Avansert søk

49 treff

Bokmålsordboka 37 oppslagsord

berømt

adjektiv

Uttale

berømˊt

Betydning og bruk

  1. kjent i vide kretser
    Eksempel
    • være, bli berømt for noe;
    • vidt berømt;
    • en berømt kunstner, bygning
  2. Eksempel
    • den berømte turen

berømme

verb

Uttale

berømˊme

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

Eksempel
  • berømme utsikten;
  • han berømmet (henne for) hennes gode smak

svinge 2

verb

Opphav

fra tysk; samme opprinnelse som svinge (1

Betydning og bruk

  1. bevege noe i bue
    Eksempel
    • svinge sverdet;
    • hun svingte øksa;
    • han svinger armene langs siden
  2. føre noe i en ny retning;
    endre retning;
    snu, dreie, vende
    Eksempel
    • svinge båten rundt;
    • båten svingte rundt neset;
    • bilen svingte opp foran døra;
    • svinge rundt på hælen;
    • svinge på rattet
  3. bevege seg fram og tilbake
    Eksempel
    • pendelen svinger;
    • grenene svingte i vinden
  4. veksle mellom ulike tilstander;
    Eksempel
    • prisene svingte sterkt;
    • svinge mellom håp og fortvilelse;
    • folkemeningen svinger igjen
    • brukt som adjektiv:
      • svingende priser;
      • svingende humør
  5. om musikk: ha rytmisk driv
    Eksempel
    • bandet fikk det til å svinge;
    • musikken svinger til tider riktig bra
    • brukt som adjektiv:
      • svingende jazz;
      • svingende pianospill
  6. i overført betydning: være preget av driv og intensitet
    Eksempel
    • en roman det svinger skikkelig av
  7. brukt i ed
    Eksempel
    • ha deg ut, for svingende!

Faste uttrykk

  • svinge seg
    • dreie seg rundt;
      danse
      • svinge seg i dansen
    • slenge seg i en bue
      • svinge seg fra gren til gren;
      • svinge seg over gjerdet
    • bukte seg;
      gå i svinger
      • stien svinger seg oppover mot fjellet
  • svinge seg opp
    komme seg opp i en høyere posisjon
    • svinge seg opp til velstand;
    • hun har svingt seg opp til å bli en berømt regissør

stor

adjektiv

Opphav

norrønt stórr

Betydning og bruk

  1. motsatt liten;
    svær, av betydelig omfang
    Eksempel
    • en stor flokk, familie;
    • gjøre store øyneav forundring, redsel og lignende;
    • et stort hjertegodt, varmt;
    • et stort smilbredt;
    • de største landene i verden;
    • i de større kommunenetemmelig store;
    • en stor by;
    • være stor for alderen;
    • vokse seg stor og sterk;
    • store hus
    • som substantiv:
  2. Eksempel
    • gjøre noen en stor tjeneste;
    • subst: kjøpe inn i stort;
    • i stor målestokk;
    • en større lekkasjetemmelig stor;
    • stor forskjell;
    • en stor del av innbyggerne;
    • tjene store penger;
    • Norge har vært en stor eksportør av tørrfisk;
    • en stor bedrift
    • viktig, vesentlig
      • bruke store ordsterke;
      • (ikke) ha store tanker om noe(n)høye;
      • med største fornøyelse;
      • en stor glede, sorg;
      • arbeide for større rettferdighet;
      • i store trekk;
      • trekke opp de store linjene;
      • en stor dag;
      • det store spørsmål er...;
      • tidens store politiske spørsmål
    • som adverb:
      • dominere stort;
      • glede seg stort over, til noe
    • ved angivelse av beløp, mål, vekt:
      • hvor stor ble fangsten?
      • huset er 104 m2 stort;
      • et beløp, stort kr 45 000,-
    • med nektelse:
      • han kan ikke være stort over 20 år;
      • ikke se stort annet enn svarte skogen;
      • ikke spise stort;
      • det var ikke (noe) større med snø
  3. i musikk:
  4. som har høy (sosial) stilling
    Eksempel
    • han er blitt en stor mann
    • berømt, dyktig
      • en av våre største skuespillere;
      • det blir nok noe stort av henne;
      • en stor vitenskapsmann, forfatter, idrettsmann
  5. Eksempel
    • holde en stor middag, et stort selskap;
    • (ikke) være stort vant
    • ikke smålig
      • være stor nok til å innrømme en feil;
      • se stort på det
    • ordentlig, riktig
      • du er en stor tosk, en stor unge
    • full, hel (1
      • i det store og hele;
      • det store tomrom;
      • den store kjærligheten
    • god
      • du store Gud, kineser, min

Faste uttrykk

  • store og små
    voksne og barn
  • store oktav
    oktav (2) under lille oktav og to oktaver under enstrøken oktav
  • være stor i kjeften
    bruke sterke ord;
    være skrytete
  • være stor på det
    være kry eller overlegen

stjerne

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt stjarna; beslektet med astronom og stella betydning 4 fra engelsk

Betydning og bruk

  1. fjernt himmellegeme som er synlig som en lysende prikk
    Eksempel
    • fiksstjerne, morgenstjerne;
    • en klar himmel med millioner av stjerner;
    • i vest blinket en stor stjerne;
    • være født under en lykkelig stjerneetter den oppfatning at stjernenes stilling i det øyeblikk et menneske ble født, var bestemmende for dets skjebne
    • noe som står lysende for ens tanke
      • tenne håpets stjerne
  2. lysende, flimrende glimt
    Eksempel
    • få et slag så en ser stjerner
  3. noe som ligner en stjerne (1)
    Eksempel
    • et juletre med stjerne i toppen;
    • et ord merket med stjerne;
    • en hest med stjerne i panna;
    • campingplassen har tre stjernerbrukt for å angi en bestemt standard ; jamfør -stjerners
  4. berømt person
    Eksempel
    • en stjerne på vitenskapens himmel;
    • en ny stjerne i langrennssporet;
    • filmstjerne, idrettsstjerne, popstjerne
  5. i sammensetninger i dyre- og plantenavn:
    Eksempel
    • sjøstjerne, gullstjerne, skogstjerne

Faste uttrykk

  • ha en høy stjerne
    være godt likt;
    stå høyt i kurs
    • hun har en høy stjerne hos ledelsen
  • stå skrevet i stjernene
    være bestemt av skjebnen

navn

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt nafn

Betydning og bruk

  1. ord som noen eller noe kalles ved, og som skiller ut et bestemt individ eller eksemplar fra en større gruppe (for eksempel personnavn, stedsnavn) eller knytter det nevnte til en bestemt klasse eller art (for eksempel plantenavn, stoffnavn)
    Eksempel
    • fyll inn navn, adresse og telefonnummer;
    • en kvinne ved navn Anne Haug;
    • mange har to navn som etternavn;
    • oppgi fullt navn;
    • jeg har glemt navnet på hotellet;
    • som artist går hun under navnet Victoria;
    • plantearten fikk navn etter oppdageren;
    • hunden lyder navnet Fido;
    • merke matboksen med navn;
    • sette regningen på firmaets navn;
    • reservasjonen på hotellet ble gjort i min kones navn
  2. navn (1) eller ord for karakteristikk som noen eller noe får i tillegg til sitt egentlige navn;
    Eksempel
    • navnet de ropte, såret henne utrolig
  3. navn (1) i skriftlig form, digitalt eller håndskrevet, som uttrykk for godkjenning eller autorisasjon;
    Eksempel
    • sette navnet sitt under et dokument;
    • navnet hans står på kontrakten, så da gjelder avtalen
  4. Eksempel
    • forretningen har et godt navn;
    • miste sitt gode navn og rykte

Faste uttrykk

  • få et navn
    bli kjent, berømt
    • forfatteren har fått et stort navn internasjonalt
  • gå under navnet/navn av
    bli kalt
    • bygget går under navnet Diamanten;
    • en mann som går under navn av Hippien
  • i noens/noes navn
    • på vegne av noen eller noe;
      med den myndighet eller posisjon som er gitt av noen eller noe
      • i Guds navn døper jeg deg;
      • i kongens navn befaler vi deg;
      • gripe inn i lovens navn;
      • si noe i sannhetens navn
    • brukt i forsterkende uttrykk
      • men i himmelens navn, gjør leksene nå!
      • i all verdens navn!
  • i navnet
    tilsynelatende;
    på papiret
    • selv om han er fengslet, er han fremdeles leder i navnet
  • kalle/nevne noe ved dets rette navn
    si sin mening rett ut
    • la oss kalle fredsplanen ved dens rette navn: en ren okkupasjon;
    • han var ikke redd for å nevne noe ved dets rette navn
  • kjenne noen/noe på navn
    vite navnet på noen eller noe, uten å vite mye om det nevnte
    • jeg kjenner byen på navn, men er usikker på hvor i Spania den ligger;
    • de kjente henne bare på navn
  • mer i navnet enn i gavnet
    mer i ord enn i handling
    • være leder mer i navnet enn i gavnet
  • navnet skjemmer ingen
    det er ikke navnet, men handlingene en gjør, som bringer skam

natt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt nátt eller nótt

Betydning og bruk

  1. del av døgnet da det er mørkt
    Eksempel
    • natta faller på;
    • klokka tre i natt;
    • de er så forskjellige som natt og dag;
    • natt til fredag skal det bli varmt;
    • om natta må lillebror ofte tisse;
    • midt på svarte natta skjedde det
  2. brukt i hilsen før leggetid
    Eksempel
    • god natt!
    • si god natt, og så må du legge deg
  3. arbeidstid om natta
    Eksempel
    • han skal jobbe natt den neste uka

Faste uttrykk

  • bort i/borti natta
    meningsløst, helt galt, absurd
    • svaret er helt bort i natta;
    • kompensasjonen var borti natta
  • gjøre natt til dag
    arbeide eller være oppe om natta
  • i natt
    nå i natt, natt til i dag eller natt til i morgen
  • natt og dag
    døgnet rundt; hele tiden
  • natters tider
    om natta
  • over natta
    • hele natta
      • la deigen stå i kjøleskapet over natta
    • plutselig, uten videre
      • konserten gjorde dem berømt over natta;
      • bransjen lar seg ikke endre sånn over natta
  • til natta
    førstkommende natt
    • til natta skal vi fly til Marokko
  • ved natt
    om natta, ved nattestid
    • oppleve storbyen ved natt

hjemme, heime 1

adverb

Opphav

norrønt heima

Betydning og bruk

  1. i hjemmet;
    på hjemstedet;
    der en bor
    Eksempel
    • holde seg hjemme;
    • er du hjemme i morgen kveld?
    • om jeg bare var vel hjemme igjen;
    • bo hjemme hos foreldrene;
    • borte bra, men hjemme best
  2. i hjemlandet
    Eksempel
    • han var hjemme en snartur fra USA;
    • være berømt både ute og hjemme
  3. brukt som substantiv: ens hjemsted
    Eksempel
    • den gamle duken minner om hjemme

Faste uttrykk

  • føle seg hjemme
    • finne seg vel til rette
    • være fortrolig med;
      beherske
      • han føler seg ikke hjemme i norsk litteratur
  • høre hjemme
    • ha sitt hjem, hjemsted; høre til
      • bandet hører hjemme i Oslo
    • ha plassen sin;
      passe inn
      • oppførsel som ikke hører hjemme noen steder;
      • det hører ingen steder hjemme
  • treffe noen hjemme
    falle i smak hos noen
    • poplåter som traff publikum hjemme
  • være hjemme i
    være fortrolig med;
    beherske
    • det fremmede språket jeg kjenner, men ikke er hjemme i

 2

verb

Opphav

norrønt

Betydning og bruk

  1. motta, bli gitt, skaffe seg, komme til å ha
    Eksempel
    • få brev;
    • han får svar i morgen;
    • hun fikk besøk;
    • de har fått mye fisk;
    • katalog fås ved inngangen;
    • det produktet er ikke lenger å få;
    • få en vare i bytte mot en tjeneste;
    • få anledning til;
    • få bruk for;
    • få barn;
    • få tenner;
    • få nye venner;
    • få seg utdanning;
    • når vi får bedre råd, skal vi kjøpe nytt hus;
    • hun fikk det slik som hun ville
  2. pådra seg, utsettes for
    Eksempel
    • få lungebetennelse;
    • få vondt i ryggen;
    • få ballen i hodet;
    • få straff;
    • nå har jeg fått nok!
  3. oppnå mulighet eller tillatelse til;
    være forunt
    Eksempel
    • får jeg komme?
    • få se!
    • hunden får ikke lov til å gå løs;
    • jeg spurte, men fikk ikke lov;
    • få hvile;
    • om vi får leve så lenge;
    • vi skal få det så bra
  4. komme til å
    Eksempel
    • den som lever, får se
  5. greie eller slumpe til å gjøre, oppnå, fullføre, gjennomføre, forårsake, bevirke
    Eksempel
    • få saken ut av verden;
    • få ferdig brevet;
    • få motoren i gang;
    • få liv i;
    • motoren får maskinen til å gå;
    • klovnen fikk alle til å le;
    • få greie på;
    • få ned maten;
    • få opp døra;
    • få av seg støvlene
  6. være nødt til, måtte, burde
    Eksempel
    • jeg får vel forsøke, da;
    • han fikk pent vente
  7. måtte, kunne
    Eksempel
    • du får hilse!
    • det får være til en annen gang;
    • vi får vel gå;
    • det får være grenser

Faste uttrykk

  • få bukt med
    få has på;
    overvinne
    • bukt med en sykdom
  • få for seg
    tenke den tanken (at ...);
    innbille seg (at ...)
    • min sønn har fått det for seg at han skal bli berømt arkeolog
  • få fra
    advare noen mot å gjøre noe;
    frarå
    • de fikk ham fra beslutningen om å skille seg
  • få/ha fram
    uttrykke, si
    • streve med å få fram ordene;
    • få fram et viktig budskap;
    • hun vil ha fram et poeng
  • få igjen
    bli gitt noe som en følge av noe en har gjort
    • dette krever nok litt større innsats enn det jeg får igjen;
    • bare vent, du skal nok få igjen for at du ødela kvelden for alle!
  • få noe på noen
    ha bevis mot noen
    • de fikk ingenting på den tiltalte
  • få så ørene flagrer
    bli kraftig irettesatt;
    få sterk kritikk
  • få til
    greie, lykkes med, oppnå
  • få tilbake
    bli gitt noe i retur
    • kan jeg få tilbake boka som du lånte?
    • noe bør man få tilbake etter en slik innsats

bryte

verb

Opphav

norrønt brjóta

Betydning og bruk

  1. få til å briste med bøying og trykk;
    rive av;
    slite løs;
    Eksempel
    • bryte en bit av brødet;
    • bryte lin
  2. arbeide opp;
    få fram;
    Eksempel
    • bryte malm;
    • bryte jord
  3. om sjø: komme som brenninger (2
    Eksempel
    • bølgene bryter mot land;
    • sjøen brøt over skjærene
  4. Eksempel
    • moloen bryter bølgene
  5. drive med bryting (3)
    Eksempel
    • han skal bryte i 85-kilosklassen
  6. få til å avvike fra noe
    Eksempel
    • linsen bryter lysstrålene
  7. få noe til å stanse;
    gjøre slutt på noe
    Eksempel
    • bryte med det bestående;
    • bryte tausheten;
    • bryte en telefonsamtale;
    • favoritten brøt løpet
  8. la være å oppfylle eller etterkomme
    Eksempel
    • bryte helgefreden;
    • bryte et løfte;
    • bryte loven;
    • bryte en avtale;
    • hun har brutt en regel
  9. Eksempel
    • bryte koden

Faste uttrykk

  • bryte av
    • knekke eller brekke av
      • bryte av en kvist
    • avbryte
      • TV-serien blir brutt av når spenningen er på topp
  • bryte fram
    komme til syne
    • dagen var i ferd med å bryte fram
  • bryte gjennom
    • komme fram;
      bli synlig
      • sola var i ferd med å bryte gjennom skylaget
    • slå igjennom;
      bli berømt
      • han brøt gjennom med særegne sanger
  • bryte håndbak
    utføre styrkeprøve der det gjelder å presse motstanderens håndbak i bordplata
  • bryte inn
    avbryte
    • hun brøt inn i samtalen
  • bryte løs
    begynne plutselig og voldsomt
    • uværet brøt løs
  • bryte med
    • se bort fra;
      ignorere
      • bryte med god forvaltningspraksis
    • slutte å ha forbindelse med noe eller noen;
      avslutte et vennskap eller kjærlighetsforhold
      • han valgte å bryte med gjengmiljøet
  • bryte ned
    • rive over ende
      • de hadde brutt ned gjerdet
    • løse opp
      • bryte ned fett
    • svekke, ødelegge
      • bryte ned motstanden
  • bryte opp
    • åpne med makt
      • bryte opp en dør
    • dra av sted
      • han brøt opp fra hjembygda
  • bryte over tvert
    brått avslutte noe og dra
    • han brøt over tvert med familien
  • bryte på
    snakke (et språk) med aksent
    • han brøt på amerikansk
  • bryte sammen
    • gå i stykker;
      briste
      • tribunen brøt sammen under vekten
    • uttrykke sterke følelser
      • hun brøt sammen i latter
    • bli avbrutt
      • forhandlingen har brutt sammen;
      • all kommunikasjon brøt sammen under uværet
  • bryte seg fram
    trenge seg fram med makt
    • bryte seg fram i det politiske landskapet
  • bryte seg gjennom
    trenge gjennom
    • bryte seg gjennom politisperringer
  • bryte seg inn
    ta seg ulovlig inn ved å ødelegge lås eller lignende
    • bryte seg inn i leiligheten
  • bryte ut
    • gi uttrykk for følelser
      • de brøt ut i latter
    • bli synlig;
      gjøre seg gjeldende
      • eksemen bryter ut;
      • det brøt ut streik
    • komme seg ut av
      • bryte ut av ekteskapet

Nynorskordboka 12 oppslagsord

berømt

adjektiv

Uttale

berømˊt

Opphav

frå bokmål; opphavleg perfektum partisipp av lågtysk beromen ‘rose’

Tyding og bruk

kjend i vide krinsar;
Døme
  • ein berømt person;
  • vere berømt for noko

natt

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt nátt eller nótt

Tyding og bruk

  1. del av døgnet da det er mørkt
    Døme
    • klokka tre i natt;
    • dei er så ulike som natt og dag;
    • natt til fredag skal det snø;
    • om natta vaknar ofte litlebror;
    • midt på svarte natta hende det
  2. brukt i helsing før leggjetid
    Døme
    • god natt!
    • sei god natt, og så kan du leggje deg
  3. arbeidstid om natta
    Døme
    • ho jobbar mest natt eller kveldsskift

Faste uttrykk

  • bort i/borti natta
    meiningslaust, heilt gale, absurd
    • resultatet var heilt bort i natta;
    • prisane er borti natta
  • gjere natt til dag
    arbeide eller vere oppe om natta
  • i natt
    no i natt, natt til i dag, natt til i morgon
  • natt og dag
    døgnet rundt; heile tida
  • nattars tider
    om natta
  • over natta
    • heile natta
      • la deigen stå i kjøleskapet over natta
    • brått, utan vidare
      • artisten vart berømt over natta;
      • ei slik endring skjer ikkje over natta
  • til/åt natta
    natta som kjem
    • vi reiser med tog til natta;
    • det vart kaldt åt natta
  • ved natt
    om natta, ved nattetid
    • dei ville oppleve Paris ved natt

dag

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dagr; samanheng med døgn

Tyding og bruk

  1. del av døgnet da det er lyst
    Døme
    • dag og natt;
    • dagen gryr;
    • langt på dag;
    • han kom utpå dagen
  2. brukt i helsing
    Døme
    • god dag!
    • ha ein fin dag!
  3. Døme
    • arbeide full dag;
    • vere ferdig for dagen
  4. døgn som tidsrom
    Døme
    • ein dags tid;
    • om 14 dagar;
    • året har 365 dagar
  5. døgn som tidspunkt;
    dato
    Døme
    • kva for dag har vi i dag?
    • tredje dag jul;
    • til lykke med dagen!
    • ord for dagen
  6. brukt om ubestemt fastsetjing av tid
    Døme
    • frå den dagen;
    • ein svart dag;
    • ein dag hende det
  7. tid nett no
    Døme
    • enno i dag;
    • ungdomen av i dag;
    • dagens problem
  8. i fleirtal: brukt om tidbolk
    Døme
    • i dei dagar;
    • i gamle dagar;
    • han har gode dagar;
    • huset har sett betre dagar
  9. i fleirtal: liv, levetid
    Døme
    • ho er blitt berømt på sine gamle dagar
  10. brukt som etterledd i fleirtal i nemning på arrangement, tilskiping som varer to dagar eller meir
    Døme
    • Olavsdagane

Faste uttrykk

  • all sin dag
    all si tid;
    heile livet
    • han var stokk konservativ all sin dag
  • dags dato
    i dag
    • per dags dato;
    • til dags dato har det ikkje hendt;
    • avtalen gjeld frå dags dato
  • den dag i dag
    ennå
    • kva som skjedde med han, veit ho ikkje den dag i dag
  • ein av dagane
    med det første;
    snart
    • restlageret kjem til å bli seld ut ein av dagane
  • gje ein god dag i
    ikkje bry seg om;
    gje blaffen i
    • han gav ein god dag i arbeidet sitt
  • ha dagen
    vere heldig;
    lykkast
    • for å vinne, må ein ha dagen
  • her ein dag
    nyleg
    • han ringde henne her ein dag
  • i alle dagar
    brukt i uttrykk for undring
    • i alle dagar, kva er dette for noko?
    • kva i alle dagar skulle dei gjere no?
    • kvifor i alle dagar skulle vi gjere det?
  • i desse dagar
    no, kva dag som helst
  • klart som dagen
    innlysande
    • no minnest eg alt klart som dagen
  • kome for dagen
    bli funnen eller kjend
    • eit stort arkiv har kome for dagen
  • leggje for dagen
    vise
    • studentane har lagt for dagen ei stor interesse
  • no om dagen
    no for tida
  • no til dags
    no for tida
  • opp i dagen
    • på jordyta;
      synberr
      • plastleidninga ligg opp i dagen
    • tydeleg, klart fram
      • løyndomane kjem opp i dagen
  • sjå dagen
    bli til
    • damelaget såg dagen i 2010
  • sjå dagens lys
    • bli fødd
    • bli til røyndom;
      bli skapt
      • jazzfestivalen såg dagens lys i 1964
  • ta av dage
    drepe
  • vere dags for
    vere tid for eller på tide med
  • år og dag
    lang tid
    • det er år og dag sidan eg såg han

verdsberømt

adjektiv

Tyding og bruk

berømt i heile verda
Døme
  • ein verdsberømt operasongar

paradeseng

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

seng med liket av ein berømt person som blir vist fram offentleg;

over natta

Tyding og bruk

Sjå: natt
  1. heile natta
    Døme
    • la deigen stå i kjøleskapet over natta
  2. brått, utan vidare
    Døme
    • artisten vart berømt over natta;
    • ei slik endring skjer ikkje over natta

lit de parade

substantiv hankjønn

Uttale

lidøparadˊd

Opphav

frå fransk ‘paradeseng’

Tyding og bruk

seng med liket av ein berømt person som blir vist fram for offentlegheita;
Døme
  • liggje på lit de parade

namngjeten

adjektiv

Opphav

etterleddet av norrønt getinn, av geta ‘nemne, omtale’

Tyding og bruk

Døme
  • eit namngjete menneske;
  • bli namngjeten for noko

filmstjerne

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

berømt filmskodespelar;
jamfør stjerne (5)

celebritet, selebritet

substantiv hankjønn

Uttale

selebriteˊt

Opphav

frå fransk

Tyding og bruk

berømt person
Døme
  • få besøk av ein celebritet