Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
5 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

farbror

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

onkel på farssiden;
fars bror
Artikkelside

fetter

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk ‘farbror, fetter, brorsønn’; beslektet med far (1

Betydning og bruk

mannlig søskenbarn
Eksempel
  • fettere og kusiner
Artikkelside

Nynorskordboka 3 oppslagsord

farbror

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

onkel på farssida;
bror til far
Artikkelside

onkel

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin avunculus ‘morbror’

Tyding og bruk

  1. bror eller svoger til far eller mor;
    farbror, morbror
    Døme
    • mor har to brør og far tre, og dei er onklane mine;
    • onkel Pål er gift med farsystera mi
  2. (eldre) mannleg slektning;
    mann som underheld eller leier leik med barn
    Døme
    • ein populær onkel i barnetimen
  3. brukt som nemning for politi
    Døme
    • onkel politi

Faste uttrykk

  • rik onkel
    person, bedrift eller liknande som bidreg til å styrkje økonomien
    • fotballaget treng ein rik onkel
Artikkelside

fetter

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk ‘farbror, fetter, brorson’; samanheng med far (1

Tyding og bruk

mannleg syskenbarn
Døme
  • fetrar og kusiner
Artikkelside