Avansert søk

117 treff

Bokmålsordboka 86 oppslagsord

forslag 1

substantiv intetkjønn

Opphav

fra tysk; av foreslå

Betydning og bruk

Eksempel
  • sette fram et forslag om noe;
  • et forslag til løsning;
  • stemme over et forslag;
  • forslaget ble vedtatt mot to stemmer;
  • trekke forslaget tilbake;
  • et dårlig forslag;
  • jeg har et bedre forslag;
  • det var mitt forslag

forslag 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av for- (1

Betydning og bruk

i musikk: en eller flere toner foran en hovedtone

forslag 3

substantiv intetkjønn

Opphav

av forslå

Betydning og bruk

det at noe forslår;
monn, drygsel
Eksempel
  • det er ikke noe forslag i pengene lenger

presse gjennom

Betydning og bruk

få gjennomført trass i motstand;
Se: presse
Eksempel
  • presse gjennom et forslag

legge fram

Betydning og bruk

presentere;
Se: legge
Eksempel
  • regjeringen la fram et forslag

samle seg

Betydning og bruk

Se: samle
  1. gradvis bygge seg opp til en masse
    Eksempel
    • snøen samler seg foran døra
  2. komme sammen;
    slutte seg sammen;
    Eksempel
    • folk samlet seg på gata;
    • de samlet seg om et nytt forslag
  3. få kontroll over følelsene
    Eksempel
    • hun måtte samle seg før hun klarte å svare

begrunne

verb

Uttale

begrunˊne

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

Eksempel
  • begrunne en avgjørelse;
  • begrunne oppsigelsen;
  • hvordan vil du begrunne det?
  • begrunne et vedtak;
  • antakelsen er dårlig begrunnet i forskning;
  • særavgifter som er begrunnet med fordelingshensyn
  • brukt som adjektiv:
    • utarbeide et begrunnet forslag;
    • ha en begrunnet mistanke om noe;
    • ha et begrunnet håp om at det skal gå bra

avstemning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • gå til avstemning;
  • sette et forslag under avstemning;
  • forlange avstemning

råd 4

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt ráð; av (5

Betydning og bruk

  1. det å diskutere noe og legge en plan;
    Eksempel
    • holde råd;
    • vi tok barna med på råd
  2. forslag til hjelp;
    Eksempel
    • hun gav meg et godt råd;
    • jeg vet ikke om du bør følge hans råd;
    • vi må spørre noen til råds
  3. valgt eller oppnevnt forsamling

Faste uttrykk

  • Kongens råd
    regjeringen

være 2

verb

Opphav

norrønt vera

Betydning og bruk

  1. finnes, eksistere;
    om person: leve
    Eksempel
    • det er ikke mer mat i kjøleskapet;
    • det var en gang en konge;
    • det var ingenting å finne;
    • hadde det ikke vært for alt søppelet, ville området vært en perle;
    • han er ikke mer
  2. holde til på et sted;
    oppholde seg;
    komme
    Eksempel
    • ha et sted å være;
    • de er i utlandet;
    • jeg skal være der hele dagen;
    • bli værende lenge et sted;
    • sommeren er her;
    • hun er ute og går;
    • han var ute et øyeblikk;
    • de har vært på tur;
    • jeg er straks tilbake
  3. foregå, finne sted
    Eksempel
    • når skal møtet være?
    • de hadde meldt kulde i uka som var
  4. befinne seg i en bestemt situasjon eller tilstand, på et bestemt nivå, trinn eller lignende
    Eksempel
    • være sammen om noe;
    • være i sekstiårsalderen;
    • de var i samme situasjon;
    • hvilken side i boka er du på?
  5. (opprinnelig) høre hjemme;
    komme fra
    Eksempel
    • de er fra Førde;
    • huset var fra 1800-tallet
  6. bli i samme posisjon eller tilstand over en viss tid;
    ikke bli rørt eller gjort noe med
    Eksempel
    • det kan være til i morgen;
    • la dem være i fred!
    • det får heller være
    1. brukt i konjunktiv (1):
      • fred være med deg!
  7. te seg, arte seg;
    forholde seg
    Eksempel
    • en god måte å være;
    • hvordan er det med deg?
    • det er som jeg sier;
    • være for en sak;
    • være imot et forslag;
    • være med på noe;
    • vær så snill!
    • brukt i konjunktiv (1):
      • noe slikt har aldri hendt, det være seg i Norge eller i utlandet
  8. ville si;
    føre med seg;
    Eksempel
    • de vet virkelig hva arbeid er
  9. brukt i uttrykk med gjentatt subjekt, for å understreke en vanlig forestilling knyttet til dette ordet
    Eksempel
    • et ord er et ord;
    • krig er krig;
    • fjelluft er nå fjelluft, da
  10. brukt som kopula: kunne klassifiseres eller beskrives som
    Eksempel
    • være lærer;
    • hun var flyger;
    • alle har vært barn en gang;
    • være frisk;
    • alle var glade;
    • jeg er heldig;
    • han er 40 år;
    • sykkelen er ny;
    • boka er lettlest;
    • dette var godt!
    • genseren er av ull;
    • butikken er åpen;
    • to og to er fire;
    • klokka var fire
  11. brukt i setning med ‘det’ som formelt subjekt (presenteringssetning)
    Eksempel
    • det var du som sa det;
    • hva er det som står på?
    • det er i morgen de kommer
  12. brukt som hjelpeverb (i presens eller preteritum perfektum) ved intransitive verb som betegner bevegelse eller overgang til et nytt sted eller en ny tilstand;
    jamfør ha (2, 13)
    Eksempel
    • hun er forsvunnet;
    • de var gått;
    • han er blitt syk;
    • opplysningene var kommet fram
  13. brukt som hjelpeverb i passiv
    Eksempel
    • hun er sett;
    • de var tatt for tyveri

Faste uttrykk

  • la være
    ikke bry seg om;
    holde seg unna;
    avstå fra
    • vi har bestemt oss for å la være;
    • de lot være å reise;
    • jeg kunne ikke la være å le
  • være eller ikke være
    • eksistere eller ikke eksistere;
      overleve eller ikke
      • for havbruket handler dette om å være eller ikke være
    • brukt substantivisk: det å eksistere eller ikke eksistere;
      livsviktig sak;
      liv eller død
      • oppgjøret kan bli et være eller ikke være for norsk jordbruk
  • være til
    finnes, eksistere
  • være ved

Nynorskordboka 31 oppslagsord

forslag 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå tysk; av føreslå

Tyding og bruk

noko som blir føreslått;
Døme
  • leggje fram eit forslag;
  • stemme over eit forslag;
  • kome med eit forslag;
  • eit dårleg forslag;
  • eg har eit betre forslag;
  • det var hennar forslag

forslag 2, føreslag

substantiv inkjekjønn

Opphav

av for- (1

Tyding og bruk

i musikk: innleiande tone føre ein hovudtone

forslag 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

av forslå

Tyding og bruk

Døme
  • det er ikkje forslag i det

tilslutning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det at nokon seier seg samd i ein idé, ei meining, eit forslag eller liknande;
    Døme
    • få tilslutning for ein teori

Faste uttrykk

kaste 2

kasta

verb

Opphav

norrønt kasta

Tyding og bruk

  1. sende noko eller nokon gjennom lufta med handa eller reiskap;
    Døme
    • kaste spyd;
    • dei kasta jord på kista;
    • ho kasta boka i veggen
  2. slengje eller leggje frå seg;
    Døme
    • treet har kasta lauvet;
    • dei kastar saman lauvet i ein dunge;
    • kaste alt ein har i hendene;
    • ho kastar jakka i varmen;
    • han kasta fram eit forslag
  3. gjere brå rørsle
    Døme
    • han kastar med nakken;
    • ho kasta bilen til sides for ikkje køyre på hjorten
  4. Døme
    • ho vart kasta som leiar;
    • du kastar vekk tida;
    • dei kasta alle hemningar
  5. setje not (1 eller line (1, 3) i sjøen
    Døme
    • kaste etter sild;
    • dei kasta etter aure
  6. sende;
    lage
    Døme
    • kaste skugge;
    • lyden vart kasta attende
  7. i overført tyding: sende, overføre, skape
    Døme
    • ho prøver å kaste mistanke på søstera;
    • de kasta tvil over forklaringa
  8. flytte med makt;
    jage ut;
    Døme
    • politiet kasta han i fengsel;
    • familien vart kasta på dør
  9. om dyr: fø for tidleg, abortere
    Døme
    • kua kasta kalven
  10. sy over stoffkant med kastesting

Faste uttrykk

  • kaste auga på
    bli interessert i
    • investorane har kasta auga på Golsfjellet;
    • han kasta auga sine på mediebransjen
  • kaste av seg
    • ta eller slengje av seg;
      kle av seg
      • dei kastar av seg kleda;
      • ho kasta av seg ryggsekken
    • løne seg;
      gje forteneste
      • verksemda kastar lite av seg
    • i overført tyding: gjere seg fri frå
      • dei kasta av seg åket som hadde lege på dei så lenge;
      • han kasta forbanninga av seg;
      • vi har kasta av oss blygselen
  • kaste eit auge på
    sjå snøgt og overflatisk på
    • han kasta eit auge på fotografiet
  • kaste hansken
    utfordre til strid eller debatt
    • ho kasta hansken til dei kommunale styresmaktene
  • kaste inn handkledet
    • i boksing: gje teikn om at boksaren gjev seg, og at kampen må avbrytast
    • gje opp, trekkje seg
      • ministeren måtte kaste inn handkledet etter skandalen
  • kaste jakka
    • ta av seg jakka
    • førebu seg på å ta eit krafttak
  • kaste korta
    • gje opp eit kortspel fordi ein ikkje kan eller vil spele korta ein har;
      slutte å spele
    • i overført tyding: gje opp ei sak, eit standpunkt eller liknande
      • han kasta korta fordi partnaren trekte seg frå samarbeidet
  • kaste lys over
    gjere forståeleg;
    opplyse (3)
    • dokumenta kastar lys over ei ukjend side av historia
  • kaste opp
    • grave ut
      • kaste opp ei grøft
    • spy (2, 1);
      brekke seg
      • han var så nervøs at han kasta opp på scena
  • kaste over
    sy rundt kanten med kastesting
  • kaste på dør
    kaste ut;
    vise bort
    • pressa vart kasta på dør da møtet tok til
  • kaste seg
    slengje eller vri brått på kroppen
    • ho låg og kasta seg i senga heile natta;
    • han kastar seg mot døra;
    • keeperen kasta seg over ballen
  • kaste seg ut/inn i
    begynne å gjere noko med stor begeistring
    • eg kastar meg inn i debatten;
    • han kasta seg ut i leiken
  • kaste seg bort
    gifte seg for tidleg eller med feil person
    • ho kasta seg bort til ein fattiggut;
    • du kan ikkje kaste deg bort til den første og beste
  • kaste seg rundt
    gjere noko med ein gong utan planlegging
    • når sola skin, er det berre å kaste seg rundt og kome seg ut;
    • eg kasta meg rundt og søkte da draumejobben vart lyst ut
  • kome som kasta på
    kome uplanlagd eller utan forvarsel
    • snøen kjem alltid som kasta på dei;
    • at han ynskte skilsmisse, kom som kasta på meg

hoste 2

hosta

verb

Opphav

norrønt hósta

Tyding og bruk

  1. presse luft kraftig og høglydt frå lungene for å fjerne slim, framandlekamar og liknande frå dei nedre luftvegane
    Døme
    • hoste og harke;
    • hoste opp slim;
    • eg hosta heile natta
  2. i overført tyding: gje støytvise og kraftige lydar, ofte som teikn på at noko ikkje fungerer
    Døme
    • motoren hostar og går ujamt

Faste uttrykk

  • hoste opp
    i overført tyding: skaffe til vegar;
    få tak i
    • fotballklubben hosta opp fleire millionar;
    • ho klarte å hoste opp fleire gode forslag

alternativ 2

adjektiv

Uttale

alternˊativ

Opphav

frå mellomalderlatin; sjå alternere

Tyding og bruk

  1. som gjev høve til val mellom to eller fleire vilkår, alternativ (1
    Døme
    • alternative løysingar
    • brukt som adverb:
      • alternativt stemmer eg for forslag 2
  2. som står i motsetnad til det vanlege, vedtekne;
    Døme
    • alternative grupper;
    • alternativ livsstil, skule

Faste uttrykk

  • alternativ medisin
    medisinsk behandling som ikkje er basert på klinisk dokumenetrt forsking; til skilnad frå skulemedisin
  • alternativt jordbruk
    jordbruk der ein ikkje vil bruke kunstgjødsel og kjemiske sprøytemiddel

hoste opp

Tyding og bruk

i overført tyding: skaffe til vegar;
få tak i;
Sjå: hoste
Døme
  • fotballklubben hosta opp fleire millionar;
  • ho klarte å hoste opp fleire gode forslag

nedrøysta

adjektiv

Opphav

etterleddet av røyste

Tyding og bruk

vraka ved røysting
Døme
  • eit nedrøysta forslag;
  • framlegget vart nedrøysta

alvorleg

adjektiv

Uttale

alvoˊrleg

Tyding og bruk

  1. som syner eller uttrykkjer eins sanne, genuine mål eller meining;
    Døme
    • eit alvorleg forslag
    • brukt som adverb:
      • meine det alvorleg;
      • ikkje ta ein alvorleg
  2. Døme
    • ein alvorleg mann;
    • eit alvorleg tema;
    • snakke med alvorleg stemme
    • brukt som adverb:
      • sjå alvorleg på nokon
  3. som kan få store, negative følgjer;
    Døme
    • ein alvorleg sjukdom;
    • ei alvorleg sak;
    • ei alvorleg ulykke
    • brukt som adverb:
      • vere alvorleg skadd
  4. Døme
    • ein alvorleg påstand;
    • gjere ein alvorleg feil;
    • ha alvorlege bekymringar