Avansert søk

4 treff

Bokmålsordboka 0 oppslagsord

Nynorskordboka 4 oppslagsord

forseinking

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å vere forseinka;
Døme
  • det har vore forseinkingar med nattoget;
  • to timars forseinking;
  • forseinkingar i arbeidet;
  • melde om store forseinkingar;
  • eit steinras skaper forseinkingar;
  • ein lyt rekne med forseinkingar i slikt vêr

heft

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • det var mykje heft med den gamle bilen;
    • mykje heft og plunder
  2. Døme
    • murblokker som gjev godt heft for murpuss

hefting

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å hefte eller bli heft;
    Døme
    • heftinga gjorde at dei kom for seint
  2. det å hefte (2, 2) saman ark eller liknande
    Døme
    • feilen oppstod under heftinga av boka
  3. stad der ark i ei bok eller liknande er heft saman
    Døme
    • bladet losna i heftinga

mora

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin ‘opphald, utsetjing’, av morari ‘dryge, stanse’

Tyding og bruk

i jus: forsøming av eller forseinking med å oppfylle føresegner i ein kontrakt til rett tid;
jamfør morarente