Avansert søk

8 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

blaff 1

substantiv hankjønn

Opphav

trolig samme opprinnelse som blaff (2

Faste uttrykk

  • gi blaffen i
    ikke bry seg om eller ta hensyn til
    • gi blaffen i forbudet;
    • gi blanke blaffen i vedtaket;
    • hun gir fullstendig blaffen

blaff 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av blaffe

Betydning og bruk

  1. kortvarig oppblussing av ild
  2. kort, svakt vindpust
  3. kortvarig bedring eller forandring
    Eksempel
    • et blaff i konjunkturene;
    • et kort blaff av håp;
    • at hun vant rennet, var bare et blaff

blaffe

verb

Opphav

fra lavtysk; lydord

Betydning og bruk

  1. om ild, lys: lyse opp;
  2. om flagg, seil og lignende: slå i lufta, flagre, vifte
    Eksempel
    • det blaffer i gardinene

gi blaffen i

Betydning og bruk

ikke bry seg om eller ta hensyn til;
Se: blaff, gi
Eksempel
  • gi blaffen i forbudet;
  • gi blanke blaffen i vedtaket;
  • hun gir fullstendig blaffen

Nynorskordboka 4 oppslagsord

blaff 1

substantiv hankjønn

Opphav

truleg same opphav som blaff (2

Faste uttrykk

  • gje blaffen i
    vere likeglad med
    • gje blaffen i politikk;
    • gje blanke blaffen i vedtaket;
    • ho gav blaffen

blaff 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

av blaffe

Tyding og bruk

  1. stuttvarig opploging av eld
  2. stutt, veik vindgust
    Døme
    • eit lite blaff i segla
  3. stuttvarig betring eller endring
    Døme
    • eit blaff i konjunkturane;
    • at ho vann rennet, var vel berre eit blaff;
    • den store interessa er ikkje berre eit blaff

blaffe

blaffa

verb

Opphav

frå lågtysk; lydord

Tyding og bruk

  1. om eld, lys: blakre, loge opp
    Døme
    • lampa blaffar opp
  2. om flagg, segl og liknande: slå i lufta, flagre, vifte

gje blaffen i

Tyding og bruk

vere likeglad med;
Sjå: blaff, gje
Døme
  • gje blaffen i politikk;
  • gje blanke blaffen i vedtaket;
  • ho gav blaffen