Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
152 treff

Bokmålsordboka 79 oppslagsord

høyspenning, høgspenning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. elektrisk spenning (1, 2) over 1500 volt for likestrøm og 1000 volt for vekselstrøm
  2. i overført betydning: sterk spenning (1, 3)
    Eksempel
    • skape høyspenning i innspurten
  3. i overført betydning: spent og konfliktfylt situasjon
    Eksempel
    • krigen var et resultat av politisk høyspenning
Artikkelside

høyspenningsanlegg, høgspenningsanlegg

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

elektrisk anlegg med høyspenning (1)
Artikkelside

høyspent, høgspent

adjektiv

Opphav

i betydningen ‘som har høyspenning’ av spenning (3; i betydningen ‘intens’ av spenne (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • høyspent ledning;
    • høyspent landstrøm
  2. med mye energi eller spenning (1, 3);
    Eksempel
    • høyspent musikk;
    • en høyspent fortelling fra etterretningstjenesten
Artikkelside

spenning 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av spenne (2

Betydning og bruk

  1. kraft som blir oppsamlet i et elastisk materiale når det påvirkes av ytre krefter (bøyning, strekk, trykk eller lignende)
    Eksempel
    • mekanisk spenning
  2. trykk, kraft i et elektrisk ladet materiale;
    symbol U
    Eksempel
    • elektrisk spenning
  3. intens interesse eller iver;
    spent uro, engstelse
    Eksempel
    • vente i stor spenning
  4. spennende framstilling, handling eller lignende
    Eksempel
    • en bok med fart og spenning
  5. spent (1, 3) situasjon eller forhold
    Eksempel
    • spenningen mellom de to statene stiger
Artikkelside

spenning 2

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • sparking og spenning
Artikkelside

spenning 3

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av spenne (2

Betydning og bruk

Artikkelside

traurig

adjektiv

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. som framkaller eller preges av sorg;
    Eksempel
    • en traurig skjebne
  2. som framkaller lite spenning eller underholdning;
    Eksempel
    • et traurig utseende;
    • et traurig selskap
Artikkelside

tensjon

substantiv hankjønn

Opphav

av latin tendere ‘spenne’

Betydning og bruk

  1. mekanisk spenning eller trykk
  2. spenning i muskel eller vev
    Eksempel
    • muskulær tensjon
Artikkelside

spent som en stålfjær

Betydning og bruk

stivnet (av redsel eller spenning);
Eksempel
  • hunden ventet, spent som en stålfjær, på klarsignal fra eieren
Artikkelside

som naglet fast

Betydning og bruk

urørlig av spenning eller skrekk;
Se: nagle
Eksempel
  • de ble stående som naglet fast av sjokket
Artikkelside

Nynorskordboka 73 oppslagsord

spenning 1

substantiv hokjønn

Opphav

av spenne (3

Tyding og bruk

  1. kraft som blir oppsamla i eit elastisk materiale når det blir påverka av ytre krefter (bøying, strekking, trykk eller liknande)
    Døme
    • mekanisk spenning
  2. kraft, trykk i eit elektrisk materiale;
    symbol U
    Døme
    • elektrisk spenning
  3. intens interesse eller iver;
    spent otte, uro
    Døme
    • vente i stor spenning
  4. spennande framstilling, handling eller liknande
    Døme
    • ein film med fart og spenning
  5. spent (1, 3) situasjon eller tilhøve
    Døme
    • spenninga mellom aust og vest aukar
Artikkelside

spenning 2

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Døme
  • spenning og sparking
Artikkelside

spenning 3

substantiv hokjønn eller hankjønn

Tyding og bruk

Artikkelside

traurig

adjektiv

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. som gjev eller blir prega av sorg;
    Døme
    • ein traurig lagnad
  2. som gjev lite spenning eller underhaldning;
    Døme
    • ein traurig utsjånad;
    • ei traurig framsyning
Artikkelside

tensjon

substantiv hankjønn

Opphav

av latin tendere ‘spenne’

Tyding og bruk

  1. mekanisk spenning eller trykk
  2. spenning i muskel eller vev
    Døme
    • muskulær tensjon
Artikkelside

spaning 2

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å spile eller strekkje ut;
  2. intens interesse eller iver;
Artikkelside

stålfjør

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • spent som ei stålfjør
    stivna (av redsel eller spenning)
    • han sat spent som ei stålfjør og lytta
Artikkelside

skjelv 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

(det å skjelve av) sterk indre uro eller spenning
Døme
  • få skjelven i seg

Faste uttrykk

  • få den store skjelven
    bli verkeleg redd, nervøs eller liknande
    • han fekk den store skjelven da han gjekk på scena
Artikkelside

sitje, sitte

sitja, sitta

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt sitja

Tyding og bruk

  1. kvile setet eller bakdelen med overkroppen meir eller mindre oppreist
    Døme
    • sitje på ein stol;
    • katten sit ute på trappa
    • setje seg
      • vil du ikkje sitje?
      • sitje med armane i kross – òg: vere passiv;
      • sitje som på nåler – vere i nervøs spenning;
      • sitje på – òg: tvihalde på (noko), dra ut, seinke
    • med avbleikt tyding:
      • sitje og arbeide
  2. stå roleg, vere i kvilestilling
    Døme
    • hønene sit på vaglet;
    • det sat ei fluge i taket
  3. bu, opphalde seg, vere
    Døme
    • sitje att, igjen på skulen;
    • sitje att, igjen med mange barn;
    • sitje i fengsel;
    • nøkkelen sat i låsen;
    • redsla sat i han;
    • han sat heime heile dagen;
    • ho sat på garden så lenge ho levde;
    • lua sat på snei;
    • det sit eit godt hovud på den guten;
    • sitje godt, vanskeleg i det – ha det godt, vanskeleg økonomisk
  4. vere fast
    Døme
    • slå i ein spikar så han sit;
    • sjukdomen sat lenge i;
    • sigeren sat langt inne – det var vanskeleg å vinne
    • i presens partisipp:
      • ha mistanken sitjande på seg
  5. stå føre ei viss verksemd
    Døme
    • sitje i billettluka;
    • sitje i ei nemnd;
    • sitje med makta;
    • sitje på Stortinget
      • den sitjande regjeringa
  6. Døme
    • dressen sit som støypt;
    • sitje som eit skot – vere ein fulltreffar, høve framifrå;
    • ei langrennsdrakt som sit etter – følgjer kroppen
  7. slite med jamn bruk
    Døme
    • sitje hol i buksebaken;
    • sitje ned ein sofa

Faste uttrykk

  • sitje inne
    vere i fengsel
  • sitje med
    ha eller disponere noko
  • sitje modell
  • sitje ned
    setje seg ned
  • sitje oppe
    vere oppe om natta
Artikkelside

puls

substantiv hankjønn

Opphav

av latin pulsus ‘slag, støyt’

Tyding og bruk

  1. rytmisk trykkauke i pulsåre i takt med hjarteslaga;
    hjarteslag i minuttet;
    Døme
    • ho har ein puls på 70 slag i minuttet;
    • pulsen hans var høg under treninga;
    • den skadde har svak puls
  2. kortvarig, brå endring i elektrisk spenning;
    kortvarig partikkel- eller lysstråle
  3. regelbunden rytme, til dømes i musikk

Faste uttrykk

  • kjenne nokon på pulsen
    finne ut kva ein person verkeleg vil eller meiner
  • ta pulsen
    kjenne på pulsåre og telje hjarteslaga ei viss tid
  • ta pulsen på
    • kjenne på pulsåre og telje hjarteslaga ei viss tid
      • legen tok pulsen på pasienten
    • undersøkje kva som verkeleg går føre seg
      • filmen tek pulsen på samtida
Artikkelside
Side 1 av 8