitte til bords med hevet glass
gjøre bedre
;
styrke, øke
Eksempel
heve prisene
;
nivået må heves
brukt som adjektiv:
økende velstand og hevet levestandard
få utbetalt
Eksempel
heve
lønn
;
heve
et beløp i banken
gjøre slutt på
;
bryte
Eksempel
heve
forlovelsen
;
heve
en kontrakt
;
møtet ble
hevet
klokka 23
Faste uttrykk
føle seg hevet over
føle seg bedre enn
noen føler seg hevet over resten av oss
mene at regler, normer og lignende ikke gjelder en selv
han føler seg hevet over loven
heve seg
stige, vokse
deigen hever seg
;
landet har hevet seg etter istiden
;
langt der ute hever åsene seg over slettene
heve seg over
ikke bry seg om
;
ikke ta hensyn til
hun hevet seg over kritikken
heve stemmen
snakke høyere
heve taffelet
avslutte måltidet
heve øyebrynene
vise kritisk forbauselse
med hevet hode
stolt, selvbevisst
på tå hev
på tærne
stå på tå hev
i skjerpet, våken tilstand
folk har stått på tå hev for å hjelpe ham
være hevet over
være upåvirket av
de er hevet over kritikk
ikke være til å ta feil av
han ville tjene penger, det er hevet over tvil
Artikkelside
hev
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
heve
Betydning og bruk
heving
,
esing
(
2
II)
hevingsmiddel
;
surdeig
Artikkelside
hinsides godt og ondt
Betydning og bruk
utenfor vanlige normer
;
Se:
hinsides
Eksempel
han hever seg over andre og handler hinsides godt og ondt
Artikkelside
heve seg
Betydning og bruk
stige, vokse
;
Se:
heve
Eksempel
deigen hever seg
;
landet har hevet seg etter istiden
;
langt der ute hever åsene seg over slettene
Artikkelside
Nynorskordboka
6
oppslagsord
hever
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
havre
Tyding og bruk
særleg
om bygg: blanda med havre
Døme
kornet er hevert
;
åkeren er hever
Artikkelside
heve
,
hevje
heva, hevja
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
hefja
,
truleg av
tysk
heben
;
jamfør
dansk
hæve
Tyding og bruk
setje høgare
;
lyfte
Døme
heve glaset
;
heve taktstokken
;
heve taket
;
heve blikket
gjere betre
;
styrke, auke
Døme
heve nivået
brukt som adjektiv:
få ein hevd levestandard
få utbetalt
Døme
heve løn
;
heve ein sum i banken
gjere slutt på
;
oppheve, annullere, bryte
Døme
heve ein kontrakt
;
heve trulovinga
;
heve møtet
Faste uttrykk
heve augebryna
syne skeptisk undring
heve seg
stige
deigen hever seg
;
brystet hevde seg
;
landet har hevt seg etter istida
;
dei høge toppane hever seg over slettelandet
heve seg over
ikkje bry seg om
han hevde seg over folkesnakket
heve stemma
snakke høgare
heve taffelet
ende måltidet
kjenne seg hevd over
kjenne seg betre enn
han kjende seg hevd over mengda
meine at reglar, normer og liknande ikkje gjeld ein sjølv
dei kjende seg hevde over lov og styresmakter
med hevd hovud
stolt, sjølvmedviten
på tå hev
på tærne
stå på tå hev
i skjerpa, vaken tilstand
spelarane var på tå hev frå kampstart
vere hevd over
vere upåverka av
ho er hevd over kritikk
;
dei er hevde over slike løyer
ikkje vere til å ta feil av
dette er hevt over all tvil
Artikkelside
heve seg
Tyding og bruk
stige
;
Sjå:
heve
Døme
deigen hever seg
;
brystet hevde seg
;
landet har hevt seg etter istida
;
dei høge toppane hever seg over slettelandet
Artikkelside
deig
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
deig
opphavleg
‘noko elta, forma’
Tyding og bruk
jamn masse av smådelte ingrediensar, væske og andre tilsetjingsstoff
;
rørt eller knadd masse til baking, steiking
eller liknande
Døme
deig til gjærbakst
;
kna deig
;
la deigen kvile til neste dag
;
deigen hever seg
som etterledd i ord som
brøddeig
surdeig
kjøtdeig
Artikkelside
haukete
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
i
politikk
: med aggressiv haldning, ofte i økonomiske og utanrikspolitiske saker
;
til skilnad frå
duete
Døme
bankane hever renta etter haukete fråsegn
;
signala tyder på ein meir haukete utanrikspolitikk
Artikkelside
hevert
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
hever
;
av
heve
Tyding og bruk
U-forma røyr til å tappe væske ut av eit kjerald med
glasrøyr, utvida på midten, til å ta ut små væskemengder med
;
pipette
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 3
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100