Avansert søk

21 treff

Bokmålsordboka 11 oppslagsord

brille

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra lavtysk; samme opprinnelse som beryll

Betydning og bruk

  1. særlig i flertall: to slipte brilleglass i innfatning som bæres foran øynene for å bedre synet eller verne øynene
    Eksempel
    • et par briller;
    • bruke briller;
    • glemme brillene
  2. i overført betydning: synsvinkel en ser en sak fra
    Eksempel
    • forstå verden gjennom norske briller;
    • arbeidsforhold som var brutale sett med dagens briller

skjelebrille

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

brille med glass som motvirker skjeling

solbrille

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

brille med fargede glass til vern mot sterkt sollys

lorgnett

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk ‘liten kikkert’, av lorgner ‘holde øye med’

Betydning og bruk

brille uten stenger som en fester med en klemme over neseryggen

hornbrille

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

brille med innfatning av horn (2) eller hornaktig materiale

lesebrille

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

brille (1) som gjør at en ser bedre på nært hold, og som brukes til lesing

hørebrille

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

brille med høreapparat innebygd i brillestengene

brilleinnfatning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

innfatning på brille

beryll

substantiv hankjønn

Uttale

berylˊl

Opphav

gjennom gresk, fra et indisk språk; samme opprinnelse som brille

Betydning og bruk

berylliumholdig mineral;
grønnlig edelstein av visse arter

snøbrille

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

brille som slutter tett inntil rundt øynene og beskytter mot snøfokk

Nynorskordboka 10 oppslagsord

brille

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk; same opphav som beryll

Tyding og bruk

  1. særleg i fleirtal: to slipte brilleglas i innfatning som ein kan bere framfor auga, og som anten betrar synet til brukaren eller vernar auga
    Døme
    • eit par briller;
    • bruke briller
  2. i overført tyding: synsvinkel som ein ser ei sak frå
    Døme
    • sjå verda gjennom andre sine briller;
    • bli kjent med fortida gjennom moderne briller;
    • studere kunst med politiske briller

hornbrille

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

brille med innfatning av horn (2) eller hornaktig materiale

høyrebrille

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

brille med høyreapparat innebygd i brillestengene

nattbrille

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

brille med glas som forsterkar det vesle av lys som finst når det er mørkt ute

beryll

substantiv hankjønn

Uttale

berylˊl

Opphav

gjennom gresk frå eit indisk språk; same opphav som brille

Tyding og bruk

mineral som inneheld beryllium;
grøn edelstein av visse slag

glasauge, glasauga

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. kunstig auge (av glas)
  2. kvitvore auge (hos pattedyr) der regnbogehinna manglar pigment
  3. Døme
    • ta på seg glasauga sine

brilleinnfatning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

innfatning på brille

lorgnett

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk ‘liten kikert’, av lorgner ‘halde auge med’

Tyding og bruk

brille utan stenger som ein festar med ei klemme over naseryggen

skjeglebrille

substantiv hokjønn

Opphav

av skjegle (1

Tyding og bruk

brille med glas som motverkar skjegling

lesebrille

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

brille (1) som gjer at ein ser betre på nært hald, og som blir brukt til lesing