Bokmålsordboka
duellere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å duellere | duellerer | duellerte | har duellert | dueller! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| duellert + substantiv | duellert + substantiv | den/det duellerte + substantiv | duellerte + substantiv | duellerende |
Betydning og bruk
delta i duell
Eksempel
- VM-favorittene må duellere om semifinalebilletten