Nynorskordboka
hamre
hamra
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å hamraå hamre | hamrar | hamra | har hamra | hamr!hamra!hamre! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| hamra + substantiv | hamra + substantiv | den/det hamra + substantiv | hamra + substantiv | hamrande |
Opphav
av hamar (1Tyding og bruk
- banke, slå med hamar;arbeide på noko med hamar
Døme
- dei hamra og saga
- brukt som adjektiv
- eit hamra sølvfat
- dunke, slå (kraftig)
Døme
- hamre på porten;
- hjartet hamra i brystet
Faste uttrykk
- hamre innta opp att og opp att noko til det sit i minnet
- dette årstalet er hamra inn hos alle elevar
- hamre laus på
- banke, dengje
- i overført tyding: bombardere med spørsmål, kritikk og liknande
- hamre påstendig ta opp att (ein påstand) med stor vekt
- dei fortsette å hamre på
- hamre utgjere flat, fjerne bulkar med hamar
- dei hamra forsiktig ut sølvfatet