Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
9 treff

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

folkediktning, folkedikting

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

muntlig overlevert diktning (4) uten kjent forfatter, for eksempel sagn, eventyr, gåter, ordspråk
Eksempel
  • finsk folkediktning;
  • samle inn eksempler på folkediktning
Artikkelside

Nynorskordboka 8 oppslagsord

folkedikting

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

dikting (4) utan kjend forfattar som har levd i munnleg tradisjon, til dømes folkeviser, segner, eventyr, gåter, ordtak
Døme
  • folkedikting og kunstdikting;
  • samle inn døme på folkedikting
Artikkelside

strengeleik

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt strengleikr

Tyding og bruk

  1. strengeinstrument, særleg brukt (i folkedikting) om instrument som harpe, lyre og langeleik
  2. eldre nemning for spel på strengeinstrument
Artikkelside

ven 2

adjektiv

Opphav

norrønt vænn, eigenleg ‘som gjev (god) von’

Tyding og bruk

  1. til dømes i folkedikting: vakker, fager, fin, pen
    Døme
    • ein ven gut;
    • vene blomar, fargar;
    • den venaste møy og gildaste kar
    • i utrop:
      • kjære vene, gjer ikkje det!
  2. om dyr: tam, tyd, spak (2
    Døme
    • fuglen, sauen var heilt ven
Artikkelside

folkloristikk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

studiet av folkekultur og folkeminne som folkedikting, folkemusikk og folketru;
Artikkelside

folkesegn

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Artikkelside

folkedikt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

dikt utan kjend forfattar som har levd gjennom munnleg tradisjon;
jamfør folkedikting
Artikkelside

folkeeventyr

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

eventyr som er folkedikting
Døme
  • norske folkeeventyr;
  • samle folkeeventyr
Artikkelside

kunstdikting

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

dikting av ein namngjeven forfattar (1);
til skilnad frå folkedikting
Artikkelside