Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
211 treff

Bokmålsordboka 106 oppslagsord

dom 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dómr, jamfør tysk tun og engelsk do ‘gjøre’; jamfør -dom

Betydning og bruk

  1. endelig avgjørelse av en rettssak
    Eksempel
    • avsi en dom;
    • fengsles uten lov og dom;
    • dommen lyder på to års fengsel;
    • anke en dom;
    • en mild dom
  2. kritisk bedømmelse, vurdering
    Eksempel
    • være hard i sin dom;
    • felle en dom over noen

Faste uttrykk

  • betinget dom
    eldre betegnelse på dom som fullbyrdes bare hvis tiltalte begår en ny forbrytelse;
    dom med fullbyrdingsutsettelse
  • i dyre dommer
    svært dyrt
  • komme opp til doms
    om sak i retten: være klar til domfelling
  • sette seg til doms over
    dømme, fordømme, kritisere
  • ubetinget dom
    i jus: dom som må sones
  • uten lov og dom
    uten rettergang
    • bli fenglet uten lov og dom
Artikkelside

dom 2

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, fra fransk; opprinnelig av latin domus (Dei) ‘(Guds) hus’

Betydning og bruk

Eksempel
  • restaurere fasaden på domen
Artikkelside

gjenopptakelse, gjenopptagelse

substantiv hankjønn

gjenopptaking

substantiv hunkjønn eller hankjønn

gjenopptaing

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å gjenoppta
    Eksempel
    • de fryktet en gjenopptakelse av krigen
  2. i jus: det å behandle en rettskraftig dom på nytt
    Eksempel
    • vi arbeider mot en gjenopptakelse av saken
Artikkelside

frifinnelsesdom, frifinningsdom

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

dom som frifinner en tiltalt
Artikkelside

fullbyrdingsutsettelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

straffedom (1) der deler av straffen utsettes eller faller bort på bestemte vilkår, vanligvis at den tiltalte ikke utfører nye lovbrudd;
jamfør betinget dom
Artikkelside

vilkårsdom

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

straff som bare må sones om den tiltalte gjør nye forbrytelser;
Artikkelside

urettferdig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. ikke i samsvar med rimelig dom, fordeling eller lignende;
    ikke rett og rimelig
    Eksempel
    • en urettferdig dommer;
    • urettferdig fordeling av samfunnsgodene
  2. Eksempel
    • en urettferdig beskyldning
  3. i religiøst språk: syndig, syndefull
    • brukt som substantiv:
      • Gud lar det regne over rettferdige og urettferdige
Artikkelside

suffiks

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin, av suffigere ‘feste noe nedenfor eller bak’

Betydning og bruk

i språkvitenskap: språkelement som kan legges eller er lagt til etter en stamme (1, 5);
Eksempel
  • ‘-dom’, ‘-else’, ‘-het’, ‘-lig’ er vanlige suffikser i norsk
Artikkelside

straffedom

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. dom (1, 1) som fører til straff
  2. tukting eller straff for synd eller misgjerning
    Eksempel
    • en Herrens straffedom
Artikkelside

domfelling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

domfellelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å felle dom (1, 1)
Artikkelside

Nynorskordboka 105 oppslagsord

dom 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dómr, jamfør tysk tun og engelsk do ‘gjere’; jamfør -dom

Tyding og bruk

  1. sluttavgjerd i ei rettssak
    Døme
    • felle ein dom;
    • domen lyder på to års fengsel;
    • dom utan vilkår;
    • ein mild dom;
    • anke ein dom;
    • utan lov og dom
  2. Døme
    • min dom om kunstverket

Faste uttrykk

  • dom på vilkår
  • dom utan vilkår
    dom som må sonast
  • i dyre domar
    svært dyrt
  • kome opp til doms
    om sak for retten: vere klar til domfelling
  • setje seg til doms over
    fordøme, døme, kritisere
  • utan lov og dom
    utan rettargang
    • bli fengsla utan lov og dom
Artikkelside

dom 2

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, frå fransk; opphavleg av latin domus (Dei) ‘(Guds) hus’

Tyding og bruk

Døme
  • restaurere fasaden på domen
Artikkelside

vilkårsbunden dom

Tyding og bruk

dom som berre blir fullbyrda om den dømde gjer nye brotsverk;
Artikkelside

vilkårsbunden

adjektiv

Tyding og bruk

som er eller skjer på visse vilkår

Faste uttrykk

  • vilkårsbunde fengsel
    fengselstraff som berre blir sona om den dømde gjer nye brotsverk
  • vilkårsbunden dom
    dom som berre blir fullbyrda om den dømde gjer nye brotsverk;
    vilkårsdom;
    jamfør fullbyrdingsutsetjing
Artikkelside

forliksråd

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør råd (3

Tyding og bruk

råd (3, 3) som meklar, og i enkelte tilfelle fell dom, i sivile saker
Døme
  • medlemene av forliksrådet;
  • saka vil bli behandla i forliksrådet
Artikkelside

utlegd

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt útlegð; jamfør utlæg

Tyding og bruk

  1. om norrøne forhold: fredløyse
    Døme
    • leve i utlegd
  2. forvising (som dom);
    Døme
    • måtte gå i utlegd
  3. (lengre, påtvinga) utanlandsopphald
    Døme
    • kome heim etter ti års utlegd
Artikkelside

suffiks

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin, av suffigere ‘feste noko nedanfor eller bak’

Tyding og bruk

i språkvitskap: språkelement som kan leggast eller er lagt til etter ei stamme (1, 5);
Døme
  • vanlege avleiingssuffiks i norsk er ‘-dom’, ‘-leik’, ‘-leg’ og ‘-skap’
Artikkelside

mild

adjektiv

Opphav

norrønt mildr

Tyding og bruk

  1. som ikkje er skarp eller sterk i smak, lukt eller oppleving;
    behageleg;
    Døme
    • suppa er mild og rund i smaken;
    • ei såpe med mild lukt;
    • eit mildt vaskemiddel;
    • eit mildt lys
  2. med moderat kraft eller intensitet;
    Døme
    • symptoma var milde;
    • tablettane gjev berre milde biverknader
    • brukt som adverb
      • dette var overraskande, for å seie det mildt;
      • du ser mildt sagt trøytt ut
  3. godlynt, venleg, varsam
    Døme
    • vere mild i blikket;
    • han snakka med mild stemme
  4. skånsam, overberande, ikkje streng
    Døme
    • ein mild dom;
    • ho styrte med mild, men bestemt hand
  5. om vêr, klima: som ikkje er kaldt, men heller ikkje særleg varmt
    Døme
    • mildt vêr;
    • ein mild vind
  6. brukt i utrop
    Døme
    • du milde himmel!
    • milde moses!
    • milde måne!
  7. gjevmild, rundhanda, raus (2, 1)
    Døme
    • donasjon frå ei mild stifting

Faste uttrykk

  • milde gåver
    rause gåver (til velgjerdsføremål)
    • vere avhengig av milde gåver frå private
Artikkelside

straffedom

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. dom (1, 1) som legg straff på nokon
  2. refsing, eller tukting for synd eller misgjerd
    Døme
    • Herrens straffedom
Artikkelside

skilsmisse

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom bokmål, frå dansk; sisteleddet samanheng med norrønt missa ‘tap, sakn’

Tyding og bruk

  1. oppløysing av eit ekteskap (etter løyve frå statsforvaltaren eller ved dom)
    Døme
    • få skilsmisse
  2. Døme
    • ei skilsmisse mellom kyrkja og staten har tvinga seg fram
Artikkelside