Bokmålsordboka
utkomme 1
substantiv intetkjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
et utkomme | utkommet | utkommer | utkommautkommene |
Opphav
av utkomme (2 betydning 1 trolig etter tyskBetydning og bruk
Eksempel
- ha et solid utkomme