Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
53 treff

Bokmålsordboka 27 oppslagsord

forråd

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk, jamfør norrønt forráð ‘råderett’; av for- (1 og råd (1

Betydning og bruk

samlet mengde;
Eksempel
  • ha et stort forråd av mat;
  • ha et forråd av kunnskaper
Artikkelside

forråde

verb

Opphav

fra lavtysk ‘råde falskt’, jamfør norrønt forráða; av for- (2 og rå (5

Betydning og bruk

  1. opptre troløst overfor;
    Eksempel
    • forråde landet sitt;
    • bli forrådt av sin egen bror
  2. gjøre kjent;
    Eksempel
    • øynene forrådte hennes raseri;
    • ikke en mine forrådte hva han tenkte
Artikkelside

uuttømmelig

adjektiv

Betydning og bruk

som ikke går tom eller tar slutt;
Eksempel
  • et uuttømmelig forråd av skjellsord
Artikkelside

ut

adverb

Opphav

norrønt út

Betydning og bruk

  1. brukt for å uttrykke bevegelse eller retning fra innsiden mot utsiden
    Eksempel
    • gå ut av huset;
    • se ut av vinduet;
    • kom deg ut!
    • bryte seg ut av fengsel;
    • bli kastet ut;
    • slå ut vannet i glasset;
    • ta noe ut av kjøleskapet;
    • komme seg ut av vannet;
    • rope ut mot gata;
    • få giften ut av kroppen;
    • ta bestikk ut av skuffen;
    • finne en vei ut;
    • pakke ut en presang
    • brukt som preposisjon:
      • gå ut døra;
      • kikke ut vinduet;
      • smette ut bakveien
  2. brukt for å uttrykke bevegelse eller retning fra et (sentralt) opphavssted
    Eksempel
    • reise ut av landet;
    • ta toget ut av byen;
    • grenene vokser ut fra stammen;
    • reise ut på landet;
    • flytte ut av leiligheten;
    • sende ut brev;
    • drive ut på havet
  3. brukt for å uttrykke at noe gjøres større, lengre eller fyldigere
    Eksempel
    • deigen eser ut;
    • sy ut kjolen;
    • strekke ut armene;
    • brette ut et ark;
    • bygge ut huset;
    • arrangementet trekker ut
  4. brukt for å uttrykke at en gir fra seg (råderett over) noe
    Eksempel
    • låne ut penger;
    • dele ut løpesedler;
    • bli nødt til å punge ut;
    • leie ut en bil
  5. brukt for uttrykke at noe fullføres eller gjøres til det er slutt
    Eksempel
    • lese ut boka;
    • sove ut etter nattevakt;
    • slite seg ut;
    • fylle ut et skjema;
    • drikke ut glasset;
    • holde ut påkjenningene;
    • stå løpet ut;
    • ruste ut et skip;
    • hale ut tiden
    • brukt som preposisjon:
      • bli værende ut året;
      • bli hjemme ut dagen
  6. brukt for å uttrykke at noe blir borte eller til ingenting
    Eksempel
    • dø ut;
    • blåse ut lyset;
    • tiden rant ut;
    • bålet brant ut;
    • flere ord har falt ut av teksten;
    • vannet har tørket ut
  7. brukt for å uttrykke at noe gjøres eller hender i utstrakt grad
    Eksempel
    • tisse seg ut;
    • skitne ut klærne;
    • snakke ut om problemene sine;
    • slite ut klærne;
    • dumme seg ut;
    • drite seg ut
  8. brukt for å uttrykke at noe gjelder det ytre
    Eksempel
    • det ser rart ut;
    • ta seg godt ut
  9. brukt for å uttrykke at noe tas (bort) eller velges fra en mengde, en samling, et materiale, et forråd eller en gruppe
    Eksempel
    • ta ut penger;
    • velge ut en kandidat;
    • melde seg ut av laget;
    • plukke ut varer;
    • skille seg ut i klassen;
    • se seg ut noen nye klær;
    • spilleren ble byttet ut;
    • varen er gått ut av sortimentet;
    • laget er slått ut av cupen
  10. brukt for å uttrykke bevegelse fra hjemmet
    Eksempel
    • blir du med en tur ut?
    • ta en liten tur ut;
    • gå ut og leke;
    • jeg trenger å komme meg mer ut;
    • dra ut for å fiske
  11. brukt for å uttrykke bevegelse til utested eller fest;
    jamfør ute (5)
    Eksempel
    • skal du ut i kveld?
    • vi tenkte oss ut på byen etterpå
  12. brukt for å uttrykke bevegelse til et avgrenset bestemmelsessted
    Eksempel
    • gå ut på balkongen;
    • legge ut på havet;
    • liste seg ut på gulvet;
    • forsvinne ut i skogen;
    • svinge ut på veien;
    • snike seg ut på badet;
    • ambulansen rykket ut til ulykkesstedet
  13. brukt for å uttrykke at noe blir kjent for flere eller for offentligheten
    Eksempel
    • gi ut en bok;
    • komme ut som homofil;
    • gå ut med navnet til offeret;
    • ikke ville ut med noe;
    • nå ut med budskapet;
    • legge ut noe på nettet;
    • legge ut om skilsmissen sin;
    • opplysningene har blitt lekket ut;
    • buse ut med svaret
  14. brukt for å uttrykke at en viss tid har forløpt siden noe begynte
    Eksempel
    • sovne tre minutter ut i filmen;
    • skal vi si at vi snakkes noen dager ut i neste uke?
    • det første målet kom fjorten minutter ut i kampen
  15. brukt for å uttrykke skifte til en ny tilstand, tilværelse eller situasjon
    Eksempel
    • kaste seg ut i noe nytt;
    • bli tvunget ut i arbeidsløshet;
    • gå ut i permisjon

Faste uttrykk

  • dag ut og dag inn
    svært lenge, bestandig
  • fullt ut
    aldeles, fullstendig
  • gå ut
    1. ikke være gyldig lenger;
      overskride, utløpe
      • fristen går ut på mandag;
      • avtalen gikk ut i fjor
    2. dra til utested
      • jeg går som oftest ut i helgene
  • gå ut og inn hos
    være stadig gjest hos (noen)
  • kjenne ut og inn
    ha svært god kjennskap til
  • komme ut av det
    miste sammenhengen;
    miste tråden
    • skuespilleren kom helt ut av det i første akt
  • legge seg ut
    legge på seg
  • ligge rett ut
    ligge helt utstrakt
  • måtte ut med
    måtte betale
    • de måtte ut med et høyt beløp;
    • kommunen må ut med mange millioner for å renovere opp skolen
  • ut av
    brukt for å uttrykke følge eller resultat
    • det kom ikke noe godt ut av den stadige krangelen;
    • gjøre det beste ut av situasjonen
  • ut fra
    brukt for å uttrykke at noe tjener som grunnlag for en tolkning, vurdering eller lignende;
    med utgangspunkt i
    • ut fra det jeg vet, bør det ikke bli noe problem;
    • handle ut fra egeninteresse
  • ut med
    brukt for å uttrykke at noe skal fjernes, erstattes eller tas ut av bruk
    • i morgen er det ut med alt rasket i boden;
    • ut med det gamle og inn med det nye;
    • ut med dere!
  • vite verken ut eller inn
    ikke se noen utvei
Artikkelside

statskasse

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

en stats forråd av kontante penger og andre likvide midler

Faste uttrykk

  • sugerør i statskassa
    god og sikker tilgjengelighet på offentlig pengestøtte
    • organisasjonen har et sugerør i statskassa
Artikkelside

våpenarsenal

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør arsenal

Betydning og bruk

forråd av våpen
Eksempel
  • ha et stort våpenarsenal;
  • utvide våpenarsenalet med atomvåpen
Artikkelside

millionopplag

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

forråd, lager eller tall på eksemplarer som er større enn én million;
stort opplag;
jamfør million- (2)
Eksempel
  • avisen kommer i millionopplag
Artikkelside

råd 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som råd (4

Betydning og bruk

  1. økonomisk evne;
    Eksempel
    • han har god råd etter at han solgte huset;
    • hun har vokst opp i en familie med dårlig råd;
    • jeg har bare råd til den billigste billetten;
    • jeg har ikke sett meg råd til å reise på ferie i år;
    • besteforeldrene har god råd på tid
  2. Eksempel
    • det blir nok en råd;
    • det var ikke annen råd enn å vente
  3. Eksempel
    • det var ikke råd å slippe unna;
    • jeg skal gjøre det så sant det er råd

Faste uttrykk

  • ikke vite sin arme råd
    ikke se noen utvei
  • kommer tid, kommer råd
    det kommer til å løse seg med tiden
Artikkelside

lager

substantiv intetkjønn

Opphav

fra tysk, beslektet med ligge; samme opprinnelse som leir

Betydning og bruk

  1. opplagssted for varer, avling eller lignende
    Eksempel
    • gå og hente noe på lageret;
    • produsere noe for lager
  2. varebeholdning, forråd
    Eksempel
    • ha et lager med hermetikk;
    • selge ut lageret
  3. maskindel som holder en roterende aksling på plass;
    jamfør kulelager

Faste uttrykk

  • ha på lager
    1. ha tilgjengelig på et lager
      • ha kjøtt på lager
    2. sitte inne med og være klar til å hente fram
      • hun hadde alltid en god historie på lager
Artikkelside

krukke

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt krukka, fra lavtysk; eller gammelengelsk

Betydning og bruk

rundt og forholdsvis høyt flatbunnet kar av brent leire, porselen, glass eller lignende
Eksempel
  • en krukke med vann

Faste uttrykk

Artikkelside

Nynorskordboka 26 oppslagsord

forråd

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk, jamfør norrønt forráð ‘rådvelde’; av for- (1 og råd (1

Tyding og bruk

samla mengd;
Døme
  • ha stort forråd av kunnskapar;
  • eit nytt forråd av ord
Artikkelside

forråde

forråda

verb

Opphav

frå lågtysk ‘råde falskt’, jamfør norrønt forráða; av for- (2 og rå (6

Tyding og bruk

  1. opptre trulaust mot;
    Døme
    • forråde fedrelandet;
    • forråde ein ven
  2. gjere kjend;
    Døme
    • forråde seg;
    • smilet forrådde kva ho tenkte på
Artikkelside

ut

adverb

Opphav

norrønt út

Tyding og bruk

  1. brukt for å uttrykkje rørsle eller retning frå innsida mot utsida
    Døme
    • gå ut av huset;
    • bryte seg ut av fengselet;
    • pirke ut ei flis;
    • tømme ut vatnet;
    • sjå ut av vindauget;
    • snu vranga ut;
    • døra slår ut;
    • finne ein veg ut;
    • ta jakka ut av skapet;
    • pakke ut ei gåve
    • brukt som preposisjon:
      • gå ut døra;
      • glo ut vindauget;
      • snike seg ut bakdøra
  2. brukt for å uttrykkje rørsle eller retning frå ein (sentral) opphavsstad
    Døme
    • reise ut av landet;
    • det veks ut greiner frå stamma;
    • flytte ut frå heimen;
    • sende ut brev;
    • drive ut på havet;
    • reise ut på landet
  3. brukt for å uttrykkje at noko blir større, lengre eller fyldigare
    Døme
    • breie seg ut;
    • sy ut buksa;
    • strekkje ut armane;
    • byggje ut huset;
    • foredraget dreg ut
  4. brukt for å uttrykkje at ein gjev frå seg (råderett over) noko
    Døme
    • låne ut pengar;
    • dele ut arv;
    • punge ut;
    • leige ut ein bil
  5. brukt for å uttrykkje at noko blir fullført eller gjort til det er slutt
    Døme
    • lese ut boka;
    • kvile ut etter helga;
    • drikke ut glaset;
    • fylle ut eit skjema;
    • slite ut kleda;
    • møtet varte dagen ut;
    • halde ut
    • brukt som preposisjon:
      • bli verande ut året;
      • bli heime ut dagen
  6. brukt for å uttrykkje at noko blir borte eller til inkjes
    Døme
    • slokne ut;
    • døy ut;
    • blåse ut lyset;
    • vatnet tørka ut
  7. brukt for å uttrykkje at noko skjer i utstrekt grad
    Døme
    • tisse seg ut;
    • snakke ut om problema sine;
    • slite ut kleda;
    • dumme seg ut
  8. brukt for å uttrykkje at noko gjeld det ytre
    Døme
    • dette tek seg godt ut;
    • han seg godt ut
  9. brukt for å uttrykkje at noko blir teke (bort) frå ei mengd, eit forråd, eit materiale, ei samling eller ein krins
    Døme
    • plukke ut varer;
    • skjere ut figurar i tre;
    • velje ut ein kandidat;
    • skilje seg ut i klassa;
    • bryte ut av eit miljø;
    • melde seg ut av laget;
    • bli slått ut av turneringa;
    • byte ut gardinene
  10. brukt for å uttrykkje rørsle frå heimen
    Døme
    • skal vi ta ein tur ut?
    • gå ut og leike;
    • det tok tid å kome seg ut;
    • dra ut for å fiske
  11. brukt for å uttrykkje rørsle til utestad eller fest;
    jamfør ute (5)
    Døme
    • skal de ut i kveld?
    • i morgon har eg tenkt meg ut
  12. brukt for å uttrykkje rørsle til eit avgrensa mål
    Døme
    • gå ut på balkongen;
    • leggje ut på havet;
    • liste seg ut på gangen;
    • forsvinne ut i skogen;
    • svinge ut på vegen
  13. brukt for å uttrykkje at noko blir kjent for fleire eller for allmenta
    Døme
    • gi ut ei bok;
    • kome ut som homofil;
    • gå ut med namnet til offeret;
    • ikkje ville ut med noko;
    • nå ut med bodskapen;
    • leggje ut noko på nettet;
    • leggje ut om privatlivet sitt
  14. brukt for å uttrykkje at ei viss tid har gått sidan noko byrja
    Døme
    • kom lenger ut i veka;
    • det lid ut på dagen;
    • sovne tre minutt ut i føredraget;
    • det første målet kom allereie to minutt ut i kampen
  15. brukt for å uttrykkje skifte til ein ny tilstand eller situasjon
    Døme
    • gå ut i permisjon;
    • kaste seg ut i noko nytt

Faste uttrykk

  • dag ut og dag inn
    svært lenge;
    støtt
  • fullt ut
    aldeles, fullstendig
  • gå ut
    1. ikkje vere gyldig lenger;
      overskride
      • fristen går ut i neste veke;
      • avtala gjekk ut for ei stund sidan
    2. dra til utestad
      • har du planar om å gå ut på byen i kveld?
  • gå ut og inn hos
    vere stadig gjest hos (nokon)
  • kjenne ut og inn
    ha svært god kjennskap til
  • kome ut av det
    miste samanhengen;
    miste tråden
    • midt i talen kom han ut av det
  • leggje seg ut
    leggje på seg
  • liggje rett ut
    vere utstrekt; utmødd; hjelpelaus (på grunn av sjukdom)
  • måtte ut med
    måtte betale
    • dei måtte ut med ein stor sum for å reparere bilen
  • ut av
    brukt for å uttrykkje følgje eller resultat
    • få mykje ut av lite;
    • gjere det beste ut av situasjonen;
    • det kjem ikkje noko godt ut av krangling
  • ut frå
    brukt for å uttrykkje at noko tener som grunnlag for ei tolking, vurdering eller liknande;
    med utgangspunkt i
    • ut frå kva eg veit, kjem ho i kveld;
    • handle ut frå si eiga interesse
  • ut med
    brukt for å uttrykkje at noko skal bli fjerna, erstatta eller teke ut av bruk
    • vi må ut med dei gamle maskinene;
    • i morgon er det ut med skrotet i bua;
    • ut med dykk!
  • vite korkje ut eller inn
    ikkje sjå nokon utveg
Artikkelside

statskasse

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

forråd av kontante pengar og andre likvide midlar som ein stat har til rådvelde

Faste uttrykk

  • sugerøyr i statskassa
    godt og sikkert tilgjenge på offentleg pengestøtte
    • interessegrupper med sugerøyr i statskassa
Artikkelside

våpenarsenal

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør arsenal

Tyding og bruk

forråd av våpen
Døme
  • ha eit enormt våpenarsenal;
  • leggje atomvåpen til våpenarsenalet sitt
Artikkelside

kasse

substantiv hokjønn eller hankjønn

Opphav

gjennom tysk, frå italiensk; av latin capsa, samanheng med capere ‘ta, romme’

Tyding og bruk

  1. (oftast firkanta) behaldar av tre, metall, plast eller liknande av varierande storleik;
    stor øskje
    Døme
    • ei kasse øl;
    • dei pakka bøkene i kasser
  2. noko som minner om forma av ei kasse
    Døme
    • bilen er ei gammal kasse;
    • bydelen er berre store kasser av betong
  3. noko som omgjev eller beskytter noko
  4. rom eller stad for inn- og utbetalingar i butikk, bank, kontor eller liknande
    Døme
    • sitje i kassa
  5. forråd av pengar;
    kassaapparat, pengeskrin
    Døme
    • ho tel opp kassa;
    • dei stal av kassa
  6. middel eller fond for medlemene i ein institusjon eller til samfunnsføremål

Faste uttrykk

  • ebbe i kassa
    lite pengar;
    pengemangel
    • det er ebbe i kassa, så det var ikkje pengar til røyk
  • per/pr. kasse
    1. som har pengar
    2. som føler seg i form;
      som er i orden
      • ho kjenner seg ikkje per kasse i dag;
      • uttalen er ikkje heil per kasse;
      • ho er alltid per kasse når det gjeld mote
  • spytte i kassa
    gje økonomisk støtte;
    spytte i børsa
    • fleire investorar spytta i kassa for å sikre det lokale museet
Artikkelside

millionopplag

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

forråd, lager eller tal på trykte eksemplar som er større enn ein million;
stort opplag;
jamfør million- (2)
Døme
  • avisa kjem i millionopplag
Artikkelside

hjelpekjelde

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. middel, ressurs som hjelper ein til å utføre noko
Artikkelside

råd 1

substantiv hokjønn

Opphav

same opphav som råd (3

Tyding og bruk

  1. økonomisk evne;
    Døme
    • ho tener mykje og har god råd;
    • dei har alltid hatt dårleg råd;
    • eg har ikkje råd til å reise nokon stad;
    • vi tok oss råd til å bu på eit dyrt hotell;
    • firmaet må ha god råd på flinke folk når dei kan seie henne opp
  2. Døme
    • det blir nok ei råd;
    • det var ikkje anna råd enn å vente
  3. Døme
    • det er ikkje råd å sleppe unna;
    • eg kjem så snart råd er
  4. (lege)middel;
    Døme
    • ei god råd mot forkjøling;
    • prøve mange råder
  5. Døme
    • gje ei god råd

Faste uttrykk

  • ikkje vite si arme råd
    ikkje sjå nokon utveg
  • kjem tid, kjem råd
    det kjem til å løyse seg med tida
Artikkelside

lager

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå tysk, samanheng med liggje; same opphav som leir (1 og læger

Tyding og bruk

  1. opplagsstad for varer, avling eller liknande
    Døme
    • gå og hente noko på lageret;
    • produsere noko for lager
  2. forråd, varemengd
    Døme
    • ha eit lager med ost;
    • selje ut lageret
  3. maskindel som held på plass ein roterande aksling;
    jamfør kulelager

Faste uttrykk

  • ha på lager
    1. ha tilgjengeleg på eit lager
      • ha kjøt på lager
    2. sitje inne med og vere klar til å hente fram
      • ho hadde alltid ei god historie på lager
Artikkelside