Avansert søk

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

betuttet, betutta

adjektiv

Uttale

betutˊtet eller betutˊta

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

forfjamset, paff (

Eksempel

spillerne var noe betuttet etter nederlaget

Nynorskordboka 0 oppslagsord