Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
89 treff

Bokmålsordboka 52 oppslagsord

dobbelt, dobbel

adjektiv

Opphav

gjennom lavtysk, fra fransk, opprinnelig av latin duplus ‘foldet to ganger, dobbelt så stor’; av duo ‘to’

Betydning og bruk

  1. sammensatt av to like eller lignende deler
    Eksempel
    • dobbelte dører;
    • koffert med dobbelt bunn
    • brukt som adverb:
      • brette arket dobbelt
  2. som kan tolkes på to måter
    Eksempel
    • et begrep med dobbelt betydning
  3. to ganger så mye
    Eksempel
    • en dobbelt glede;
    • dobbelt porsjon;
    • gjøre dobbelt arbeid
    • brukt som adverb:
      • dobbelt ergerlig;
      • dobbelt så stor
    • brukt som substantiv:
      • øk masketallet til det dobbelte
  4. brukt som etterledd i sammensetninger der førsteleddet viser hvor mange ganger noe øker

Faste uttrykk

  • dobbelt bestemmelse
    substantivfrase med både determinativ (1 (bestemmerord) og substantiv i bestemt form
    • ‘dette landet’ har dobbelt bestemmelse
  • dobbelt bokføring
    1. bokføringssystem der hver post blir ført på to steder, en debet- og en kreditside
    2. i overført betydning: det å ikke oppgi reell pengebruk eller komme med usanne opplysninger
  • dobbelt bokholderi
    1. bokføringssystem der hver post blir ført på to steder, både på debet- og kreditsiden
    2. i overført betydning: det å ikke oppgi reell pengebruk eller komme med usanne opplysninger
  • dobbelt konsonant
    to like konsonanter skrevet etter hverandre;
    dobbeltkonsonant
  • dobbelt opp
    to ganger en oppgitt mengde
    • en kan ikke få dobbelt opp av alt
  • dobbelt statsborgerskap
    statsborgerskap som gir rettigheter og forpliktelser i to land eller stater
  • dobbelt/tostavelses tonelag
    intonasjon som går slik som i ordet ‘liket’;
    tonem 2;
    til forskjell fra enkelt/enstavelses tonelag
  • i dobbelt forstand
    med to betydninger
    • hun er musikalsk i dobbelt forstand og har evne både til å lytte og spille selv
  • komme under dobbelt ild
    1. bli beskutt eller angrepet fra to sider
    2. i overført betydning: bli angrepet eller få kritikk fra to kanter
  • se dobbelt
    se to synsbilder av de samme omgivelsene
Artikkelside

enkel

adjektiv

Opphav

fra lavtysk ‘eneste’; beslektet med en (2

Betydning og bruk

  1. som består av én enhet;
    Eksempel
    • enkel tråd;
    • enkle dører
  2. sammensatt av få deler;
    lite innfløkt;
    uten noe ekstra
    Eksempel
    • et enkelt apparat;
    • en enkel melodi;
    • enkel kost;
    • en enkel, men elegant kjole;
    • gjøre det enkelt
    • brukt som adverb:
      • rommet er enkelt møblert
  3. som krever lite;
    Eksempel
    • leve et enkelt liv;
    • enkle mennesker;
    • med enkle midler;
    • ha enkle vaner
  4. lett å forstå, gjøre eller bruke;
    Eksempel
    • en enkel oppgave;
    • maskinen er enkel å betjene;
    • det er enkelt når en kan det;
    • gi en enkel forklaring;
    • finne en enklere løsning
    • brukt som substantiv:
      • å flytte derfra ville være det enkleste

Faste uttrykk

Artikkelside

postbrev

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

frankert, dobbelt brevkort som kan brettes sammen
Eksempel
  • kjøpe gamle postbrev på antikvariat
Artikkelside

yttertelt

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

ytterste lag i telt med dobbelt teltduk
Eksempel
  • ytterteltet er vanntett
Artikkelside

vingepar

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

sett med vinger som stikker ut på hver sin side av for eksempel et insekt eller et fly
Eksempel
  • et insekt med to vingepar;
  • et fly med dobbelt vingepar
Artikkelside

smør

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt smjor, smør

Betydning og bruk

  1. fettstoff som blir utskilt av fløte ved kjerning
    Eksempel
    • en pakke smør;
    • smøre tykt med smør på brødet;
    • spise fisk med smeltet smør på

Faste uttrykk

  • blid som smør
  • ha/tjene til smør på brødet
    ha stor nok inntekt til å klare seg
    • rederne har til smør på brødet;
    • hun vil tjene til smør på brødet i den nye jobben
  • jommen/jammen/jaggu sa jeg smør!
    tvert imot
  • smør på flesk
    unødvendig mye;
    dobbelt opp
    • oppfordringen var smør på flesk
  • som kniv i smør
    enkelt og uten hindringer
    • arbeidet gikk som kniv i smør;
    • han glir forbi motspillerne som kniv i varmt smør
Artikkelside

dobbelt/tostavelses tonelag

Betydning og bruk

intonasjon som går slik som i ordet ‘like’;
til forskjell fra enkelt/enstavelses tonelag;
Artikkelside

dobbeltsyn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

synsforstyrrelse der synsbildet er dobbelt
Artikkelside

dobbelt bokføring

Betydning og bruk

  1. bokføringssystem der hver post blir ført på to steder, en debet- og en kreditside
  2. i overført betydning: det å ikke oppgi reell pengebruk eller komme med usanne opplysninger
Artikkelside

dobbelt bestemmelse

Betydning og bruk

substantivfrase med både determinativ (1 (bestemmerord) og substantiv i bestemt form;
Eksempel
  • ‘dette landet’ har dobbelt bestemmelse
Artikkelside

Nynorskordboka 37 oppslagsord

dobbel, dobbelt

adjektiv

Opphav

gjennom lågtysk, frå fransk, opphavleg av latin duplus ‘tofalda, dobbelt så stor’; av duo ‘to’

Tyding og bruk

  1. samansett av to like eller liknande delar
    Døme
    • doble vindauge;
    • koffert med dobbel botn
    • brukt som adverb
      • brette arket dobbelt
  2. som kan tolkast på to måtar
    Døme
    • eit ord med dobbel tyding
  3. to gonger så mykje
    Døme
    • dobbel pris;
    • ha dobbel glede av noko
    • brukt som adverb
      • dobbelt så stor;
      • vere dobbelt tragisk
    • brukt som substantiv
      • auke talet til det doble
  4. brukt som etterledd i samansetningar der førsteleddet viser kor mange gonger noko er auka

Faste uttrykk

  • dobbel bestemming
    substantivfrase med både determinativ (1 (bestemmarord) og substantiv i bunden form
    • ‘dette landet’ har dobbel bestemming
  • dobbel bokføring
    1. bokføring som går ut på å føre kvar post på to stader, både på debet- og kreditsida
    2. i overført tyding: det å oppgje usanne rekneskapstal eller halde noko skjult
  • dobbel bunden form
  • dobbel konsonant
    to like konsonantar skrivne etter kvarandre;
    dobbelkonsonant
  • dobbel statsborgarskap
    statsborgarskap som gjev rettar og plikter i to land eller statar
  • dobbelt bokhald
    1. bokføring som går ut på at kvar post blir ført to stader, både på debet- og kreditsida
    2. i overført tyding: det å oppgje usanne regnskapstal eller halde noko skjult
  • dobbelt opp
    to gonger ei gjeven mengd
    • dei har dobbelt opp av alt
  • dobbelt tonelag
    tonem 2
    • ‘bonde’ har dobbelt tonelag
  • i dobbel forstand
    med to tydingar
    • korpset må i dobbel forstand vere med på notane
  • kome under dobbel eld
    1. bli skoten på eller overfallen frå to kantar
    2. i overført tyding: bli angripen eller få kritikk frå to kantar
  • sjå dobbelt
    ha to synsbilete av same omgjevnader
Artikkelside

flesk

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt flesk; truleg samanheng med flis (1 , opphavleg ‘noko avskore’

Tyding og bruk

  1. feittlag på dyr eller person
    Døme
    • steikt flesk;
    • skjer kjøt og flesk i skiver og legg dei lagvis i gryta

Faste uttrykk

  • koste flesk
    koste mykje;
    vere dyr
  • selje flesk
    ha underkjolen hengande nedanfor skjørte- eller kjolekanten
  • sitje på flesket
    ha det godt sjølv, utan å bry seg om andre
  • smør på flesk
    unødvendig mykje;
    dobbelt opp
    • informasjonen er smør på flesk
Artikkelside

enkel

adjektiv

Opphav

frå lågtysk ‘einaste’; samanheng med ein (2

Tyding og bruk

  1. som er av éi eining;
    Døme
    • enkle vindauge;
    • enkel vegg;
    • enkel tråd
  2. samansett av få delar;
    lite innfløkt;
    utan noko ekstra
    Døme
    • enkel reiskap;
    • ein enkel melodi;
    • enkel kost;
    • enkel oppbygnad;
    • ein enkel, men elegant kjole;
    • gjere det enkelt
    • brukt som adverb
      • stova er enkelt møblert
  3. som krev lite;
    Døme
    • ha enkle vanar;
    • leve eit enkelt liv;
    • dei er enkle folk
  4. lett å forstå, gjere eller bruke;
    Døme
    • ei enkel oppgåve;
    • dette er enkelt å svare på;
    • kan vi finne ei enklare løysing?
    • brukt som substantiv
      • det er ofte det enklaste som er det beste

Faste uttrykk

Artikkelside

postbrev

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

frankert, dobbelt brevkort ein kan brettast saman
Døme
  • kjøpe gamle postbrev på antikvariat
Artikkelside

så 5, so 3

adverb

Opphav

norrønt svá

Tyding og bruk

  1. brukt om hending eller handling som skjer like etter eller på eit (litt) seinare tidspunkt;
    Døme
    • først stod dei opp, så åt dei frukost;
    • han tok på seg jakke, så skjerf, så hue og vottar;
    • først Berlin, så til Paris;
    • da han kom inn, så ringde telefonen;
    • så ein dag dukka dei opp;
    • så var det det eine, så var det det andre
  2. som ei følgje eller konsekvens av det som kjem før;
    Døme
    • han drog, så var det berre ho igjen;
    • hadde eg pengar, så skulle eg kjøpe ein ny båt;
    • kom hit, så skal du sjå;
    • viss du kjem, så skal eg lage rommet klart til deg;
    • når du ikkje vil, så må du;
    • så er den saka avgjord
  3. i grad eller omfang som blir nemnd eller som går fram av samanhengen
    Døme
    • kjolen er så stor at ho druknar i han;
    • dobbelt så stor som dei andre;
    • så fager og ung han er;
    • nei, så hyggjeleg å sjå dykk;
    • det er ikkje så sikkert;
    • dobbelt så stor;
    • vi treffest ikkje så ofte;
    • han er så redd;
    • ikkje så verst;
    • det er ikkje så nøye;
    • ha det så godt;
    • så lenge du vart
  4. i større grad enn venta
    Døme
    • så dum du er;
    • au, det svir så!
    • kvar har du vore så lenge?
  5. på den eller den måten;
    Døme
    • så skal du gjere;
    • vegen er ikkje så at ein kan køyre;
    • dei seier så;
    • det er ikkje så at vi kan tvinge fram eit møte no
  6. i tillegg;
    Døme
    • grønsaker er godt, og så er det sunt;
    • han er den høgaste i klassa, men så er han jo eldst
  7. som refererer til noko tidlegare;
    dette, slik
    Døme
    • var det så du sa?
    • dei seier så;
    • i så fall;
    • i så tilfelle
  8. brukt i utrop for understreke det som kjem etter
    Døme
    • så, du visste ikkje det?
    • så, det er her de sit?
  9. brukt i utrop for å slå fast at noko er ferdig, avslutta eller liknande;
    Døme
    • så, da var vi ferdige for i dag

Faste uttrykk

  • om så er
    viss det no er slik (som nett nemnd)
    • eg kan gjerne arbeide heile natta, om så er
  • så der
    ikkje særleg bra;
    så som så
    • eksamen gjekk så der
  • så lenge
    1. inntil vidare;
      førebels
      • eg går ut og ventar så lenge
    2. brukt som avskilshelsing når ein snart skal møtast att
      • ha det bra så lenge!
  • så som så
    ikkje særleg bra
    • eksamen gjekk så som så
  • så visst
    utan tvil;
    visseleg
    • han er så visst ingen svindlar;
    • så visst eg vil ta ein kaffi
  • så, så
    brukt for å roe ned eller trøyste
    • så, så, det ordnar seg snart
Artikkelside

yttertelt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

ytste lag i telt med dobbelt teltduk
Døme
  • ytterteltet er vasstett
Artikkelside

vengepar

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

sett med venger som stikk ut på kvar si side av til dømes eit insekt eller eit fly
Døme
  • eit insekt med to vengepar;
  • eit fly med dobbelt vengepar
Artikkelside

tostavingstonelag

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

tonelag som går slik som ordet ‘liket’;
til skilnad frå einstavingstonelag
Døme
  • 'løve' har tostavingstonelag, medan 'løvet' har einstavingstonelag
Artikkelside

dobbelt tonelag

Tyding og bruk

Sjå: dobbel
Døme
  • ‘bonde’ har dobbelt tonelag
Artikkelside

smør på flesk

Tyding og bruk

unødvendig mykje;
dobbelt opp;
Sjå: flesk, smør
Døme
  • informasjonen er smør på flesk
Artikkelside