Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
80 treff

Bokmålsordboka 35 oppslagsord

hindring

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å hindre eller bli hindret
    Eksempel
    • hindring av trafikken
  2. noe som hindrer
    Eksempel
    • møte hindringer;
    • legge hindringer i veien for noen
Artikkelside

ulempe

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av lavtysk un(ge)limpe; jamfør lempe (1

Betydning og bruk

negativ side;
uheldig virkning;
til forskjell fra fordel (2)
Eksempel
  • endringen er til ulempe for elevene;
  • ordningen har mange ulemper;
  • vi må veie fordeler og ulemper mot hverandre
Artikkelside

støte, støyte

verb

Opphav

norrønt steyta

Betydning og bruk

  1. føre noe inn i, i mot eller gjennom noe med stor kraft;
    Eksempel
    • støte stokken i golvet;
    • han støter spydet i målskiva
  2. føre noe vekk fra seg med stor kraft;
    Eksempel
    • de støtte båten fra land;
    • støtte kule;
    • de støtte opp døra
  3. knuse med noe hardt
    Eksempel
    • støte hull på isen med en jernstang;
    • støte krydderet i stykker i en morter
  4. treffe en hindring;
    renne mot noe;
    Eksempel
    • båten støtte på grunn;
    • bilene støtte sammen
  5. blåse kort og kraftig
    Eksempel
    • støte i et horn;
    • støte i nesen
  6. gjøre noen fornærmet;
    forulempe, krenke
    Eksempel
    • jeg mente ikke å støte deg;
    • bli støtt over noe
    • brukt som adjektiv:
      • virke støtende;
      • en støtende bemerkning

Faste uttrykk

  • støte an mot
    komme i konflikt med
    • forslaget støter an mot de etiske retningslinjene
  • støte bort
    vise bort;
    stenge ute
    • de vil ikke støte bort noen kunder
  • støte fra seg
    1. markere avstand til;
      ikke ville være sammen med
      • støte fra seg store velgergrupper;
      • hun støter barna sine fra seg
    2. om organ: ikke lage naturlig forbindelse med;
      ikke ta opp i seg
      • kroppen støtte fra seg den nye nyren
  • støte mot
    1. komme borti;
      råke (4, 1)
      • spaden støter mot en stein;
      • skroget støtte mot isfjellet
    2. komme i konflikt med
      • dette støter mot gamle tradisjoner;
      • forslaget støtte mot loven
  • støte opp til
    ligge rett ved
    • vidda støter opp til noen høye topper
  • støte på
    tilfeldig treffe på
    • jeg støtte på en kollega på festen i går
  • støte sammen
    bli sterkt uenig
    • de støtte sammen over budsjettet
  • støte til
    komme i tillegg
    • flere problemer støtte til
  • støte ut
    vise bort;
    utelukke
    • støte ut, straffe og fordømme;
    • vi vil ikke støte ut eldre arbeidstakere
Artikkelside

vanskelighet

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

noe som er vanskelig eller komplisert;
vanskelig situasjon;
Artikkelside

vanske

substantiv hankjønn

Opphav

av vand

Betydning og bruk

noe som er vanskelig eller komplisert;
vanskelig situasjon;
Eksempel
  • de har økonomiske vansker;
  • jeg har møtt en del vansker i livet;
  • elevene laget vansker for læreren;
  • vi må vinne over vanskene
Artikkelside

snublestein, snublesten

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. stein som en lett kan snuble i
  2. i overført betydning: hindring som fort kan gjøre en plan mer komplisert;
    triks, knep
    Eksempel
    • dette ble nok en snublestein i forhandlingene
  3. minnesmerke utformet som gatestein foran hjemmet til offer for nazismen under andre verdenskrig
    Eksempel
    • en finner snublesteiner over hele Europa
Artikkelside

fysisk

adjektiv

Opphav

av gresk physikos; jamfør fysikk

Betydning og bruk

  1. som gjelder fysikk (1)
    Eksempel
    • fysisk laboratorium;
    • fysiske forsøk
  2. som gjelder eller samsvarer med naturlovene
    Eksempel
    • fysiske lover
  3. som kan oppfattes med sansene
    Eksempel
    • være fysisk til stede;
    • bli kjent med nye fysiske omgivelser;
    • møte en fysisk hindring;
    • foretrekke fysiske møter framfor digitale
  4. som gjelder menneskekroppen og kroppsfunksjonene;
    Eksempel
    • fysisk avstand;
    • fysisk nærhet;
    • fysisk og psykisk helse;
    • være i god fysisk form;
    • være utsatt for fysisk vold;
    • bli påført smerte og fysiske påkjenninger;
    • legge til rette for fysisk aktivitet og friluftsliv;
    • spredning av skabb skjer ved fysisk kontakt
    • brukt som adverb
      • møtes fysisk;
      • en fysisk krevende jobb

Faste uttrykk

  • fysisk arbeid
    kroppsarbeid
    • de sliter med hardt fysisk arbeid på jordene
  • fysisk fostring
    trening, oppbygging av kroppen
    • belastningsskader som kunne vært forebygget ved fysisk fostring
  • fysisk geografi
    lære om form på og utvikling av landjorda eller om naturforhold på jorda
  • fysisk person
    i jus: person i vanlig forstand;
    til forskjell fra juridisk person
  • fysisk umulig
    imot naturlovene;
    helt umulig
    • det er fysisk umulig å befinne seg to steder samtidig
Artikkelside

hefte 1

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør norrønt hepti ‘handtak’; av hefte (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • snøfallet ble til hefte for skogsarbeidet
  2. innskrenkning i eiendomsretten;
  3. samling av ark, blader, blanketter eller lignende som er heftet sammen;
    mindre, uinnbundet bok
    Eksempel
    • tidsskriftet kommer med fire hefter i året
Artikkelside

heft 2

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

det å bli heftet (2;
Eksempel
  • uhell førte til heft i arbeidet;
  • plunder og heft
Artikkelside

stange i taket

Betydning og bruk

møte en hindring som stopper vekst, utvikling eller lignende;
Se: stange, tak
Eksempel
  • markedet stanger i taket
Artikkelside

Nynorskordboka 45 oppslagsord

hindring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å hindre eller bli hindra
    Døme
    • hindring av trafikken
  2. noko som hindrar
    Døme
    • møte hindringar;
    • leggje hindringar i vegen for nokon
Artikkelside

ulempe

substantiv hokjønn

Opphav

av lågtysk un(ge)limpe; jamfør lempe (1

Tyding og bruk

negativ side;
uheldig verknad;
til skilnad frå føremon (2)
Døme
  • gjerdet er til ulempe for naboen;
  • ordninga har mange ulemper;
  • vi må sjå på føremoner og ulemper med endringa
Artikkelside

tak 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt þak

Tyding og bruk

  1. øvste del av ein bygning som tener som avslutning ovantil og til vern mot vêret;
    Døme
    • leggje skifer på taket;
    • kråka sit på taket
  2. øvste, dekkjande del av eit rom;
    Døme
    • han nådde mest opp i taket
  3. i overført tyding: avgrensing, øvre grense
    Døme
    • setje tak på løyvingane

Faste uttrykk

  • gå i taket
    1. stige sterkt
      • prisane gjekk i taket
    2. la ei sterk kjensle (særleg sinne) få brått utløp;
      eksplodere (2)
      • ho gjekk i taket da saka vart kjend;
      • han gjekk i taket av glede
  • ha tak over hovudet
    ha husrom
  • hoppe i taket
    la glede eller liknande kjensle brått få utløp
    • han kunne ha hoppa i taket av lykke
  • hælane i taket
    full fest
  • høgt under taket
    1. med stor avstand frå golv til tak
      • det er høgt under taket i matsalen
    2. prega av toleranse
      • i dette miljøet er det høgt under taket
  • lågt under taket
    1. med liten avstand frå golv til tak
    2. lite vidsyn, liten toleranse
      • det var ikkje lågt under taket i avisredaksjonen
  • setje kryss i taket
    markere noko heilt uventa (som ein er glad for)
  • stange i taket
    møte ei hindring som som stoppar vekst, utvikling eller liknande
    • marknaden stangar i taket
  • under tak
    1. om bygning: med ferdig bygd tak
      • hallen skal vere under tak før sommaren
    2. inn i ein bygning;
      i hus
      • dei fekk kornet under tak
    3. i same bustad eller heim
      • dei lever under tak med besteforeldra
Artikkelside

vanske 1

substantiv hankjønn

Opphav

av vand (2

Tyding og bruk

noko som er vanskeleg eller komplisert;
vanskeleg situasjon;
Døme
  • dei er komne i økonomiske vanskar;
  • eg har møtt ein del vanskar i livet;
  • elevane laga vanskar for læraren;
  • vi må vinne over vanskane
Artikkelside

støytestein

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Artikkelside

støyte

støyta

verb

Opphav

norrønt steyta

Tyding og bruk

  1. føre noko inn i, i mot eller gjennom noko med stor kraft;
    Døme
    • støyte spydet i målskiva;
    • han støytte stokken i golvet
  2. føre noko vekk frå seg med stor kraft;
    Døme
    • støyte kule;
    • dei støyter båten frå land;
    • ho støytte bilen utfor eit stup
  3. knuse med noko hardt
    Døme
    • støyte hol på isen med ei jernstong;
    • ho støytte peparen i mortaren
  4. råke ei hindring;
    renne mot noko;
    Døme
    • båten støytte hardt mellom bårene;
    • bilane støytte saman;
    • støyte mot kvarandre
  5. blåse kort og kraftig
    Døme
    • støyte i eit horn;
    • han støyter i nasen
  6. gjere nokon fornærma eller utilpass;
    fornærme, krenkje
    Døme
    • eg meinte ikkje å støyte deg;
    • kjenne seg støytt over noko
    • brukt som adjektiv:
      • verke støytande;
      • ein støytande spøk

Faste uttrykk

  • støyte bort
    vise (nokon) bort
  • støyte frå seg
    1. lage avstand til;
      ikkje ville vere saman med
      • støyte frå seg potensielle kjøparar;
      • han støytte barna sine frå seg
    2. om organ: ikkje lage naturleg samband med;
      ikkje ta opp i seg
      • kroppen støytte frå seg den nye nyra
  • støyte mot
    1. komme borti;
      råke (3, 1)
      • bilen støytte mot fortauskanten
    2. komme i konflikt med
      • dei to prinsippa støytter mot kvarandre;
      • vi støytte mot gamle tradisjonar
  • støyte på
    tilfeldig treffe på
    • eg støytte på naboen på butikken i dag
  • støyte saman
    bli sterkt usamde
    • dei støytte saman over budsjettet
  • støyte til
    kome i tillegg
    • komplikasjonar støytte til under vegs
  • støyte ut
    vise bort;
    stengje ute
Artikkelside

snåvestein

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. stein som ein lett kan snuble i;
  2. i overført tyding: hindring som fort kan gjere ein plan meir komplisert;
    knep, triks;
  3. minnesmerke utforma som gatestein framfor heimen til offer for nazismen under andre verdskrigen;
Artikkelside

snublestein

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. stein som ein lett kan snuble i
  2. i overført tyding: hindring som fort kan gjere ein plan meir komplisert;
    knep, triks
    Døme
    • reglane låg som unødvendige snublesteinar for eit effektivt samarbeid
  3. minnesmerke utforma som gatestein framfor heimen til offer for nazismen under andre verdskrigen
    Døme
    • ein finn snublesteinar i land over heile Europa
Artikkelside

hefte 2

hefta

verb

Opphav

norrønt hepta, av hapt ‘band, hindring’

Tyding og bruk

  1. opphalde, til dømes i arbeidet;
    Døme
    • bli heft på heimvegen;
    • ho blir lett heft med andre ting
  2. gjere fast;
    Døme
    • papira var heft saman med ein binders
  3. vere forbunden med;
    sitje fast
    Døme
    • malinga hefter godt på underlaget
  4. i overført tyding: vere knytt til, hengje ved
    Døme
    • det hefter mange gåter ved denne saka;
    • store lån hefter på eigedomane;
    • det hefte stor gjeld på huset
  5. vere økonomisk ansvarleg for
    Døme
    • sameigarane hefter solidarisk;
    • ein må hefte for det ein skriv under på

Faste uttrykk

  • hefte seg med
    leggje merke til;
    feste seg ved;
    bry seg med (noko)
    • han hefte seg fort med detaljar;
    • ikkje heft deg med dette!
Artikkelside

trege 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt tregi ‘hindring, sorg’; truleg samanheng med treg

Tyding og bruk

Døme
  • ho fekk slik trege
Artikkelside