Bokmålsordboka
forhutlet, forhutla
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| forhutla | forhutla | forhutla | forhutla |
| forhutlet | forhutlet | forhutlete | forhutlete |
Opphav
fra tysk , opprinnelig ‘forkludre’Betydning og bruk
Eksempel
- en forhutlet skikkelse