Avansert søk

28 treff

Bokmålsordboka 14 oppslagsord

esel

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom lavtysk, fra latin asinus; jamfør asen

Betydning og bruk

  1. brunt eller grått hovdyr med lange ører, som er mindre enn en hest;
    fellesbetegnelse for villesel og halvesel
    Eksempel
    • sta som et esel;
    • eie fem esler;
    • kan jeg klappe eselet?
  2. dum person
    Eksempel
    • ditt esel!

sta som et esel

Betydning og bruk

som holder svært fast på sin mening eller handlemåte;
Se: sta
Eksempel
  • mor er sta som et esel

sta

adjektiv

Opphav

norrønt staðr; beslektet med stå (3

Betydning og bruk

  1. om trekkdyr: som ikke vil røre seg;
    som ikke vil gå av flekken
    Eksempel
    • den sta hesten nektet å dra lasset;
    • dette eselet er det staeste som fins
  2. om mennesker: som holder fast på sin mening eller handlemåte og ikke vil forandre den;
    Eksempel
    • han er sta og holder på sitt;
    • være sta på noe

Faste uttrykk

  • sta som et esel
    som holder svært fast på sin mening eller handlemåte
    • mor er sta som et esel

skryte

verb

Opphav

av lavtysk schruten ‘snorke, puste’

Betydning og bruk

  1. framheve eller rose, særlig på en overdrevet måte;
    Eksempel
    • skryte av maten;
    • han skryter av rikdommen sin;
    • hun skrøt hemningsløst i sosiale medier
    • brukt som adjektiv:
      • prate på en skrytende måte
  2. om esel: lage høy, skrikende lyd

Faste uttrykk

  • skryte opp
    rose (noen) sterkt (og ufortjent)
    • hun skryter opp kollegaene sine
  • skryte opp i skyene
    framstille svært fordelaktig
    • en konsertarena som artistene skryter opp i skyene
  • skryte på seg
    påstå noe fordelaktig om seg selv
    • selskapet skryter på seg gode resultater

asen

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt asni; av latin asinus

Betydning og bruk

  1. særlig i bibelspråk: esel
  2. som skjellsord: tosk
    Eksempel
    • ditt asen du er!

kløvdyr

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

dyr som brukes til å kløvje
Eksempel
  • esel og muldyr brukes som kløvdyr

donkey

substantiv hankjønn

Uttale

dånˊki

Opphav

av engelsk donkey (engine) ‘esel(maskin)'

Betydning og bruk

en 3

determinativ kvantor

Opphav

samme opphav som en (2

Betydning og bruk

brukt til å nevne et enkelt individ, eksemplar eller lignende
Eksempel
  • ei geit, en katt og et esel;
  • et langt, hvitt hus;
  • løpe som en gal;
  • en ny Ibsen;
  • jeg leter etter en lege

eselfole

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

pakkesel

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

esel brukt til å bære gods

Nynorskordboka 14 oppslagsord

esel

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom lågtysk, frå latin asinus; jamfør asen (1

Tyding og bruk

  1. brunt eller grått hovdyr med lange øyre, som er mindre enn ein hest;
    samnemning for villesel og halvesel
    Døme
    • vere sta som eit esel;
    • ri på eit esel
  2. dum person
    Døme
    • ditt esel!

sta som eit esel

Tyding og bruk

særs sta;
Sjå: sta
Døme
  • far er sta som eit esel

sta

adjektiv

Opphav

norrønt staðr; samanheng med stå (3

Tyding og bruk

  1. om trekkdyr: som ikkje vil røre seg;
    som ikkje vil rikke seg av flekken
    Døme
    • den sta hesten ville ikkje dra lasset;
    • det staaste muleselet i stallen
  2. om menneske: som held fast på meining eller handlemåte, og ikkje vil endre den;
    Døme
    • ho er sta og held på sitt;
    • vere sta på noko

Faste uttrykk

  • sta som eit esel
    særs sta
    • far er sta som eit esel

skryte

skryta

verb

Opphav

av lågtysk schruten ‘snorke, puste’

Tyding og bruk

  1. framheve eller rose, særleg på ein overdriven måte;
    Døme
    • skryte av rikdomen sin;
    • ho skryter av kollegaene sine;
    • han skrytte for å erte henne
    • brukt som adjektiv:
      • skrytande avisoppslag
  2. om esel: lage ein høg, skrikande lyd

Faste uttrykk

  • skryte opp
    rose (nokon) sterkt (og ufortent)
    • han skrytte opp seg sjølv
  • skryte opp i skyene
    framstille svært fordelaktig
    • fiskekakene vart skrytte opp i skyene
  • skryte på seg
    påstå noko fordelaktig om seg sjølv
    • dei skryter på seg ein kunnskap dei umogleg kan ha

donkey

substantiv hankjønn

Uttale

dånˊki

Opphav

av engelsk donkey (engine) ‘esel(maskin)'

Tyding og bruk

eseløyre, eseløyra

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør øyre (2

Tyding og bruk

  1. øyre på esel (1)
  2. bretta hjørne på blad i ei bok
    Døme
    • ei bok med mange eseløyre;
    • han slo opp på sida som var merkt med eseløyret

eselfole

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

unge av esel (1)

pakkesel

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

esel nytta til å bere gods

eselspark

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. spark frå eit esel (1)
  2. hardt spark
  3. simpelt åtak mot nokon som eigenleg er sterkare, men som for augeblinken er forsvarslaus

asen 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt asni; av latin asinus

Tyding og bruk

  1. særleg i bibelspråk: esel
  2. som skjellsord: tosk
    Døme
    • ditt asen du er!