Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
333 treff

Bokmålsordboka 158 oppslagsord

fest

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; beslektet med ferie

Betydning og bruk

  1. religiøs høytid
  2. selskapelig sammenkomst, kalas;
    Eksempel
    • vi skal ha en liten fest i kveld;
    • bli invitert på fest;
    • arrangere en fest;
    • til hverdag og fest;
    • rydde opp etter gårsdagens fest;
    • ta seg en fest
  3. Eksempel
    • det er alltid en fest å komme dit
Artikkelside

feste 2

verb

Opphav

norrønt festa

Betydning og bruk

  1. gjøre fast ved å binde, stifte, lime, knytte eller lignende
    Eksempel
    • feste tråden;
    • feste beltet rundt livet;
    • feste søljene på bunaden;
    • de festet lasten godt på lasteplanet
  2. i overført betydning: holde fast;
    Eksempel
    • feste blikket på tavla;
    • feste lit til styret
  3. bygsle (1) tomt eller jord
  4. om eldre forhold: ta i tjeneste;
    Eksempel
    • feste tjenere
  5. om eldre forhold: trolove (seg med);
    jamfør trolove seg
    Eksempel
    • feste en jente

Faste uttrykk

  • feste til/på papiret
    skrive ned
    • han festet opplevelsene sine til papiret;
    • ingenting er festet på papiret
  • feste seg
    ta tjeneste
  • feste seg ved
    legge merke til;
    legge vekt på
Artikkelside

feste 3

verb

Opphav

av fest

Betydning og bruk

holde eller være med på fest (2);
Eksempel
  • de fester svært sjelden;
  • feste hele natta
Artikkelside

tennene i tapetet

Betydning og bruk

(oftest i den uoffisielle formen tenna i tapetet);
full fest;
jamfør hælene i taket;
Se: tapet
Eksempel
  • her blir det dansing på bordene og tenna i tapetet
Artikkelside

full pupp

Betydning og bruk

full styrke;
full fart;
Se: pupp
Eksempel
  • en fest med full pupp og hæla i taket;
  • vi skal gi full pupp fra start til mål
Artikkelside

for alle pengene

Betydning og bruk

brukt for å uttrykke intensitet og entusiasme;
Se: penge
Eksempel
  • fest og moro for alle pengene
Artikkelside

lage i stand

Betydning og bruk

gjøre forberedelser;
stelle i stand;
Se: lage
Eksempel
  • lage i stand til fest;
  • lage i stand et måltid
Artikkelside

miste dyden

Betydning og bruk

Se: dyd
  1. ha samleie for første gang
    Eksempel
    • gå inn for å miste dyden på neste fest
  2. miste uskylden
    Eksempel
    • sporten har mistet dyden etter dopingskandalene
Artikkelside

by inn

Betydning og bruk

invitere;
Se: by
Eksempel
  • by inn til fest
Artikkelside

det søte liv

Betydning og bruk

(etter italiensk la dolce vita) et liv i fest og luksus;
Se: søt
Artikkelside

Nynorskordboka 175 oppslagsord

fest 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt festr; av fast

Tyding og bruk

Artikkelside

fest 2

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt festr; same opphav som fest (1

Tyding og bruk

landtau eller fangline til å feste båt med
Artikkelside

fest 3

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; samanheng med ferie

Tyding og bruk

  1. religiøs høgtid
  2. selskapeleg samkome, kalas;
    Døme
    • gå på fest;
    • invitere heile familien til fest;
    • ta seg ein fest;
    • festen varte til langt på natt
  3. Døme
    • det var ein fest å kome dit;
    • livet med deg er ein fest
Artikkelside

feste 2

festa

verb

Opphav

norrønt festa

Tyding og bruk

  1. gjere fast ved å binde, stifte, lime, knyte eller liknande
    Døme
    • feste båten;
    • feste biletet på veggen;
    • ankeret festa seg ikkje i botnen
  2. i overført tyding: holde fast;
    Døme
    • feste blikket på kvarandre;
    • feste lit til systemet;
    • feste noko i minnet
  3. bygsle (1) tomt eller jord
    Døme
    • feste gard
  4. om eldre forhold: ta i teneste;
  5. om eldre forhold: trulove (seg med);
    jamfør trulove seg
    Døme
    • feste seg;
    • feste ei kvinne

Faste uttrykk

  • feste til/på papiret
    skrive ned
    • han festa tankane sine til papiret;
    • avtalen er festa på papiret
  • feste seg
    ta teneste
  • feste seg ved
    leggje merke til;
    leggje vekt på
Artikkelside

feste 3

festa

verb

Opphav

av fest (3

Tyding og bruk

halde eller vere med på fest (3, 2);
Døme
  • dei festa heile natta;
  • vere fæl til å feste
Artikkelside

selskap

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk, av selle ‘kamerat’, opphavleg ‘samling av kameratar’; jamfør norrønt selskapr

Tyding og bruk

  1. Døme
    • eg såg han i selskap med ein framand mann;
    • kan du halde meg med selskap ei stund?
    • eg er redd tenåringen er komen i dårleg selskap;
    • han fekk seg hund for selskaps skuld
  2. sosial samkome;
    Døme
    • skal du ha selskap på bursdagen din?
    • vi er bedne i selskap neste helg
  3. samling av folk;
    gruppe av menneske
    Døme
    • selskapet sit til bords no
  4. økonomisk verksemd
  5. samskipnad med eit visst føremål;
    Døme
    • eit vitskapleg selskap

Faste uttrykk

  • det gode selskap
    den fornemme og kultiverte delen av samfunnet;
    ei leiande gruppe
    • etter skandalen vart ho kasta ut av det gode selskap
Artikkelside

det søte livet

Tyding og bruk

leve eit liv i fest og luksus;
Sjå: søt
Artikkelside

søt

adjektiv

Opphav

norrønt sǿtr; i tyding 7 etter italiensk la dolce vita

Tyding og bruk

  1. som smaker som sukker, motsett sur (1)
    Døme
    • søte kaker, plommer;
    • safta var litt for søt;
    • søte saker – søtsaker
  2. som ikkje er sur;
    Døme
    • søt mjølk
  3. Døme
    • liggje i sin søtaste søvn;
    • sove søtt
  4. Døme
    • søte ord;
    • eit søtt kyss
  5. Døme
    • ein søt unge;
    • ein søt katt
  6. Døme
    • vere søt mot alle
    • (tilgjort) blid
      • eit søtt smil
    • snill
      • men søte deg, kva er det du gjer!
  7. i uttrykk

Faste uttrykk

  • det søte livet
    (etter italiensk la dolce vita) eit liv i fest og luksus
    • leve det søte livet;
    • draumen om det søte livet
Artikkelside

gallafest

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

fest (3, 2) der gjestene møter i galla (2)
Artikkelside

trøytt

adjektiv

Opphav

norrønt þreyttr; eigenleg perfektum partisipp av trøyte (3

Tyding og bruk

  1. Døme
    • bli trøytt av el. etter turen;
    • trøytt i føtene
  2. Døme
    • bli trøytt etter middagen;
    • di meir ein søv, di trøyttare blir ein
  3. Døme
    • livstrøytt;
    • skuletrøytt;
    • vere trøytt av livet
  4. Døme
    • trøytt arbeid, stemning, fest;
    • ein trøytt type

Faste uttrykk

  • gå trøytt
    bli lei;
    miste interessa
    • dei gjekk trøytte av kvarandre
Artikkelside
Side 1 av 18