Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
2 treff
Bokmålsordboka
2
oppslagsord
forsoner
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
særlig
i religiøst språk
: noen som
forliker
Eksempel
Kristus, vår
forsoner
Artikkelside
forsone
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
;
av
for-
(
2
II)
og
sone
(
2
II)
Betydning og bruk
bli enige, komme overens
;
forlike
Eksempel
ektefellene ble
forsonet
;
forsones med søsknene sine
brukt som adjektiv:
holde et forsonende innlegg
;
en forsonende samtale
Faste uttrykk
forsone seg med
slå seg til ro med
;
avfinne seg med, akseptere
forsone seg med skjebnen sin
Artikkelside
Nynorskordboka
0
oppslagsord