Avansert søk

17 treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

duell

substantiv hankjønn

Opphav

av latin duellum, eldre form av bellum ‘krig’

Betydning og bruk

  1. avtalt våpenkamp mellom to etter bestemte regler
    Eksempel
    • en duell med pistoler;
    • en duell på liv og død;
    • utfordre til duell
  2. i overført betydning: tvekamp, strid (1, konkurranse
    Eksempel
    • en spennende duell;
    • utfallet av duellen er helt uviss

sekundant

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; jamfør sekundere

Betydning og bruk

medhjelper og vitne ved duell (1);
medhjelper ved idrettskonkurranse, debatt eller lignende
Eksempel
  • hun er lagleder og sekundant for den norske troppen i VM

utfordre

verb

Opphav

etter tysk; lavtysk

Betydning og bruk

sterkt oppfordre, uteske, hisse
Eksempel
  • utfordre en (til duell)

Faste uttrykk

  • utfordre skjebnen
    gjøre noe risikabelt

tvekamp

substantiv hankjønn

Opphav

trolig etter tysk

Betydning og bruk

kamp mellom to;

norsk-svensk

adjektiv

Betydning og bruk

felles for Norge og Sverige;
Eksempel
  • norsk-svensk samarbeid;
  • norsk-svensk duell på stafetten

mann-mot-mann-duell

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

duell mellom to personer

utfordrer

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som utfordrer til duell, konkurranse eller lignende

holmgang

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt holmganga femininum

Betydning og bruk

  1. om norrøne forhold: tvekamp som ble utkjempet på en holme eller et avgrenset område
  2. i overført betydning: duell (2)
    Eksempel
    • partilederne møttes til holmgang på tv i går

duellere

verb

Betydning og bruk

delta i duell
Eksempel
  • VM-favorittene må duellere om semifinalebilletten

Nynorskordboka 8 oppslagsord

duell

substantiv hankjønn

Opphav

av latin duellum, eldre form av bellum ‘krig’

Tyding og bruk

  1. avtalt våpenkamp mellom to etter visse reglar
    Døme
    • ein duell på liv og død
  2. i overført tyding: tvikamp, strid (1, konkurranse (1)
    Døme
    • ein spennande duell;
    • duellen mellom to brør

sekundant

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; jamfør sekundere

Tyding og bruk

medhjelpar og vitne i ein duell (1);
medhjelpar i ein idrettskonkurranse, eit ordskifte eller liknande
Døme
  • han er lagleiar og sekundant for det norske VM-laget

utfordre

utfordra

verb

Opphav

etter lågtysk; tysk

Tyding og bruk

oppmode sterkt (ofte: til å gjere det same som ein sjølv), by ut, eggje
Døme
  • utfordre ein til duell, kamp;
  • NN gjev 100 kr og utfordrar andre lærarar

holmgang

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt holmganga f

Tyding og bruk

  1. i norrøn tid: tvikamp som vart utkjempa på ein holme eller eit avgrensa område
  2. i overført tyding: duell
    Døme
    • partileiarane møttest til holmgang på fjernsynet i går

mann-mot-mann-duell

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

duell mellom to personar

tvikamp

substantiv hankjønn

Opphav

truleg etter tysk

Tyding og bruk

kamp mellom to;

direktesend

adjektiv

Tyding og bruk

overført som direktesending
Døme
  • ein direktesend pressekonferanse;
  • ein direktesend kamp frå eliteserien;
  • dei møttest til direktesend tv-duell

duellere

duellera

verb

Tyding og bruk

vere med i ein duell
Døme
  • han vil heller duellere som ein ekte riddar;
  • duellerer om kven som er raskast