Bokmålsordboka
tigger
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en tigger | tiggeren | tiggere | tiggerne |
Betydning og bruk
person som tigger eller som lever av å tigge (2)
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en tigger | tiggeren | tiggere | tiggerne |