Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
8 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

forkommen

adjektiv

Betydning og bruk

sterkt medtatt eller utmattet;
redusert
Eksempel
  • de fant henne sulten og forkommen;
  • se blek og forkommen ut
Artikkelside

forkomme

verb

Opphav

fra lavtysk; av for- (2

Betydning og bruk

  1. bli ødelagt;
    gå tapt
  2. bli forkommen eller utmattet;
    gå til grunne
    Eksempel
    • forkommes av nød og elendighet;
    • hun holdt på å forkomme av sult
Artikkelside

forloren

adjektiv

Opphav

av lavtysk vorloren ‘tapt’; samme opprinnelse som forlise

Betydning og bruk

  1. uekte eller ettergjort, særlig i navn på matretter
    Eksempel
    • spise forloren skilpadde
  2. moralsk forkommen, fortapt
    Eksempel
    • den forlorne sønn

Faste uttrykk

  • forlorne egg
    egg som er kokt uten skall, og slik at plommen og hviten ikke blander seg;
    posjerte egg
Artikkelside

lasaron

substantiv hankjønn

Opphav

fra italiensk , opprinnelig ‘fattig, spedalsk person’, av det bibelske navnet Lasarus

Betydning og bruk

fillete, forkommen person;
Artikkelside

forhutlet, forhutla

adjektiv

Opphav

fra tysk , opprinnelig ‘forkludre’

Betydning og bruk

Eksempel
  • en forhutlet skikkelse
Artikkelside

derangert

adjektiv

Betydning og bruk

forkommen, redusert
Eksempel
  • en derangert mannsskikkelse
Artikkelside

elendig

adjektiv

Opphav

fra lavtysk opprinnelig med betydning ‘fra fremmed land’

Betydning og bruk

  1. i svært dårlig tilstand på grunn av fattigdom, ulykke, sorg;
    Eksempel
    • kjenne seg elendig;
    • være syk og elendig;
    • se elendig ut
    • brukt som substantiv:
      • han er talsmann for de elendige
  2. Eksempel
    • huset er i en elendig forfatning;
    • et elendig vær;
    • en elendig skuespiller;
    • elendige forhold
    • brukt som adverb:
      • det stod elendig til
  3. Eksempel
    • din elendige tosk;
    • den elendige bikkja
Artikkelside

Nynorskordboka 1 oppslagsord

forkomen, forkommen

adjektiv

Opphav

samanheng med forkomast

Tyding og bruk

  1. sterkt medteken;
    Døme
    • finne nokon forkomen av svolt;
    • i forkomen tilstand
  2. i beit, rådvill
    Døme
    • vere forkomen for noko
Artikkelside