Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
55 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

registrere

verb

Opphav

av middelalderlatin registrare, av registrum; jamfør register

Betydning og bruk

  1. føre inn i register (1)
    Eksempel
    • bilen er registrert på Hamar
    • brukt som adjektiv:
      • en registrert bruker av tjenesten
  2. notere seg;
    merke seg
    Eksempel
    • de registrerte alle detaljer i leiligheten
  3. måle automatisk
    Eksempel
    • en seismograf registrerer jordskjelv
  4. stille inn registrene på et orgel

Faste uttrykk

  • registrere seg
    sørge for at en blir ført opp i en oversikt
    • han har registrert seg som blodgiver;
    • på nettsiden må du registrere deg med navn og mobilnummer
  • registrert varemerke
    varemerke som er ført inn i et register, og som en virksomhet har enerett til å benytte
Artikkelside

via

preposisjon

Opphav

av latin via ‘vei’, i ablativ: ‘langs den veien’

Betydning og bruk

om, over, gjennom
Eksempel
  • reise til Oslo via Hamar;
  • sendinger via satellitt;
  • få vite noe via kjente
Artikkelside

mjøsby

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

by som ligger ved Mjøsa
Eksempel
  • mjøsbyene Gjøvik, Hamar og Lillehammer
Artikkelside

hamarsing

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person fra Hamar
Artikkelside

østlandsby, austlandsby

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

by som ligger på Østlandet
Eksempel
  • Hamar og Larvik er østlandsbyer
Artikkelside

hammer, hammar

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hamarr ‘stein’

Betydning og bruk

  1. bratt bergvegg, knaus
  2. håndredskap med lett skaft og tungt slaghode til å banke med
    Eksempel
    • slå i spiker med hammer;
    • øksehodet kan brukes til hammer
  3. mekanisk drevet bankeredskap
  4. i musikk: filtkledd trehammer på klaver som slår an en streng når den tilsvarende tangenten trykkes ned;
    jamfør hammerklaver
  5. i anatomi: det ytterste av de tre små beina i mellomøret;

Faste uttrykk

  • hammer og sigd
    kommunistisk symbol
  • komme under hammeren
    bli solgt på auksjon (der salg blir markert med et hammerslag)
  • Tor med hammeren
    i norrøn mytologi: tordenguden, ofte brukt om tordenvær
    • det kommer kraftige skyer og Tor med hammeren er ikke langt unna
Artikkelside

Nynorskordboka 49 oppslagsord

hamar 1, hammar

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hamarr ‘stein’

Tyding og bruk

  1. bratt bergvegg, knaus
    Døme
    • fare over haug og hamar
  2. handreiskap med lett skaft og tungt slaghovud til å banke med
    Døme
    • slå i spikaren med ein hamar;
    • med hamar og tong;
    • øksehovudet kan brukast som hamar
  3. mekanisk driven bankereiskap
  4. i musikk: filtkledd treklubbe på klaver som slår mot ein streng når den tilsvarande tangenten blir trykt ned;
    jamfør hamarklaver
  5. i anatomi: det ytste av dei tre små beina i mellomøyret;

Faste uttrykk

  • hamar og sigd
    kommunistisk symbol
  • kome under hamaren
    bli seld på auksjon (der sal blir markert med eit hamarslag)
  • Tor med hamaren
    i norrøn mytologi: toreguden, ofte brukt om torevêr
    • med desse mørke skyene er nok ikkje Tor med hamaren langt unna
Artikkelside

hame

hama

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av ham

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • hame seg
    pynte seg, få att den rette utsjånaden
Artikkelside

ham

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hamr

Tyding og bruk

  1. ytre kroppsdekke på somme dyr (hud, fjør- eller hårklednad) som skifter etter årstida
    Døme
    • kaste hamen
  2. i overført tyding om menneske og institusjonar: ytre framtoning, form, utsjånad eller handlingsmåte
    Døme
    • ho står fram i heilt ny ham;
    • partiet har kasta av seg den politisk korrekte hamen
  3. Døme
    • gå i same hamen både yrkt og heilagt;
    • no er han komen i rette hamen sin

Faste uttrykk

  • i ham og hått
    både i det ytre og i lynne
  • skifte ham
    • få ny ham (1)
    • heilt skifte utsjånad eller lynne
      • bygdesenteret har skifta ham
Artikkelside

registrere

registrera

verb

Opphav

av mellomalderlatin registrare, av registrum; jamfør register

Tyding og bruk

  1. føre inn i register (1)
    Døme
    • bilen er registrert på Hamar
    • brukt som adjektiv:
      • ein registrert brukar av tenesta
  2. notere seg;
    merkje seg
    Døme
    • ho registrerte at dei tok til å bli trøytte
  3. måle automatisk
    Døme
    • ein seismograf registrerer jordskjelv
  4. setje register (2) på eit orgel i eller ut av funksjon

Faste uttrykk

  • registrere seg
    syrgje for at ein blir ført opp i ei oversikt
    • ho har registrert seg som deltakar på konferansen;
    • du må registrere deg i resepsjonen når du kjem
  • registrert varemerke
    varemerke som er ført inn i eit register, og som ei verksemd har eineretten til å nytte
Artikkelside

om 2

preposisjon

Opphav

norrønt um

Tyding og bruk

  1. omkring, rundt
    Døme
    • ha eit belte om livet;
    • ro om holmen;
    • sveipe om seg;
    • slå om seg;
    • båten kom om neset;
    • verne om noko
  2. over, gjennom, via
    Døme
    • leggje vegen om Hamar
  3. ved sida av
    Døme
    • side om side;
    • par om par
  4. med omsyn til, når det gjeld
    Døme
    • snakke om noko;
    • bli samde om noko;
    • trongt om plassen
  5. som er med på eller tek del i
    Døme
    • dei er mange om arbeidet
  6. brukt i tidsuttrykk
    Døme
    • om dagen;
    • om sommaren;
    • før om åra;
    • her om dagen;
    • om ei veke;
    • han er ikkje lenge om det
  7. brukt som adverb: i ring, rundt
    Døme
    • fare vidt om;
    • flakke om i landet;
    • bere om posten;
    • sjå seg om;
    • høyre seg om
  8. brukt som adverb: i ei anna lei;
    på ein ny måte
    Døme
    • leggje om;
    • sy om ein kjole;
    • skape seg om;
    • venstre om;
    • vende om

Faste uttrykk

  • halvt om halvt
    (etter tysk halb und halb) bortimot, så å seie
    • vere halvt om halvt trulova
  • om einannan
    hulter til bulter;
    om kvarandre
    • omgrepa vart brukte om einannan
  • om gongen
    så mykje eller så mange (av det som er nemnt) for kvar einskild gong
    • kome to og to om gongen;
    • vere vald for fire år om gongen
  • om kvarandre
    samanblanda;
    hulter til bulter;
    om einannan
    • bøkene står om kvarandre
  • om å gjere
    viktig
    • det er lite om å gjere
  • vere om seg
    vere frampå
    • det gjeld å vere om seg for å få fatt i godbitane
  • år om anna
    eit og anna år
  • året om
    året rundt, heile året
Artikkelside

meisle

meisla

verb

Opphav

av tysk meisseln; jamfør meisel

Tyding og bruk

  1. hogge ut og tilarbeide med meisel
    Døme
    • meisle ein figur i marmor
  2. brukt som adjektiv: med klare, reine linjer
    Døme
    • eit fint meisla andlet
  3. i overført tyding: feste seg i medvitet
    Døme
    • hendinga stod meisla i minnet

Faste uttrykk

  • meisle ut
    • lage til med hamar og meisel
      • meisle ut ein figur i marmor
    • utarbeide, forme
      • meisle ut ein ny distriktspolitikk
Artikkelside

hamre

hamra

verb

Opphav

av hamar (1

Tyding og bruk

  1. banke, slå med hamar;
    arbeide på noko med hamar
    Døme
    • dei hamra og saga
    • brukt som adjektiv
      • eit hamra sølvfat
  2. dunke, slå (kraftig)
    Døme
    • hamre på porten;
    • hjartet hamra i brystet

Faste uttrykk

  • hamre inn
    ta opp att og opp att noko til det sit i minnet
    • dette årstalet er hamra inn hos alle elevar
  • hamre laus på
    • banke, dengje
    • i overført tyding: bombardere med spørsmål, kritikk og liknande
  • hamre på
    stendig ta opp att (ein påstand) med stor vekt
    • dei fortsette å hamre på
  • hamre ut
    gjere flat, fjerne bulkar med hamar
    • dei hamra forsiktig ut sølvfatet
Artikkelside

bruke

bruka

verb

Opphav

av lågtysk bruken

Tyding og bruk

  1. la noko vere eit middel til å oppnå eit bestemt resultat;
    gjere bruk av;
    jamfør brukt og brukande
    Døme
    • bruke både hamar og sag;
    • bruk beina!
    • bruke makt;
    • han bruker slips;
    • ho har brukt tida godt;
    • kva for nummer bruker du i sko?
    • datateknologi blir brukt til å formidle tekst og bilete
  2. Døme
    • bruke pengar;
    • bruke mykje papir
  3. ha for vane;
    pla
    Døme
    • dei bruker å sjå innom til kvarandre
  4. ha til leveveg;
    Døme
    • bruke fleire gardar;
    • han bruker jord og skogen

Faste uttrykk

  • bruke kjeft
    skjenne
    • eg ringde og brukte kjeft
  • bruke munn
    skjenne
    • dei er sinte og bruker munn
  • bruke opp
    bruke av noko til det ikkje er noko igjen
    • bruke opp pengane
  • bruke seg
    skjelle og smelle
    • ho skjente og brukte seg
  • la seg bruke
    la seg utnytte
    • han lét seg bruke som stråmann
Artikkelside

brot, brott

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt brot, samanheng med bryte

Tyding og bruk

  1. det å bryte eller bli broten;
    det å vere broten
    Døme
    • få eit brot i ei hand;
    • brotet er grodd;
    • brot på avløpssystemet
  2. det at bårene bryt på grunnar og skjer;
    Døme
    • segle gjennom brot og brann
  3. i overført tyding: det at eit tilhøve eller vilkår er eller blir brote
    Døme
    • brot på handelsavtale;
    • brot på lov og orden
  4. stong (av tre) til å bryte med;
  5. avbrote stykke;
  6. på klede: oppslag, brett (1
  7. Døme
    • strikke brotet på ermet først
  8. stad der noko blir laga med bryting (1)
  9. bratt bakke eller berg;
  10. i sykkelritt eller løp: det å bryte ut frå hovudfelt (2)
    Døme
    • ho var med i eit brot med ti andre ryttarar

Faste uttrykk

  • gå i brot
    bryte ut frå hovudfeltet
    • han gjekk i brot tidleg i rittet
Artikkelside

via

preposisjon

Opphav

av latin via ‘veg’, i ablativ: ‘langs den vegen’

Tyding og bruk

om, over, gjennom
Døme
  • reise til Oslo via Hamar;
  • sendingar via satellitt;
  • få vite noko via kjende
Artikkelside
Side 1 av 5