Bokmålsordboka
sekundant
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en sekundant | sekundanten | sekundanter | sekundantene |
Opphav
fra latin; se sekundereBetydning og bruk
medhjelper og vitne ved duell;
medhjelper ved idrettskonkurranse, debatt og lignende
Eksempel
- være lagleder og sekundant for den norske troppen i VM