Nynorskordboka
berømt
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| berømt | berømt | berømte | berømte |
Uttale
berømˊtOpphav
frå bokmål; opphavleg perfektum partisipp av lågtysk beromen ‘rose’Tyding og bruk
Døme
- ein berømt person;
- vere berømt for noko