Artikkelside

Bokmålsordboka

duo

substantiv hankjønn

Bøyingstabell for dette substantivet
entall		flertall
ubestemt form	bestemt form	ubestemt form	bestemt form
en duo	duoen	duoer	duoene

Opphav

fra italiensk; fra latin ‘to’

Betydning og bruk

musikkstykke komponert for eller utført av to musikere;
duett (1)
Eksempel
- de skal synge duo sammen
gruppe av to sangere eller musikere
Eksempel
- de utvider duoen til trio
- - kammerduo
to personer som opererer sammen;
par (1
Eksempel
- duoen satset på veddeløpshester