Bokmålsordboka
surdeig
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en surdeig | surdeigen | surdeiger | surdeigene |
Betydning og bruk
gjærende brøddeig fra tidligere brødbaking som blir brukt i ny deig for å gi hevning
- overf: drivende kraft
- en uavhengig kirke kunne vært salt og surdeig i samfunnsdebatten